«Er vi gode nok?»

KRONIKK: I dag har vi et samfunn der reglene for å passe inn blir stadig strengere. Sosiale medier er med på å gjøre rommet for det normale smalere, og hyller det polerte og perfekte.

Rogalandsavis

Av: Birgitte Dambo, sosialantropolog

Inkluderings-kompetanse er i vinden som aldri før. I 2018 skal «alle» ha en inkluderingskonferanse. Inkludering er løsningen på problemstillinger innen idretten, i arbeidslivet, innen sikkerhet og beredskap, innen integreringsarbeid, rustematikk og ungdomsarbeid. Alle skal inkluderes. Lokalt, regionalt og nasjonalt. Men hvordan lykkes vi med inkludering?

Både erfaring og forskning viser hvor viktig det er at mennesker ikke faller utenfor samfunnet, klassen, vennegjengen og familien. Men hvorfor faller folk utenfor? Vi mennesker klassifiserer oss enten som en del av gruppen eller utenfor gruppen. Sosiologen Durkheim fant ut av dette for over 100 år siden. Vi benytter smak og sosiale markører for å vise folk rundt oss at vi enten er innafor eller utenfor et fellesskap, en gruppe en klasse. Oss og dem. Stigmatisering henger tett sammen med sosial ekskludering. Ifølge den canadiske samfunnsforskeren Goffman, diskvalifiserer og stempler vi både enkeltpersoner og grupper fra samfunnet vår. I dag har vi et samfunn der reglene for å passe inn blir stadig strengere. Sosiale medier er med på å gjøre rommet for det normale smalere, og hyller det polerte og perfekte. 

Få familier jeg kjenner til har aldri kjent rusproblematikk på kroppen. Selv har jeg også mange års erfaring som pårørende, og vet hvor tøft det er når en familie rammes av rus og psykiske lidelser. I skammen som pårørende får en ofte en følelse av at man er annerledes, og at «ingen andre» familier har det på samme måte. Men faktisk er det mye vanligere med rusproblematikk og psykiske utfordringer enn man får inntrykk av.

Ifølge Folkehelseinstituttet blir mellom en av tre og to av tre rammet. Mange unge med psykiske utfordringer opplever samtidig problemer med rus. Se på Avicii. På overflaten en suksessfull og vellykket musiker. Men livet til Tim Bergling var så vanskelig at han til slutt valgte å ta sitt eget liv. Det viser mot at familien til Avicii sto fram og fortalte at mannen som kunne tjene seks millioner på en kveld, hadde store psykiske problemer. Ikke engang Avicii hadde funnet svarene på de store spørsmålene: Hva er meningen med livet? Hva er lykke? Psykiske helseutfordringer kan ramme alle, selv om man gjennom sosiale medier ser ut til å være «vellykket» og «perfekt».

Vi vet at dersom man får utfordringer, er det helt avgjørende hvem en har rundt seg og hvilket støtteapparat som finnes. De som opplever at de har gode, trygge mennesker rundt seg har mye større sjanse for å bli friske. Gode relasjoner som er bygget på tillit er helt vesentlig. Det gjør veien tilbake livet lettere å ha folk rundt seg, og sjansen for å falle utenfor reduseres. Forskning viser at de som har gode relasjoner og bruker tid på familie og venner føler seg mer lykkelige og har bedre livskvalitet. 

Vi vet at rus og vold går i arv og vi vet at fattigdom øker sjansene for rus og vold i en familie. Vi vet også at fattigdom er med på å skape utenforskap blant barn og unge i Norge. Stavanger kommune kommer på førsteplass når det gjelder sosiale forskjeller.   Barn i familier med lav inntekt får ikke de samme mulighetene til å delta på sosiale arenaer og går glipp av viktig sosial og emosjonell læring. 

De blir ikke lært opp i de samme sosiale kodene og taper på det. For noen innebærer utenforskap alvorlig omsorgssvikt, slik som Angelica i Valdres. For andre betyr utenforskap at de ikke får mulighet til å reise på sommerferie. 

Oprah Winfrey har gjennomført over 35.000 TV-intervjuer med både helt ordinære mennesker og de største kjendiser. Når kameraene slås av spør alle sammen det samme spørsmålet er «Was that OK?». Oprah har sett at alle, enten du er alenemor, heter Beyoncé eller Tom Cruise, trenger bekreftelse. «Ser du meg? Forstår du hva jeg mener?». 

For å inkludere må vi våge å fokusere på det gode i menneskene vi har rundt oss. Også de som skiller seg ut, og er annerledes enn oss selv. Vi må være modige, og bryte gamle mønstre. Vi må motsette oss stigmatisering og forhåndsdømming av mennesker vi møter. «Alle er mer enn det du ser». Hvis vi skal lage et tiltak for unge med utfordringer må vi inkludere de unge selv i utformingen av tilbudet. Vi må våge å drømme om en framtid der alle har en venn. Vi må våge å lage en framtid som handler om å skape, og ikke reparere. Hvis vi har med oss i tankene at alle mennesker har en historie, og alle mennesker er interessante og har noe å gi, er vi god vei. Vi må tørre å utfordre og sprenge grensene for det «perfekte» og «normale». På en måte er dette det letteste, men samtidig også det vanskeligste: Å begynne med oss selv. 

Tall fra Island viser at det er fullt mulig å lykkes med å redusere kriminalitet og rusbruk blant unge. Oppskriften er noe så overkommelig som tettere bånd mellom foreldre og skole. For å lykkes med dette kreves mer ressurser til skolene og arbeid med barn og unge. Men minst like viktig er innsatsen til foreldrene. Foreldre må ikke være naive, men våge å se. Betydningen av å tilbringe tid sammen med barna, viktigheten av å kjenne deres venner og snakke om deres liv er uvurderlig.

Det vil utvilsomt gi stor samfunnsøkonomisk avkastning å bruke mer penger og tid på ungdom. Dette er dyrt, men utenforskap så mye mer.