– Vi kjenner alle noen som er mye alene, og like sikkert flere som ofte er ensomme. Men vi snakker ikke så mye om dette, skriver Arnt-Heikki Steinbakk (Ap). Foto: NTB scanpix

Ensomhet – den nye folkesykdommen?

KRONIKK: Mange føler seg alene midt iblant oss uten å bli lagt merke til.

Tekst: Arnt-Heikki Steinbakk, fraksjonsleder kommunalstyret for levekår, Arbeiderpartiet

Julehøytiden er over for denne gang, og for det store flertall av befolkningen har julen vært en familiefest med opplevelse av nærhet og omsorg. Vi koser oss sammen med familien og gode venner, og opplever viktigheten av å være en del av et større fellesskap hvor ensomhet virker fjernt og uvirkelig.  

Men mange rundt oss er ifølge Statistisk sentralbyrå plaget av ensomhet. A-magasinet/Aftenposten forteller at om lag 1,1 millioner nordmenn rammes av dette. Videre viser tallene at 280 000 personer ofte kjenner på ensomhet kontinuerlig og vedvarende, og at om lag 70 000 opplever at de også er isolerte. I Danmark har man gjort tilsvarende undersøkelser som peker i samme retning. Fellesnevneren er at mange mennesker føler seg ensomme midt iblant oss uten å bli lagt spesielt merke til. 

Det er dramatiske tall når rundt en femtedel av befolkningen sier de er plaget av ensomhet, med andre ord en uønsket opplevelse av å være alene. Det bør vi gjøre noe med før denne potensielt nye folkesykdommen får overtaket.

Vi kjenner alle noen som er mye alene, og like sikkert flere som ofte er ensomme. Men vi snakker ikke så mye om dette, trolig fordi det oppleves som skam- og tabubelagt. Samfunnsbeskrivelsen i reklame og media preges i stor grad av glade, unge og lovende mennesker, de som har framtiden foran seg, god jobb og som tilsynelatende lykkes i det meste. I dette bildet er det ikke likefram å snakke om ensomhet og opplevelsen av å være glemt av storsamfunnet, enten man er ung eller gammel. For alle lag av befolkningen rammes av ensomhet.

Den kjente politiker og psykiater Astrid Nøklebye Heiberg fortalte på fjorårets Mental Helse-konferanse blant annet om eldre ensomme menn som preger selvmordsstatistikken. Dette er et dystert signal om en del av samfunnsutviklingen som vi lett vender det døve øret til – eldre enslige menn og kvinner som etter endt yrkeskarriere – og som i mange tilfeller også opplever å miste sin ektefelle – plutselig sitter alene uten venner og familie rundt seg. Heiberg snakket også om etableringen av Folkebevegelse for et aldersvennlig samfunn hvor formålet er å skape alliansepartnere som ser utfordringene knyttet til eldrebølgen og verdien av å tenke nytt om eldre som ressurs. Et mål med prosjektet er å skape nye møteplasser mellom generasjoner. Dette er et godt og viktig initiativ.

I Danmark har en rekke frivillige organisasjoner og kommuner gått sammen om Folkebevelgelsen mot ensomhet som skal forebygge og bekjempe ensomhet gjennom en rekke konkrete tiltak, som for eksempel Danmark spiser sammen, og blant organisasjonene som deltar er Ældre Sagen. Det pekes på at uønsket ensomhet kan gi store negative konsekvenser når den biter seg fast over tid og blir langvarig, når ensomhet begrenser folks hverdag, og man endrer atferd ved at det blir vanskeligere å være sammen med andre fordi man mister troen på at man har noe å tilby andre mennesker. Med andre ord, ensomhet ødelegger ikke bare livskvaliteten men kan også være direkte skadelig for folkehelsen.

Hva kan så den enkelte av oss bidra med til å forebygge og bekjempe egen og andres ensomhet? Den enkelte som opplever ensomhet bør starte med å innrømme overfor seg selv at man er ensom. Prøver man så å åpne opp for verden rundt seg, eksempelvis ved å invitere på en kopp kaffe – gjerne en nabo, en tidligere kollega eller en venn fra svunne tider – kan det første skrittet ut av ensomheten være tatt. 

Vi som ønsker å engasjere oss aktivt for å hjelpe andre ut av ensomheten kan bidra på flere måter, enten man er ungdom, i yrkesaktiv alder eller pensjonist. Flere jeg kjenner er besøkskontakt i fengsel, noen engasjerer seg i annet frivillig arbeid gjennom våre Frivillighetssentraler, eller bidrar på annen måte gjennom aktiv kontakt med andre mennesker. Det er også de som velger å engasjere seg politisk, selv i moden alder. Uansett interesser og bakgrunn – det er aldri for seint å prøve noen nytt, og i Stavanger er mulighetene mange.

Kanskje er det på høy tid å starte en folkebevegelse mot ensomhet også i Stavanger, hvor vi på en mer synlig og systematisk måte setter i gang tiltak og mobiliserer storsamfunnet i kampen mot dette uønskede fenomenet. Arbeiderpartiet vil ta et slikt initiativ gjennom politiske organer i Stavanger og håper dette får bred støtte hos alle partier, organisasjoner og privatpersoner som kan og ønsker å bidra.