Nyheter

Ergrer seg over Vy og Equinor

Språkrådet har blitt stemplet som både sidrumpa og gammeldags, men nå har de fått dokumentert støtte i folket: ja, vi får høy puls av navn som Vy, Equinor og OsloMet.

Hvem: Åse Wetås, direktør i Språkrådet.

Hvorfor: Ny undersøkelse viser at Språkrådet har bred støtte i folket.

Dere lanserte en undersøkelse denne uka som viser at folk flest er enig i Språkrådets råd når det gjelder noen av de mest omdiskuterte navnebyttene de siste årene. Hvilke tanker gjør du deg om det?

– Vi skal sørge for at den norske språkpolitikken virker i hele samfunnet. Særlig i Staten. Det er et bredt flertall i Stortinget som står bak denne språkpolitikken, og folk flest slutter opp om det. Samtidig mente vi det var nødvendig å gjøre den undersøkelsen for å få klarhet i om vi har den støtten i folket. Under debatten om en del profilerte navneendringer dukket det opp påstander om at Språkrådet er gammeldagse og sidrumpa. Det bekrefter folk i denne undersøkelsen at vi ikke er.

Hva er kjernen i norsk språkpolitikk?

– Det er at norsk skal være et samfunnsbærende språk. Det betyr at alt som foregår av stort og smått i Norge skal vi kunne snakke om på norsk.

Fikk du med deg denne?:Vy stuper på omdømmemåling etter navneskiftet

Hvilke navneendringer de siste årene er det Språkrådet har reagert mest på.

– Det har vært et konglomerat av statlige virksomheter, og noen halvstatlige virksomheter som har skiftet navn. Det er også en rekke kommuner og fylker som har slått seg sammen og fått nye navn. Vi har gitt råd uten å bli lyttet til. Det er totaliteten her vi reagerer på.

Hvorfor er Viken og Vestland dårlige navn på nye regioner?

– Fordi navneverket er vår felles kulturelle eiendom og kulturhistorie. Når vi ikke lenger bruker tradisjonelle landskapsnavn, er det dårlig forvaltning av vår felles kulturarv.

Hvilket navneskifte er det du personlig har reagert mest på?

– Som byråkrat i staten prøver jeg være opptatt av å understreke at vi er valgt til å forvalte en språklov og at vi ikke agerer på bakgrunn av følelser. Så er jeg utdannet språkforsker, og selvsagt opptatt av den kulturelle verdien som ligger i språk. Da synes jeg selvfølgelig at det er ergerlig når det tas valg som strider mot norske språkregler.

Jeg hører jo på dialekten din at du er fra Rogaland. Hvordan klinger navnet Equinor i øret ditt?

– Jeg skulle ønske selskapet valgte et annet navn. Vi argumenterte for at et så stort norsk industriflaggskip burde velge et norsk navn, og spre norsk språklig selvtillit ut i verden. Skandinavia har ganske høy status internasjonalt, og vi ser jo at skandinaviske IKEA bruker svensk på sine produkter, og det fungerer godt.

Hvorfor vekker språk så sterke følelser hos oss?

– Det handler om identitet. Det er få ting som er så viktig for identiteten vår som språket. Noe av det første vi gjør når vi møter en ny person er å lytte på dialekten til vedkommende og spør hvor de er vokst opp. Navn er en annen del av språket – som i likhet med dialekt, vi forbinder sterkt til identitet. Språk og identitet er uløselig knyttet sammen. Vi er heldige i Norge som kan bruke dialekten vår uten å tilpasse oss for å bli forstått. Vi hører dialekter fra hele Norge fra Stortingets talerstol, og fra nyhetsoppleserne.

Les også:Folket og Språkrådet

Men på tross av at dere har store deler av det norske folk i ryggen, har altså ikke Språkrådets råd blitt lyttet til i mange av de mest omdiskuterte navneskiftene de siste årene. Hva skal dere gjøre med det?

– Vi er i dialog med Kulturdepartementet om dette. De jobber nå med en ny språklov som etter planen skal ut på høring til høsten. Der håper vi det ligger noen tydeligere fullmakter til Språkrådet. Det viktigste er at det der tydelig signaliseres at alle statlige organer har et ansvar for å følge språkloven. Alle departementer, alle etater. Så er det viktig å huske på at hvis Språkrådet mister pondus når det gjelder råd til navneskifte, så blir vi fort ikke lyttet til i andre spørsmål heller.

På hvilken måte vil dere ha tydeligere fullmakter?

– Vi vil få tydeliggjort for hele staten at språkloven er sektorovergripende.

Nå er du på vei til sommerferie. Klarer du koble helt av?

– Jeg ferierer alltid i Danmark, og på den måten får jeg et møte med et annet nordisk språk. Jeg tar altså ikke helt fri, selv om det er herlig å få kommet seg litt ut av byen for å få litt vind i håret og saltlukt i nesa.

Les flere lørdagsintervjuer her:

Mer fra Dagsavisen