Navn i nyhetene

Er forberedt på bråk

NAVN I NYHETENE: Elisabeth Faret (51)

Hva: Næringssjef i Rogaland fylkeskommune. Ny administrerende direktør i Studentsamskipnaden i Stavanger fra 1. juli. Bred leder-, markeds- og politisk-erfaring. Forbundsstyremedlem i Hockeyforbundet fra 2011 til 2017. Leder valgkomite Rogaland idrettskrets. Gift. To gutter og en bonusdatter.

– Du ble nylig innstilt som 1. visepresident i NIF. Det er et tungt verv?
– Ja. Det er det! Det kom litt som en overraskelse. Det er hockeyen som har innstilt meg. Jeg har tidligere hatt tunge verv der blant annet som leder i Viking og kretsen. Men det er spesielt at jeg ble innstilt. Jeg hopper i det.

– Hvorfor er du lysten på å ha dette vervet?
– Det er veldig gøy med idrettspolitikk. Det engasjerer veldig mange uten at det er politisk partivalg.

– Hva er forskjellen på 1. visepresident og 2. visepresident?
– Det er en del ting du skal gjøre i disse vervene. Kun presidenten har heltidsoppgaver. Her blir det delte oppdrag ettersom visepresidentene har vanlige jobber utenom. Så er det jeg som vil overta som idrettspresident om noe skjer med presidenten.

– Forventer du å bli valgt greit inn, eller venter du demokratisk spetakkel og benkeforslag på Idrettstinget i mai med en Tom Tvedt som kanskje stiller?
– Jeg kjenner Tom godt og jobbet mye med ham gjennom fylket og Greater Stavanger. Men jeg har vært med på dette før. Vi har hatt det i Hockeforbundet. I sånne verv kan slikt skje. Jeg har også vært benkeforslag selv som styremedlem i Hockeyforbundet. Da tapte jeg med fire stemmer.

– Hvordan fungerer en prosess som denne? Drives det valgkamp og lobbes på bakrommet – eller foregår det stille og rolig?
– Det snakkes uten tvil på bakrommet. Men nå er det stille. Det som skjer må skje i hemmelighet.

– Hva blir viktigst for norsk idrett i de fire neste årene etter alt bråket rundt reiseregninger og åpenhet som har vært i Tvedt-æraen?
– Det blir å ta hevd igjen på den norske idrettsmodellen. Vi har en helt unik posisjon der i verdenssammenheng. Ingen andre har denne profilen. Vi må reise kjerringa. Det vi har her er idrett for alle. Uten at du må være rik eller å ha spesielle kjennskap. Så skal vi skape tillit til at idretten er ren og god.

– Du har en krevende jobb og skal snart skifte til en annen krevende jobb. Hvordan får du tiden til å strekke til?
– Jeg skjønner ikke helt hvorfor alle lurer på det. Jeg har gjort dette hele livet mitt og hatt slike verv på si. Det er ikke uvanlig. Idrettspolitikk er hobbyen min. Jeg vasker klær, lager mat og vasker hjemme. Ellers gjør mannen min det meste. Jeg slipper å bruke lørdagene på Ikea.

– Hvordan havnet du inn i hockeymiljøet i Stavanger og hvor lenge har du vært en del av det?
– Da vi giftet oss forlangte mannen min tre ting; To gutter i rask rekkefølge, de skulle spille hockey – og så ville jeg aldri komme nord for Trondheim. Jeg har levert på alle de tre. Vi er fortsatt gift. Det ble raskt naturlig å engasjere meg som hockeymor. Min eldste spiller collegehockey i USA. Jeg havnet inn i styret til Viking etter et par år og ble leder der etter to år til. Totalt har jeg 16 år i styre og stell i hockeyen i Stavanger. Jeg har gjort alt utenom å spille selv.

– Hvilken bok har betydd mest for deg?
– Jeg kan knapt navnene på forfattere, men har alltid en krimroman liggende. Jeg leser mye. Mellom alle politiske dokumenter må jeg ha noe lett. Da blir det krimromaner.

– Hva gjør deg lykkelig?
– Mannen min!

– Hvem var din barndomshelt?
– Ingen spesielle.

– Hva misliker du mest ved deg selv?
– Jeg prater for fort. Slik at folk ikke får med seg hva jeg sier.

– Hva gjør du når du skeier ut?
– Da drikker jeg masse rødvin på hjemmebane.

– Hva er du villig til å gå idemonstrasjonstog mot?
– Nedleggelse av oljeindustrien.

– Er det noe du angrer på?
– Nei. Ikke på noe. Glad jeg var ung da vi ikke hadde mobiler.

– Hvem ville du helst stått fast i heisen med?
– Per Harald. Mannen min. Da kunne jeg blitt så sint jeg bare ville. Han tåler meg. Jeg blir fryktelig utålmodig.

Mer fra Dagsavisen