Nyheter

En ny åpen krig tar over i Syria

President Bashar Assad gjenvinner kontrollen over stadig mer av Syria, men en annen krig truer å innta hovedscenen: En åpen konflikt mellom fiendene Iran og Israel – i Syria.

JAFFA (Dagsavisen): I takt med at Assad vinner kontrollen – med hjelp av Russland og Iran – har spørsmålet om de nye maktforholdene i landet kommet til overflaten. Iran har allerede etablert seg i baser rundt omkring i landet, noe Israel anser som en «rød linje».

Åpent

Israel har under borgerkrigen angrepet våpenleveranser og iranske styrker i Syria flere hundre ganger, men likevel skjer det noe nytt nå: Tidligere holdt Israel tyst om sine egne angrep, noe som da ikke skapte det samme presset på Iran og Syria om «å slå tilbake». Nå, derimot, er alt «åpent». I forrige uke sendte Iran også en rakett i retning ferierende israelske alpinister ved Hermon-fjellet.

– Vår strategi er å viske Israel fra det globale politiske kartet, sa general Hossein Salami, nummer to i den mektige Revolusjonsgarden, rett ut i Teheran tidligere denne uka.

Går det mot en ny og blodig krig i Midtøsten?

Fire fronter

Mye av det nye bildet er et resultat av de store omveltningene Midtøsten nå går gjennom.

Slik det ser ut på israelsk side, kan landet i 2019 stå overfor en krig, ikke med tre aktive fronter som tidligere antatt, men fire: Hvis det går mot en storkrig, regner Israel med at Iran vil bruke fronten i Syria, samt Hizbollah i Libanon og Hamas i Gaza, til å bombardere raketter ned over landet. Men nå frykter både USA og Israel at Iran også vil avfyre bakke-til-bakke raketter fra vestlige Irak, området Saddam Hussein avfyrte raketter fra på 90-tallet.

Israels egen forståelse av sin nye strategiske virkelighet, at USA i større grad trekker seg ut, ser også ut til å ha økt krigsfaren. Slik Israel ser det, er det kun Israel selv som vil kunne stanse Irans «voksende trussel».

– Vi må forstå den nye virkeligheten, og den virkeligheten er at vi til sjuende og sist er alene her, sa Aharon Zeevi Farkash, en tidligere etterretningstopp, til israelsk radio i forrige uke.

ÅPENT: Tidligere holdt Israel tyst om sine egne angrep, nå er derimot alt «åpent». Her statsminister Benjamin Netanyahu. FOTO: NTB SCANPIX

Israels statsminister Benjamin Netayahu. Foto: NTB scanpix

Tause kilder

Foreløpig ser ingen av partene ut til å ønske en storkonflikt. Iran er heller ikke sterkt nok forskanset i Syria til å kunne utfordre Israel. Men at ingen ønsker konflikt betyr ikke at ingenting vil skje. I juni 1967 brøt seksdagerskrigen ut, en krig «ingen av partene» etter sigende ønsket, men den skapte okkupasjonen av Vestbredden og Gaza, som regionen ennå sliter med.

Faren nå er at de motstridende interessene i Syria vil skape en dynamikk som vil kunne utløse en krig.

Mens USAs rolle blir mindre, er spørsmålet hva Russland vil. Moskva har lovet at Irans styrker skal holdes mer enn 60 kilometer unna israelerne. Men i forrige uke, før avfyringen av den iranske bakke-til-bakke raketten, dukket general Qasem Soleimani, lederen for den iranske Quds-styrken, opp like ved Golanhøydene. Israel har sagt at landet ikke ønsker en konfrontasjon med Russland, men statsminister Benjamin Netanyahu kan komme til å true det syriske regimets stabilitet for å signalisere at det vil bli farlig å la Iran få befeste seg.

Også Irans handlingsfrihet har sine begrensninger. Etter USAs gjeninnføring av de økonomiske sanksjonene over atomprogrammet, har vanlige iraneres økonomiske problemer bare blitt ytterligere forverret. Ytringsfriheten i Iran er riktignok sterkt begrenset, men det sier likevel sitt at alle Dagsavisens kilder i landet vegrer seg for å si noe om Irans involvering i Syria.

– Dette er for sensitivt, jeg kan ikke si noe om det, var alt en kilde i Teheran sa.

Les også: Derfor taler USAs utenriksminister Trump midt i mot om Midtøsten

Trenger hverandre

I Israel forteller forskeren Thamar Eilan Gindin at spenningen mellom landene også har vokst som en følge av at Netanyahu og Irans øverste leder Ali Khamenei «trenger hverandre».

– Iran trenger konflikten med Israel, en ytre fiende, for å kontrollere sitt eget folk. Netanyahu trenger Iran for å kanalisere oppmerksomheten bort fra egne problemer, som korrupsjonsskandalene hans, sier hun til Dagsavisen.

Professor Mehdi Mozaffari, en iransk statsviter med base i Danmark, mener derimot at en må lytte til hjemlandets ledere.

– Hver dag sier iranske ledere at man skal ødelegge Israel. Og det må tas alvorlig i Vesten. For målet til Iran er å nå Syrias naboland Libanon og Middelhavskysten, og dermed omringe Israel på flere kanter. Denne krisen vil fortsette, sier han til Dagsavisen.

Men professor Mozaffari tror likevel at Russland til sjuende og sist vil bli tvunget til å begrense Irans handlingsfrihet i Syria for å beskytte sine egne interesser i landet.

Les også: - Russland er den fremadstormende makten i Midtøsten

– Allerede i gang

Mehrdad Farahmand, en London-basert journalist for BBC Farsi, er både mer og mindre bekymret:

– Krigen er allerede i gang. Israel har bombet iranske mål i over ett år. Selv om jeg tror at iranske ledere gjerne ville ødelegge den jødiske staten, tror jeg nok at det i dag heller er et spørsmål om å vise muskler når du føler deg svak. På farsi sier vi at en hund som bjeffer ikke biter, sier Farahmand til Dagsavisen.

GJENSIDIG: Irans øverste leder, Ali Khamenei (bildet), og Israels statsminister Benjamin Netanyahu «trenger» hverandre, mener forsker. FOTO: NTB SCANPIX

Ali Khamenei, Irans øverste leder. Foto: NTB scanpix

Ifølge den israelske forskeren Gindin vil nok regimet i Iran til sjuende og sist også måtte lytte til egen grasrot.

– Regimet er så upopulært at når det sier noe, tror mange iranere at det motsatte må være riktig. Derfor er ikke hatet mot Israel så sterkt, mange føler at dette ikke er deres krig. Men virkelig forandring vil vi nok få først når den øverste lederen dør. Khamenei er syk. Det er bare det at man i flere år har sagt at han kan dø når som helst nå. At en da vil få forandring, er åpenbart, men om det vil bli til noe bedre eller verre, kan ingen vite, sier hun.

Les også: Trumps Syria-retrett sender sjokkbølger gjennom Midtøsten

Mer fra Dagsavisen