Knuser Hordaland på landslagsstatistikk

En oversikt over antallet landslagsdebutanter fordelt per fylke de siste ti årene som fotballkanalen.com har laget viser at kun Oslo (23) slår Rogaland (15) i det å produsere spillere til det norske A-landslaget.

– Jeg synes det er fantastisk å se disse tallene, og det er en veldig god bekreftelse for oss at systemet vårt fungerer. Alle 15 har vært gjennom våre systemer, og har tatt steget til A-landslaget på forskjellige måter. Det er viktig for å få dagens talenter å forstå at alt er mulig selv om du ikke er med på aldersbestemte landslag, og at det er flere måter du kan nå opp til landslaget, sier Roar Wold i NFF Rogaland til RA.

LES OGSÅ: Brann-treneren: – Det behøver ikke være et blaff

Referansespillere viktig

Han er kretsansvarlig for spillerutviklingen i Rogaland og synes tallene er interessante.

– Vi har mange gode utviklingsmiljøer i Rogaland, både på bredde- og toppnivå. I tillegg favner miljøene godt geografisk, med klubber som Egersund i sør, Bryne på Jæren og Viking og Sandnes Ulf sentralt pluss Haugesund som gjør en veldig god jobb i nordfylket. Samarbeidet mellom de ulike utviklingsmiljøene på topp og breddesiden og inn mot oss i kretsen tror jeg er en faktor som gjør at vi får fram så mange spillere, sier han.

Wold trekker også fram at både klubbene og kretsen er flinke til å legge til rette både for dem som er tidlig gode, og de som kommer til etter hvert.

– Du har spillere som er veldig gode i tidlig alder og går gjennom hele landslagsskolen med alle landslag, men så har du også de som ikke slår gjennom før de kanskje er 19–20 år. Birger Meling er et eksempel på det, og for oss er det viktig at vi har plass til begge deler og eksempler på at begge utviklingsveier kan føre til en toppklubb og plass på landslaget, sier Wold og fortsetter:

– Jeg tror det er ekstremt viktig at vi har referansespillere som viser at det er mulig. Med Valon og Veton Berisha har vi detaljerte treningsdagbøker som viser hvordan de har jobbet, hva de har gjort og hva som kreves over tid. Du har spillere som Martin Samuelsen og Birger Meling som kan fortelle alt om treningsinnsats, vilje og den indre motivasjonen som trengs, og det er veldig viktig å ha lokale spillere å se opp til, sier Wold som skryter av toppklubbenes evne og vilje til å satse på lokale spillere.

Sterk fotballkultur

Mats Ullereng er toppspillerutvikler i Viking, som de siste årene har satset mye lokalt.

– Det er ikke ett fasitsvar på hvorfor Rogaland har produsert så mange landslagsspillere, men det er en sterk fotballkultur i Rogaland. Det er veldig høy fotballinteresse, flere klubber med gode utviklingsmiljøer som driver godt og mange klubber med gode fasiliteter og treningsmuligheter for de spillerne som vil satse, sier han.

Ullereng drar også fram en faktor han mener mange kanskje ikke tenker over.

– Jeg tror ikke du skal undervurdere effekten det milde klimaet har og muligheten det ga spillerne i fylket her til å trene året rundt på gode underlag utendørs, forteller han.

Selv om mange av de lokale på landslaget har vært innom Viking på veien, sier Ullereng at det overhodet ikke bare Viking som skal ha æren for det.

– For oss handler det om å legge forholdene til rette med en god struktur, en sterk metodikk og høy nok kompetanse i egen klubb. Men like viktig som det vi gjør hos oss er det som skjer i andre klubber i regionen. Det er like viktig for oss å dele vår kompetanse med de andre klubbene, slik at kvaliteten på treningshverdagen for massen av fotballspillerne i fylket blir så god som mulig hver dag. Det vil på sikt gi flere muligheten til å bli så gode som mulig, forteller Ullereng.

