Eldre er dårligst på å avsløre falske nyheter

Medietilsynet har for første gang undersøkt hvem som er best og dårligst til å avsløre falske nyheter.

Halvparten av de spurte over 60 år klarte ikke å avsløre en falsk nyhet eller var usikre på om den var falsk, viser en ny undersøkelse fra Medietilsynet. Blant dem under 30 år hadde én av tre problemer med å avdekke om den samme nyhetssaken var falsk, skriver Medietilsynet.

Medietilsynet har for første gang kartlagt nordmenns kritiske medieforståelse, og 1.363 personer i alderen 16 ti 100 år har deltatt i undersøkelsen, som ble gjennomført i mars. Undersøkelsen kartlegger blant annet evnen til å skille sanne og usanne nyheter, å skille redaksjonelt fra kommersielt innhold, kunnskap om kildekritikk og kunnskap om medieeierskap og medieregulering.

– Kritisk medieforståelse er den kunnskapen og ferdighetene befolkningen trenger for å orientere seg og ta informerte valg om medieinnholdet de konsumerer, lager og deler. I et medielandskap i sterk endring stilles det stadig større krav til mediebrukernes kompetanse.  Å jobbe for å styrke befolkningens kritiske medieforståelse er en viktig oppgave for Medietilsynet, sier Velsand i en pressemelding om undersøkelsen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Færre vet eldre vet hvordan de kan finne ut om nyheter er falske

Eldre er i Medietilsynets undersøkelse er definert som over alle over 60, og undersøkelsen viser at de eldre i mindre grad enn yngre kjenner til metoder for å verifisere hvorvidt en nyhet er falsk eller ekte.

– En konsekvens kan være at denne gruppen uforvarende bidrar til å spre falske nyheter, sier Velsand om dette.

Samtidig har undersøkelsen kommet fram til at yngre respondenter bruker mindre tid på norske redaktørstyrte medier, noe Velsand mener kan gjøre denne gruppen sårbar.

– Vi skal fortsette vår innsats for de unge. Men Medietilsynets nye undersøkelse viser at det nå er nødvendig med et krafttak rettet mot de eldre, slår Velsand fast.

Presenteres på Litteraturhuset

Mandag morgen legger Medietilsynet fram undersøkelsen som har fått navnet «Status 2019 - hvem har best kritisk medieforståelse?» på et frokostseminar på Litteraturhuset i Oslo. Foruten Medietilsynets direktør Mari Velsand, kommer Kristin Ruud (generalsekretær i Seniornett), Kristoffer Egeberg (Faktisk.no) og Bente Sollid Storehaug (Digital hverdag) for å drøfte funnene i undersøkelsen.

– Dette er alvorlig. Vi bruker jo media til å orientere oss i samfunnet. Det er en viktig premissleverandør med tanke på hva man skal mene om politiske saker og i forbindelse med valg. Det er utrolig viktig at også eldre som gruppe får tilført kompetanse som gjør at man kommer opp på et nivå som gjør at man behersker dette, sier Kristin Ruud i Seniornett, en organisasjon som jobber med å gi eldre økt kompetanse på nett.

Selv om Ruud liker resultatene i undersøkelsen dårlig, kommer det ikke uventet.

– Tallene overrasker egentlig ikke, men jeg blir litt lei meg. Seniornett har eksistert siden 1997. Vi får en statsstøtte på 3,5 millioner kroner, og for det skal vi drifte en landsekkende organisasjon. Vi har ikke peger nok, sier Ruud.

Hun understreker at det også kan finnes en annen årsak til at eldre generelt har lettere for å tro på falske nyheter enn den yngre generasjon.

– Jeg tror også det handler om at gruppen eldre, som Medietilsynet definerer som dem over 60, er mye mer vant til redaktørstyrte medier. Når har man så mange ikke-redaktørstyrte medier på nettet. Man har vært vant til å kunne stole på det som står i avisen og journalister har hatt høy troverdighet, mens nå har det blitt vanskeligere å vite hva som egentlig er en ekte avis. Det har blitt veldig komplisert, sier Ruud.

Les også: Fire av ti i Norge frykter «falske nyheter» og dårlig journalistikk

Medietilsynet har som følge av undersøkelsen valgt å dele befolkningen inn i fire grupper med ulik kritisk medieforståelse

1. Høy kritisk medieforståelse (43 %)
• Flest med høyere utdannelse, høy inntekt, yngre og menn
- Skårer relativt høyt på de fleste former for kritisk medieforståelse. Leser mange aviser og er svært opptatt av nyheter

2. Middels, digitalt orientert medieforståelse (28 %)
• Flest yngre og kvinner
• Mye kunnskap om algoritmer, eierskap av nettbasert medier og personvern, lite kunnskap om eierskap i tradisjonelle medier og medieregulering

3. Middels, analogt orientert medieforståelse (20 %)
• Flest eldre
• Mye kunnskap om tradisjonelle medier og medieregulering, lite kunnskap om digitale medier. Papiraviser og TV er viktigste kilder til nyheter

4. Lav kritisk medieforståelse (9 %)
• Har oftere lav inntekt og uten høyere utdannelse
• Skårer lavere på de fleste indikatorer. Leser få aviser og er mindre interessert i nyheter

Dette er vanskelig for de over 60:
•    Mange over 60 år har lavere digitale ferdigheter som har betydning for den kritiske medieforståelsen
•    Eldre har lavest forståelse av hvilke digitale aktiviteter (som for eksempel likes og googlesøk) som påvirker innholdet man eksponeres for på egen Facebook-side
•    Bare tre av ti over 60 år klarer å gjenkjenne alle kilder i et google-søk (sju av ti i gruppen 30-44 år klarer det samme)
•    Halvparten av de over 60 gjenkjente ikke eller var usikre på om en nyhet var falsk
•    De eldre har færre metoder for å sjekke om en sak er falsk (kun tre av ti gjennomfører søk digitalt)

(Kilde: Medietilsynet)