Kultur

En kunstner leverer sitt mesterverk

Genierklært for et album der mørket i både eget sinn og for klodens fremtid later til å senke seg, sier Susanne Sundfør: – Jeg er egentlig ganske optimistisk.

Det gjelder både på egne vegne, til tross for sangtekster som «I always thought my life would be a sad song». Og for jordkloden – som hun tror vi kan løse problemene til i fellesskap, selv om det høres svart ut på mange av låtene.

– Selvfølgelig kan en føle sorg og maktesløshet, men jeg avslutter platen med et håp og en tro på hva som bor i folk: At de har en indre verdi om å ta vare på hverandre. Den verdien tror jeg ikke noen gang forsvinner, men den må oppmuntres. Man må stå imot destruktiviteten, sier Sundfør. Som karakteriserer seg selv slik:

– Det er mest av alt latter, men av og til kan det bli litt mørkt.

ANMELDELSE: Når nøden er størst

– Surrealistisk

Susanne Sundfør tar imot NTB i sin egen leilighet. Der står pianoet mot den ene langveggen og hun får lov til å spille så mye hun vil – «bare ikke etter 11 om kvelden». Det var hangen til å skrive låter på piano og gitar, og at hun var «lei av programmere synther og jobbe i studio», som førte henne tilbake til sine egne røtter.

Nærmere bestemt singer/songwriter-tradisjonen og et fullstendig annerledes lydbilde enn det som var å høre på forrige plate, «Ten Love Songs».

– Uttrykket passet bra til det jeg sang om. Det er gøy å gjøre noe som jeg vet ikke kommer til å slå an så bra, å utfordre – for dette er ikke den musikken som er populær i dag, sier hun med et skjevt, lite smil og sikter til at bransjefolk sa til henne «ikke gjør det».

Det siste døgnet er hun blitt genierklært for albumet «Music for People in Trouble», og anmelderne har tatt helt av: «Få i norsk pophistorie er på nivå med Susanne Sundfør», skriver DN, Dagsavisen kaller platen «hennes mesterverk», mens VG skriver «hennes aller beste».

– Det er surrealistisk, som det alltid er å få anmeldelser. Men det er musikk som er livet mitt, det er det jeg brenner for. Så det er topp stemning.

LES OGSÅ: Susanne Sundfør til Stavanger

Fotografering ga utsyn

Genierklæring for musikkalbumet til tross: Susanne Sundfør er tilsynelatende minst like opptatt av fotografering. Hun har tatt bildene som følger «Music for People in Trouble», og kaller utgivelsen for «både et album og et fotoessay».

I et intervju med en britisk avis fortalte Susanne Sundfør om et sammenbrudd forut for arbeidet med den nye skiven, og hvordan hun bestemte seg for å «slutte å furte» og i stedet reise av gårde og få et større utsyn.

– Jeg tror ikke jeg hadde dratt på de reisene uten at jeg hadde tatt med kamera. Der musikk er mer en introspekt forskning, hvor du går i deg selv, er det ikke lenger deg selv som er viktig når du fotograferer. Det er ganske deilig, en blir lei av seg selv til tider. Bak kamera må jeg ut av komfortsonen.

Fotoreisene tok henne rundt i verden, fra Nord-Korea til Amazonas, Island til LA. De løftet blikket hennes og fikk henne til å se naturen og det store bildet. En av turene gikk til Pyreneene, der hun var alene i naturen et døgn.

– Det var helt fantastisk! Jeg har begynt å gå mye turer, jeg er blitt mer naturentusiast.

Kaller seg kunstner

Det er fra retreaten at mannestemmen på platens tittellåt stammer. Den som sier at livet skjer, at «we don't do life, we don't choose life, life does us». Den tilhører naturcoachen Andres Roberts i Way of Nature.

– Han sa mange interessante ting, så jeg gjorde et intervju med ham og spurte ham om hva han ville sagt til folk i trøbbel. Det på platen er essensen av det, den fineste delen av svaret, sier hun.

– Det høres litt fatalistisk ut?

– Jeg ser mer det slik at det er viktig med en indre ro, i all turbulens som skjer. Egentlig er jeg ikke så pessimistisk, jeg er ganske optimistisk.

Fotograferingen gikk fra å være en hobby til det Sundfør kaller «en del av jobben». Hun nøler ikke med å kalle seg kunstner.

– Jeg ser på det som et felles navn for alle kunstneriske uttrykk som handler om å utfordre seg selv og utforske seg selv og verden. Nå er jeg musiker og også fotograf.

Og så smiler hun og sier at «det er gøy å komme til et punkt hvor jeg har min yndlingsfilm, 100 Ektar fra Kodak». For det er analoge kameraer det går i – og nå drømmer Sundfør om et godt, gammeldags mørkerom. Og en større leilighet.

Konsert som kunstinstallasjon

Men først bærer det ut på turné – både hjemme og ute – frem til jul. En anmelder på nettstedet Gaffa karakteriserte det nye album som «en installasjon» – og det liker Susanne Sundfør, som til NTB røper at konsertene på norgesturneen nettopp blir «som kunstinstallasjoner».

– Jeg har veldig lyst til å si masse om det, fordi jeg er så gira, men jeg har mer lyst til at folk skal bli overrasket. At de som har giddet å kjøpe billett og komme, får noe de ikke vet hva blir, sier hun og klarer å holde på egen hemmelighet.

Det blir ni norske konserter med band, før hun tar turen til Europa og en soloturné. Der kommer hun til å blande sangene fra sine siste to album.

– Det gir en fin flyt. De to platene passer bra sammen, det massive, all informasjonen fra «Ten Love Songs», og de roligere, mer minimalistiske låtene fra «Music for People in Trouble», konstaterer hun.

Mer fra Dagsavisen