LES OGSÅ: Berisha håper fortsatt han kan avslutte i Viking

Spilleren selv viktigst

Begge peker imidlertid på én ting som den viktigste faktoren, nemlig spilleren selv.

– Det er mange årsaker til hvorfor enkelte fylker kan produsere flere landslagsspillere enn andre, men alt koker ned til spilleren selv. Ting i området spilleren bor, som fotball- og treningskultur, nivå på kamparena, fasiliteter og antallet spillere vil påvirke mulighetene, men det koker til slutt ned til psykologi, motivasjon, dedikasjonen og lidenskapen til spilleren selv, sier Mats Haugaasen.

Han jobber som førsteamanuensis i coaching og fotball på Norges idrettshøgskole, og skrev en doktorgrad som blant annet så på hvorfor noen talenter lyktes og andre ikke. Han mener det heller ikke er noen automatikk i at de største fylkene skal være best representert på landslaget.

– Rent logisk burde det være sånn at de fylkene med flest innbyggere burde ha størst mulighet til å produsere flest gode spillere. Men samtidig er det også trangere om plassen og vanskeligere å skille seg ut, mens hvis du på et mindre sted er veldig god blir du lettere plukket opp. Det handler ikke bare om hvor god du er, men også hvilke kamparenaer du har slik at du kan bli oppdaget av landslagsmiljøene, forteller Haugaasen.

LES OGSÅ: Kan miste juvelen allerede i sommer

Flaks og tilfeldigheter

Både Haugaasen og Ullereng snakker om en ting som heller ikke blir nevnt så ofte, flaks.

– Som Mathias sier er du avhengig av litt flaks og tilfeldigheter. Har du et kull med enormt gode spillere foran deg eller bak deg, er det vanskelig å bli lagt merke til uansett hvor god du er. Det gjelder både på klubblaget og på landslaget. I de årene du spiller på aldersbestemte landslag har også biologisk modning mye og si, sier Ullereng.

Daglig leder Knut Berge i NFF Hordaland sier at de isolert sett ikke kan være fornøyd med bare å ha én spiller på A-landslaget for menn de siste ti årene.

– Det er ikke tall vi kan være tilfreds med. Over en tiårsperiode bør det ikke være så stort sprik mellom kretser vi sammenligner oss med, sier Berge til RA.

Likt på yngre nivå

Han peker da på Rogaland med 15 og Trøndelag med 12 spillere, og sier at de tre kretsene har omtrent like stort volum av spillere og deltakelse på aldersbestemte landslag.

– På yngre landslag leverer Hordaland som en kan forvente, men det er hva som skjer etter de skal ta steget inn i seniorfotballen det har vist at ytterst få har nådd opp på landslaget de siste årene, sier han.

Den eneste som har fått landskamper de siste ti årene, er Erik Huseklepp. Han spilte samtidig ingen aldersbestemte kamper.

– Huseklepp har gått litt den samme veien som Birger Meling, som viser at det går an uten å gå veien gjennom yngre landslag. Flere av de fra Rogaland har vel også tatt steget ut av fylket før de har kommet på landslaget, poengterer Berge.

Færre toppklubbmiljøer i Hordaland

Kretsens daglige leder er enig med Vikings Mats Ullereng i at det kan ha en sammenheng med at det er flere toppklubbmiljøer i Rogaland.

– Etter Branns gull i 2007 har ambisjonsnivået vært høyt, som igjen har gjort det vanskeligere for lokale spillere å få sjansen. Hos oss lever debatten om hvor vanskelig det for tiden er for lokale, unge spillere å vise seg gode nok, og få sjansen for Brann og bak dem har vi ikke de samme miljøene som Rogaland, sier han og fortsetter:

– Det er ingen grunn til å tro at det drives veldig ulikt i utviklingsklubbene, og kretsene driver nå spillerutvikling etter felles prinsipper gjennom NFFs landslagsskole, men det er nok forskjeller på hvilke arenaer og muligheter man får i seniorfotballen, forteller Berge.

LES OGSÅ: Drømte om å avgjøre kampen: – Helt surrealistisk