En fenomenal forestilling fra dansk skuespillertrio

Av Engwall Pahr-Iversen

Fra en fjern fortid minnes jeg en kollega som på utallige nachspiel bidro med en ustoppelig reprisefremføring av en formodet filosofisk observasjon som lød i sin monotoni slik: «Man kan si meget om Napoleon, men bake kaker kunne han…» Jeg aner ikke hvilke ferdigheter den danske dikteren Hans Christian Andersen hadde ved bakebordet, men jeg vet at det var en lykke for verdenslitteraturen at han ikke endte – som hans fattige foreldre gjerne ville – nemlig på skredderbordet.

Før onsdagskveldens stevnemøte med den danske teatergruppen Mungo Park, hadde H.C. Andersens 156 eventyr en betydelig plass i min huskestue, mens hans andre litterære verk fantes utelukkende i glemmeboken. For meg var han eventyrdikteren som førte til at også en lokal reservebiskop fikk formodet kraft fra oven til å forsøke seg på en annen arena enn prekestolens. Det var for atskillige tiår tilbake en sjeldenhet at det ble avviklet dannede juletrefester i byen uten at domprost Chr. Svanholm med betydelig innlevelse foredro beretningen om «Den lille pige med svovelstikkerne» – som for øvrig kan feire et 170-årsjubileum i år.

I introduksjonen til gjesteforestillingen – som selvsagt spilles på dansk av det Lillerød-baserte ensemblet – heter det at «På sit dødsleje indser H.C. Andersen, at han udelukkende vil blive husket for sine eventyr. Ikke romanerne, digtene eller skuespillene. Ikke papirklippene, rejseskildringerne eller julehjerterne. Kun eventyrene, intet andet. Denne isnende erkendelse sender den døende digter på en rejse gennem forfatterskabets eventyr. For er det nok, og er det godt nok? Er det tilstrækkeligt til evigheden?»

Nå skal man kanskje hviske stillferdig fra en tribuneplass i teaterhallen at hans ulike eventyr har vært mer enn nok til å gi Hans Christian et betydelig ettermæle. Som det står skrevet i Store Norske leksikon: «Eventyrene brakte H. C. Andersen verdensberømmelse. Han ble en fetert gjest både ved Europas hoff, på de danske herregårder og i de rike københavnske familier. Størst betydning hadde familien Collin for ham i hans ungdom, på hans gamle dager var det især hos familiene Henriques og Melchior han søkte og fant et hjem, og han døde på grosserer Melchiors landsted «Rolighed» på Østerbro den 4. august 1875. Han mottok ordener og titler fra hele Europa.»

Leksikonet skriver også om hans vandringer på andre litterære stier at «som lyriker er han fintfølende, men ikke fintformende. Som dramatiker er han som regel uheldig. Som reiseskildrer har han et utmerket beskrivende og følsomt talent. Som romanforfatter kan han sette et fargerikt stoff opp med inntrengende liv, og fastholde i hvert fall svermeriske naturer med hell, men han kan også flyte ut.»

Det flyter imidlertid ikke ut når Mungo Park teatret lar en troika bibliotekarer ta for seg H.C. Andersens omfattende verden – både den personlige og den litterære. På sitt utmerkede vis gjør trioen det i lyset fra den Sirius-stjernen som også har bestrålet det norske Statsteatret som passende nok opptrer på naboscenen i disse dager.

Truppene er på sitt vis i åndelig slekt. Begge leker de med historien og historiene, men uten å glemme at skjemt og alvor henger sammen som egg og ansjos en gang gjorde ved norske frokostbord. Uten det ene, duger det heller ikke det andre. På et imponerende vis forenes i denne oppsetningen en viril og kontant komikk med et sart poetisk akkompagnement.

«H.C. Andersens samlede eventyr» er gjennomsyret av en stram og presis regi som skaper en teateropplevelse som du ikke er ferdig med i det lyset bokstavelige talt brenner ut for poeten og forestillingen. Det er en scenefortelling som får sin plass i minneboken.

Rogaland Teater gjør i sin forhåndsomtale oppmerksom på at forestillingen spilles på dansk. Det skal man ikke bekymre seg for. Det var først da Malin Brolin-Tani på imponerende vis slo over til svensk i bildet av nattergalen Jenny Lind, at jeg ble oppmerksom på at de tre aktørene egentlig hadde snakket dansk hele tiden. Også trioens diksjon er følgelig forbilledlig.

Mungo Park som har tatt sitt navn etter den skotske oppdageren Mungo Park som brukte sitt liv på å utforske det ukjente Afrika – som derved vel også er forpliktet til å gå nye og ukjente spor i teaterlandskapet – har med forestillingen «H.C. Andersens samlede eventyr» gjort nettopp dette. De tre skuespillerne har forløst en besettende beretning med en suveren scenisk musikalitet, hvor de beveger seg – så vel verbalt om kroppslig – fra piano pianissimo til forte fortissimo. Det er imponerende gjennomført.

Mungo Park har gjestet Rogaland Teater ved to tidligere anledninger. Sånn erindret kan det kanskje konkluderes med at alle gode ting tydeligvis fortsatt er tre. Skjønt det kan være all mulig grunn til å ha in mente en gammel barnesang som ikke er skrevet av barnevennen H. C. Andersen, I den visa heter det at «en-to-tre – med det fjerde skal det skje». Også derfor er det all grunn til å ønske Mungo Park hjertelig velkommen tilbake så snart som praktisk mulig.

«H. C. Andersens samlede eventyr»

Instruktør og dramatiker: Heinrich Christensen

Medvirkende: Mads Hjulmand, Malin  Brolin-Tani, Jonas Munck Hansen

Scenograf: Lisbeth Burian

Lysdesigner: Jacob H. S. Rasmussen

Lysdesigner: Rasmus Overgaard Hansen

Komponist: Jonas Munck Hansen

Sangtekster: Heinrich Christensen og Jonas Munck Hansen

Forestillingsfoto: Mikkel Russel

Spilletid: 1 time 45 minutter