Av Line Cecilie Møller Christensen, medlem av kommunalstyret for levekår og mor (V)
Anette Frøyland, medlem av kommunalstyret for lønn og administrasjon og mor (V)
Hege Erikssen Nordbø, nestleder i Eiganes og Vålands bydelsutvalg og mor (V)
Kristina Riis Iden, medlem av Venstre og mor (V)
I disse dager får hundrevis av spente 7.-klassinger rundt omkring i Stavanger vite hvilken klasse de skal begynne i, hvem klassekameratene deres vil bli og hvem læreren deres er de neste årene. Det er avgjørende at de tre årene som venter dem på ungdomsskolen blir fylt med mestring og læringsglede fordi barn lærer mer når de har det bra.
Denne våren har det vært debatt både i lokalavisene og i sosiale medier om barn og ungdom som nettopp ikke opplever mestring og læringsglede på ungdomsskolen. De stresser seg syke, blir psykisk syke, gir opp, faller ut, eller finner nye fellesskap utenfor skolen for bekreftelse og mestring. Fellesskap som av og til finner tilhørighet i negativ sosial atferd og kriminalitet.
Irene Dahles Facebook-innlegg «Det er nok nå» fra midten av mai beskriver en ungdomsskole som er blitt for teoretisk og stiller for høye krav til analytiske evner, også i praktiske fag som mat og helse, kunst og håndverk og kroppsøving. Innlegget traff en nerve hos mange foreldre, men også hos politikere, helsepersonell, lærere og andre yrkesgrupper. Mange har delt og likt. Hvordan ungene våre har det på skolen opptar de fleste og slik skal det også være.
Google-søk tilbake i tid viser at tema har vært gjenstand for forskning, debatter og innlegg i mange, mange år. Fortvilte foreldre som ser at barna ikke klarer seg på ungdomsskolen, fortvilte barn som sjeldent opplever læringsglede eller mestring. Gutter med atferdsproblemer og jenter som blir psykisk syke. Gutter som trenger spesialundervisning, jenter som bekymrer seg for mye. Det finnes mange forklaringer på mulige årsaker til at ungdom sliter i skolen, men lite forskning som kan slå fast om forklaringene faktisk stemmer. Meget bekymringsfullt er det at gutter topper mange negative skolestatistikker; som at det er flere gutter enn jenter som får spesialundervisning, at gutter sliter mer med lesing, samtidig som at flere jenter fullfører videregående til normert tid, men også at flere jenter oppgir at de sliter psykisk.
Utviklingen og mønsteret innen skolen tas alvorlig, og i 2017 oppnevnte regjeringen et utvalg som skal se på kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner. Ekspertutvalget ledes av Camilla Stoltenberg og de skal presentere sin innstilling i begynnelsen av 2019. Rapporten skal komme med forslag til hvordan vi som samfunn kan motvirke forskjellene. Denne rapporten ser vi fram til.
I tillegg venter vi på ett ny læreplanverk som skal implementeres i 2020. Dette er nå ute på høring. Det er håp om at denne planen skal bli det verktøyet for læringsglede og kunnskap som både lærerne, eleven og foresatte ønsker seg.
Men vi trenger ikke vente i ett vakuum. Vi vet en del nå, blant annet mye om hva som fjerner stress i skolen. Kristin Børte og Erik Ruud ved Kunnskapssenter for utdanning i Forskningsrådet peker i en gjennomgang av relevant forskningslitteratur på flere årsaker til stress blant ungdomsskoleelever. Klarer vi å minske stresset på skolen er vi på vei mot en bedre skolehverdag med større læringsglede og mestring. Det første som skaper stress hos elevene er lekser og tidspress om å bli ferdig med skolearbeid. Krav om lekser er ikke nedfelt i opplæringsloven og det er derfor fullt mulig for skoler å prøve ut andre ordninger enn lekser. Det finnes allerede i dag prøveordninger med leksefri i Stavangerskolen.
