Ernas dårlige sex-råd

LEDER: Erna Solbergs oppfordring om mer sengehygge er jo generelt anbefalelsesverdig, men ikke nødvendigvis for å lage flere barn, skriver sjefredaktør Bjørn G. Sæbø.

«Ligg dokker sammen og gjorr nokke!» var bergensordfører Harry Hansens oppskrift da Bergen stagnerte i folketall og så ut til å bli forbivokst av Trondheim. Selv om det ikke er trønderne som er problemet denne gangen, ser statsminister Erna Solberg ut til å ha adoptert sitt bysbarns oppskrift for befolkningsøkning. 

Erna Solbergs oppfordring om mer sengehygge er jo generelt anbefalelsesverdig, men ikke nødvendigvis for å lage flere barn. Statsministerbudskapet i nyttårstalen er at flere barn er nødvendige for å sikre velferdsstaten. Befolkningsøkning skaper nye skatteytere som igjen kan dele på det spleiselaget eldreomsorg, sykehus, skoler og barnehager utgjør. Denne «sannheten» kommer med en del modifikasjoner. Den forestående «eldrebølgen» er som kjent senvirkningen av babyboomen like etter 2. verdenskrig, og tjener med andre ord som et godt eksempel på plutselig befolkningsøkning ved hjelp av naturlige metoder. 

Å bykse opp i sengen for å følge Erna Solbergs og Harry Hansens oppfordringer kan selvsagt dra opp befolkningssnittet, men vil også gi store utgifter fram til eventuelle barn blir gamle nok til å betale skatt. Den aldrende befolkningen skyldes også bedre helse, bedre omsorg, bedre kosthold og røykekutt – utviklingstrekk som selvsagt er ønskede. Årsaker til at færre nordmenn fødes skyldes kanskje kjente demografiske trekk som kvinners økte utdanning og deltakelse i yrkeslivet. Og da er tukling med permisjonsordninger ett av de sikreste prevensjonsmidlene som finnes.

Bak Ernas retorikk henger «sannheten» om at Norge er i ferd med å bli fattig, til tross for at staten er grunnrik med over 8000 milliarder kroner på bok. Velferdsstaten er et politisk valg og ikke et spørsmål om å hive seg til køys for å lage flere skattebetalere. Vi har råd til velferden – så sant alle som kan blir med på å dele regningen.