Av Annamaria Gutierrez, Stavanger Venstre, leder kommunalstyret for kultur og idrett
«Historien om Tou Scene begynte i juni 2001.» - står det på ballade.no. «En gjeng uavhengige kunstnere i Stavanger – filmskapere, billedkunstnere, musikere og arkitekter – sluttet seg sammen med byutviklingsprosjektet Urban Sjøfront for å arrangere en to ukers happening i det gamle Tou-bryggeriet.»
Jeg var så heldig at som student og medspiller i Studentrevyen 2001 hadde jeg to revyinstruktører som tok oss med på studietur til Tou. Det var allerede i februar 2001. Jørgen Tjemsland og Vegar Hoel nærmest «smuglet» oss inn i ølhallene for en omvisning i og vi klatret til og med opp i en øltank for å kjenne på akustikken i rommet.
Byutviklingspartiet Venstre har støttet Tou sine ambisjoner omtrent fra starten av. Kulturpartiet Venstre frydet seg av glede over å kunne se industrihistorisk viktige bygg å bli bevart med å gi det nytt innhold. Og jeg personlig ble hodestups forelsket i det gamle røde mursteinbygget som minnet meg om Budapest midt i det øde industriområdet som Stavanger øst den gang var i 2001.
Helt fra begynnelsen hadde Kristin Gustavsen fra Urban Sjøfront og Siv Stangeland fra Helen & Hard-arkitekter en klar visjon om at Tou kunne bli et kulturell magnet på Storhaug, og de hadde med seg radarparet Martyn Reed og Nils Henrik Aasheim – sistnevnte er en genial musiker som er nylig slått til ridder av St.Olavs orden – på laget. De lanserte «Site under Construction» som konsept i 2003. Jeg var en av de som clubbet til elektronikabeats fra DJ Annie der hvor de gamle øltankene en gang lå og som i dag kalles for scene 2. Konseptet «Site under Construction» har bevist at det var både en etterspørsel fra publikum og et tilbud fra byens mange talentfulle kunstnere og artister.
Tidlig i 2003 ble en 20+20 års leiekontrakt tegnet med den private huseieren, Tou Næringspark. I 2004 skaffet Tou Scene en sponsor for å fjerne 86 tanker ut av ølhallene og frigjorde et unikt areal på 1500 kvm. Bygget ble en sentral aktør under Europeisk Kulturhovedstadsåret Stavanger 2008 med Nils Petter Molvær, samt DJene Mikal Telle og Asle på programmet under åpningshelgen i januar 2008.
Når noen spør meg om «Ka då ittepå?» eller om hva som lever etter Stavanger 2008 er mitt svar klinkekuleklart: Tou scene. Tomten til Tou scene ble kjøpt av Stavanger kommune for 60 millioner i 2009, og kommunen har startet et omfattende rehabiliteringsarbeid som skulle ta vare på de sjeldne arkitektoniske kvalitetene i bygget (byggeperiode 1895 til 1966), og samtidig legge til rette for et multifunksjonelt hus, med et nyskapende samspill mellom program og kunstproduksjon.
– Kjøpet symboliserer at vi mener alvor med kulturbyåret 2008 og den videre satsingen på kultur, sa daværende ordføreren fra Høyre, Leif Johan Sevland, i sin nyttårstale i 2009. Så sant: det var ingen tilfeldighet, men klar politisk vilje som løftet Tou opp gjennom årene og rehabiliteringen i tre faser har kostet opp mot 350 millioner kroner.
LES OGSÅ: Tou møter våren med ny identitet
I dag består Tou scene av et atelierhus med 31 kunstatelier, grafisk verksted, prøvelokaler for dans og øvingsfelleskap på 1780 kvadratmeter med 18 øvingsrom for rytmisk musikk i to etasjer, 4 studioer til musikkinnspilling, inkludert et Live-rom. Da Tou Lyd ble åpnet tirsdag dånet jeg nesten: Vi er snart ferdige... Nå venter «kun» byggetrinn 3 på seg og da står blant annet Ølhallene, Scene 1 og Loftet for tur til å bli oppgradert. Og da! Ja, da er Tou visjonen gjennomført. Så hva nå?
Tiden vil vise om Tou-visjonen vil dyrke fram nye talenter og stjerner. Men ildsjelen og daglig leder av Tou, Per Arne Alstad fortalte allerede om deres planer om å etablere «T-time Vinyl Plant», en industribedrift for trykking av vinylplater, om «Vippepunkt», et prosjekt for å skape bransjeutvikling for kreativ næring innen musikk og visuell kunst, om «Øst 4014», et prosjekt som skal øke antallet produsenter og låtskrivere som kan leve og virke i musikkbransjen og «Tou Sessions», streaming av studiokonserter og talk, med nasjonale og internasjonale artister.
Til slutt ønsker jeg å sitere Stavanger Venstres egen Per Inge Torkelsen som i desember 2013 sa følgende i sitt bystyreinnlegg: «Eg tror Tou Scene e møje viktigare enn me tror. Eg tror Tou Scene e någe me sjøl vil voksa på, og at Tou Scene vil ver framtidå for møje av kreativiteten og nyskabingå i landet vårt. Ikkje bare det at me tar vare på kulturhistorie fra 1855, og bygningar fra 1895 og framøve, men at me deltar aktivt i å skaba någe nytt og tenka framøve. Det glede meg umåteligt at me har politiske vilje te å støtta Tou Scene, og eg glede meg te fortsettelsen.»
Sannelig, det gjør jeg også.