Seniorforsker Simen Markussen ser ingen tegn til at antallet uføre vil gå ned med det første.

– En skummel utvikling

Økningen i antallet unge på trygd skyldes at flere fra fattige hjem blir uføre.

Rogalandsavis

 

I fjor gjorde forskere ved Frischsenteret en studie der de så på hva foreldrenes økonomiske situasjon i oppveksten har å si for hvor barna havner senere i livet. Av personer født på 1950-tallet var 14 prosent av dem som kom fra de fem prosent fattigste hjemmene uføre når de var 40 år. 20 år senere hadde andelen økt til 21 prosent.

– At det var en så klar klassesammenheng var vi ikke klar over. Hele økningen i antallet uføre i denne tidsperioden skyldes at det er flere fra de fattigste hjemmene som blir uføre, sier Simen Markussen, seniorforsker ved Frischsenteret.

Uføre har generelt sett et lavt utdanningsnivå. Mens flere fra middelklassen tar utdannelse, har andelen som kommer fra lavinntektsfamilier stått omtrent stille.

– Selv om skjevfordelingen ikke er så mye endret, slår det hardere ut i dag, og det skyldes nok at det er blitt mye viktigere enn før å ha utdannelse for å delta i arbeidslivet, sier Markussen.

LES OGSÅ: Spiser middag én dag i uka

Bekymret mor

En av de uføre som Dagsavisen har snakket med, forteller at hun er dypt bekymret for hvordan det skal gå med sønnen når han blir myndig.

– Man mister både barnetillegget på uføretrygden og barnetrygden når barnet fyller 18 år selv om man har forsørgerplikt til de fyller 21. Reglene for stipend til videregående er endret. Inntektene til begge foreldrene teller selv om bare den ene bidrar. I dag er det kjempemange som ikke får stipend selv om de kommer fra familier som har ekstremt lite å leve av. Dette vil føre til at flere vil falle fra i skolen, som igjen vil føre til at forskjellene øker, sier kvinnen.

– En fallitterklæring

I dag er det over 320.000 nordmenn som er uføretrygdet.

– Det går i feil retning, men dette er en trend som har pågått en stund. Over ti prosent av (den arbeidsføre) befolkningen er uføretrygdet.

– I tillegg går fem prosent på arbeidsavklaringspenger. Det betyr at nesten 15 prosent er for syke til å delta fullt ut i arbeidslivet, og de fleste av dem er erklært 100 prosent arbeidsuføre. Dette er et kjempeproblem for velferdsstaten. Å parkere en så stor gruppe utenfor arbeidslivet er en fallitterklæring, sier Knut Røed, seniorforsker ved Frischsenteret.

I 2014 hadde 95,4 prosent av de uføre i lavinntektsgruppen ingen yrkestilknytning.

– Jeg tenker at vi må dreie hele trygdesystemet til å handle om å hjelpe folk til å fungere i jobber, i kombinasjon med trygd. Man har ikke funnet de riktige insentivene til å skape arbeidsplasser til denne gruppen.

Han mener det er spesielt bekymringsfullt at flere unge blir uføre.

– Det er en litt skummel utvikling. De siste årene har vi sett en betydelig økning i antallet unge uføre. Det har nok noe å gjøre med at kravene som stilles i arbeidslivet er blitt strengere, og at en god del jobber forsvinner.

Forskeren me- ner de uføre ikke har fått det vesentlig dårligere økonomisk sett de siste årene, slik man- ge av de uføretrygdede Dagsavisen har snakket med hevder.

– I hovedtrekk har inntektsutviklingen til uføre fulgt den gjennomsnittlige lønnsutviklingen for sysselsatte i Norge. Jeg tror derfor ikke at man kan si at uføre generelt har fått det vanskeligere, men noen har det. Det som er sikkert er at du ikke blir feit av å leve av folketrygden, sier Røed.

Tall fra SSB viser at uføre hadde en inntektsvekst på linje med den generelle inntektsveksten i samfunnet fram til 2011, men i perioden 2012–2014 falt inntektene til denne gruppen mer enn i befolkningen totalt sett. SSB-tallene viser også at det har vært en klar økning i andelen uføre med lavinntekt de siste årene.

Fra ledighet til trygd

Siden finanskrisen har arbeidsledigheten økt med litt over to prosent, mens sysselsettingen har falt med over det dobbelte.

– Stadig færre har klart å gå fra ledighet og tilbake i jobb. I praksis betyr det at man går fra ledighet til trygd. Jeg har ingen tro på at trenden kommer til å snu, sier seniorforsker Markussen ved Frischsenteret.

Han mener i likhet med Røed at politikerne må ta helt andre grep for å snu trenden.

– I mine øyne er det ikke blitt gjort så mye. Det har vært noe flikking på det med arbeidsavklaringspenger, men man har ikke tatt tak i de viktige tingene. Hovedproblemet er ikke at mange snylter på samfunnet fordi det er gunstig å være uføre. Det handler om at mange har redusert arbeidsevne. Når arbeidsgiver må betale full pris for å ansette noen som ikke kan jobbe for fullt, blir det dårlig butikk, sier han og legger til:

– Man burde gjøre det mulig å få med seg en gradert ytelse ut i yrkeslivet. Da vil arbeidsgiver betale for den arbeidsevnen man får. Dersom man likevel ikke får jobb, kunne man gitt kommunene ansvaret med å tilby en tilpasset jobb.