Nyheter

Ekstremt i matveien

LEDER: Det er fare for at kritikken mot Stordalen og Eat stopper på det satiriske nivået, og at den seriøse diskusjonen om livsstil, kosthold og jordbruk stanser opp, skriver Bjørn G. Sæbø.

Dette er en leder. En leder er en kommentar som gir uttrykk for avisens meninger og holdninger.

Legen og kjendisen Gunhild Stordalen og organisasjonen Eat fikk ikke uventet maksimal dekning da en kostholds- og matproduksjonsrapport ble publisert i tidsskriftet Lancet i forrige uke. Det er fare for at kritikken mot Stordalen og Eat stopper på det satiriske nivået, og at den seriøse diskusjonen om livsstil, kosthold og jordbruk stanser opp. Mens det er bred enighet om at det er bra å spise mer plantebasert mat vipper Eat og rapportens konklusjoner over i det ekstreme – og ekstreme standpunkt er det lett å avvise.

I sin spalte i Klassekampen tar vitenskapsjournalisten Bjørn Vassnes for seg den moralismen som følger i Eat-rapportens kjølvann. Og ikke minst peker Vassnes på en del av de sviktende premissene som Eat bygger på. Det er ikke uten videre gitt at vegetarisk kost er sunnest og miljøvennligst, rett og slett fordi forskningen om ernæring har store mangler.

Vassnes peker på at mens egg og melkefett var på verstinglisten for noen år siden, er oppfatningen i dag at egg og melkefett har positive effekter. Det er rett og slett for lite kunnskap om hvordan forskjellige typer fett virker på kroppen, ifølge Vassnes. Kjøtt trenger i seg selv ikke å være usunt – det er for mye salt i kjøttet som ofte er problemet. Nyere studier viser da også at ernæringsvitenskapen ikke tar nok hensyn til genene når det gjelder hvilken kost som er usunn.

Større bevissthet rundt beiting for å bidra til forbedret jordsmonn for å stå imot flom, tørke og erosjon, nevnes av forskere som et godt klimatiltak. Og en slik forskning peker åpenbart i retning norsk landbruk, der flytting av sauer og kyr for å utnytte gresset er god, gammel kunnskap. Den som vil se hvordan landbruket virker trenger ikke å ta lange turen for å innse at norsk geografi, klima og topografi ikke egner seg til grønnsaksdyrking i stor stil. For ikke å glemme verden for øvrig – der 70 prosent av de mulige landbruksarealene kun kan brukes til beite av dyr vi spiser.

Mer fra: Nyheter