Det er lov å være kreativ. Det andre som stresser elevene handler om elevenes egne ambisjoner. Spesielt jenter har vi sett stiller så høye krav til seg selv at det går ut over gleden ved å lære. Å ha en identitet som «flink på skolen» eller ønsket om å komme inn på spesielle studier, skaper ofte stress. Det tredje handler om sosiale relasjoner. Dårlig forhold til medelever eller lærere stresser mange elever. Gjennom ulike undersøkelse, som Ungdata, vet vi at mange elever føler seg ensomme. En siste stressfaktor er skolens forventninger til eleven. Presterer eleven dårligere enn skolens forventninger, stresses en del elever også av det. Dette kan skolene gjøre noe med.
Skole var den viktigste saken for Venstre ved forrige stortingsvalg. Venstre ønsker at læreren skal være læreren i sin klasse. De skal gis bedre forutsetninger til å se hver enkelt elev, blant annet ved å nedskalere byråkratiske oppgaver. Tiden som da blir frigitt skal brukes på undervisning. Barn lærer mer når de har det bra. En god skole er en skole der barna og lærerne trives. Hvis konsekvensene av politiske vedtak opp gjennom årene er økt teoretisering, flere krav og et skjemavelde som verken elever, foresatte eller lærere klarer å forholde seg til, ja, da har vi gått oss vill. Da er det på tide at både politikere og skolen lytter til tilbakemeldinger fra foreldre, elever og forskere og justerer kursen. Det ønsker vi i Venstre å være med å påvirke, blant annet har vi allerede i vårt Stavangerprogram et forslag om at Stavanger skal søke om fritak av karakterer i valgfag. Dette som et pilotprosjekt for å hindre frafall i videregående opplæring.
Tidligere utdanningsminister Gudmund Hernes, som selv har blitt kritisert for å bidra med teoretiseringen og innføring av et målstyringsregime i skolen, kastet seg inn i debatten i slutten av mai. I etterkant av Irene Dahles Facebook-innlegg uttalte han i denne avisen at eksempelet på en gitt brødlekse elevene ved Kannik ungdomsskole var teori «gone wild».
Mange unger i Stavanger vil denne sommeren stå med en fot igjen i barneskolen og en fot på vei over i ungdomsskolen. Når de møter til første skoledag i august trenger de å bli møtt som de er med alle sine egenskaper, akkurat der de er. I kapittelet «Prinsipper for opplæringen» i læreplanverket for Kunnskapsløftet står det at fellesskolen skal ha ambisjoner på elevenes vegne, gi dem utfordringer og mål å strekke seg etter. Men samtidig skal skolen ta hensyn til at elevene har ulike forutsetninger og ulik progresjon, slik at alle kan oppleve gleden ved å mestre og å nå sine mål.
Et for ensidig fokus på prestasjoner og karakterer tar ikke hensyn til at barn og ungdom har ulike forutsetninger. Karaktersetting og målsetting har heller ikke nødvendigvis noe med læring å gjøre, eller bidrar til kunnskap som varer hele livet. Hver gang OECD gjennomfører skoleundersøkelsen PISA, kommer Finland i toppsjiktet i ferdigheter i matematikk, lesing og naturfag. Suksessen med de gode resultatene i PISA-undersøkelsen tillegges den finske lærerutdanningen, hvor det lenge har vært et femårig masterstudium. I tillegg har den finske skolen en holdning at de ikke utdanner elevene sine for PISA, men for livet og de snakker ikke om framtidens skole, men de innfører den nå. Men også i Finland ser man at gutter og innvandrerelever scorer dårligere enn jenter. Som det er på mange andre felt er det ikke en enkelt løsning. Vi ser fram til at Stoltenbergutvalget presenterer sin NOU i 2019. I mellomtiden ønsker vi at foreldrenes tilbakemeldinger denne våren blir tatt hensyn til når neste skoleår planlegges.