En tur til Mammons tempel

DEBATT: Etter lett påtrykk fra sjefen, altså hustruen, mannet man seg opp til å ta den helt ut, og oppsøke Mammons tempel i form av SR-Banks lokaler på Mariero.

Av: Dag Eigil Rusnes

Fredag er en god dag. Ikke minst fordi man, formedelst lett framskreden alder, har fri fra jobben denne ukedagen. Så etter lett påtrykk fra sjefen, altså hustruen, mannet man seg opp til å ta den helt ut, og oppsøke Mammons tempel i form av SR-Banks lokaler på Mariero. Slike forehavender er jo rent ut eksotiske nu for tiden. Alt det bankmessige og pekuniære foregår jo via nettet eller mobilen, i tillegg til tidvis heftig bruk av bankkortet.

Hva som fikk oss til å oppsøke SR-Banks lokaler på Mariero i dag? Vel, for å si det slik: Penger. Kontanter. Fruen hadde nemlig funnet et problematisk dokument i form av en gammel hundrelapp i en jakkelomme. Hun hadde endatil forsøkt å betale med den i en Kiwi-butikk, men måtte gi opp prosjektet, og la både melken og tomatene ligge igjen i kassen. Ja, hun hadde glemt å ta med pung med bankkort og gangbar valuta. Heldigvis hadde hun selvbeherskelse nok til å la være å kaste Flagstad-hundrelappen i bosset, slik hun truet med der og da.

Så i dag, siden man hadde fri, medbrakte man nevnte, utdaterte pengeseddel til SR-Banks filial på Mariero, i håp om at de der kanskje kunne veksle den i en ny. Man ble følgelig henvist til den store, avanserte minibank- og kontantinnskuddsmaskinen bakerst i lokalet, i sannhet en imponerende innretning. Man fant fram bankkortet og den problematiske hundrelappen, og skred til verket. Ingenting skjedde. Man forsøkte flere ganger, og lurte ellers på om man hadde glemt å trykke på en eller annen forløsende knapp. Inntil man ble fortalt at det akkurat denne dagen skulle utføres en reparasjons- og serviceoperasjon på bankens «Combinerede Indretning», den imponerende bankomaten. Og dersom man lyttet, kunne man tidvis også høre de brave reparatørenes stemmer der bak bankomatveggen etsteds. Det ble ellers dyttet og banket og bumlet.

Det endte med at man forlot banklokalet med uforrettet sak. Det må ellers være årevis siden man forrige gang oppsøkte et banklokale. Også den gangen måtte man gi opp sitt forehavende, grunnet uendelig kø av kunder med munndiare, og kranglevoren bankomat. Akk ja. Man ga fruen en ny hundrelapp, og så får man oppsøke banken igjen en dag i kommende uke. Man vil ingenlunde bli forundret dersom det blir kluss og dilldall da også.

Ellers alle ønsker om en fornydelig dag.