Eksplosiv økning i bruk av ADHD-medisin hos voksne

Det viser tall Dagsavisen har innhentet fra Apotekforeningen.

Mens det lenge har vært en kraftig økning i bruken av ADHD-medisin blant barn og unge, er det nå voksnes bruk av sentralstimulerende midler som eksploderer.

Tall fra Reseptregisteret viser at over halvparten av de vel 46.000 personene som nå bruker ADHD-medisin her i landet, er over 19 år. En økende andel er kvinner.

LES OGSÅ: Lene (49) oppdro to sønner i rus

Ikke uventet

Medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket, Steinar Madsen, forklarer økningen slik:

– ADHD-behandlingen har økt jevnt og trutt i mange år. Først hadde vi en stor økning hos barn. En økning som har flatet ut og ser ut til å ha stabilisert seg. Så, i kjølvannet av at særlig Ritalin ble godkjent til behandling av voksne med en ADHD-diagnose, har vi sett at stadig flere voksne settes på dette preparatet, sier Madsen, og fortsetter:

– Økningen skyldes for det første et økt antall voksne som starter med medisiner uten å ha fått behandling som barn. Dernest ser vi at flere barn som tidligere sluttet på medisinen når de ble 18 år, fortsetter inn i voksen alder, forklarer Madsen.

Slik sett, mener han den sterke veksten i bruk av ADHD-medisin er forventet.

Beregninger Apotekforeningen har gjort viser at urolighetsmedisin er god butikk. I fjor ble det solgt ADHD-medisin for 350,8 millioner kroner – som er en økning på 88 prosent fra 2010. Ritalin, med det amfetamin-lignende stoffet metylfenidat, er blant de vanligste å bruke.

Ressurskrevende

Et annet viktig funn i statistikken er de store fylkesmessige variasjonene i bruken av ADHD-medisin.

LES OGSÅ: Stavanger kommune la ned barnehageplasser i høst – nå står 252 barn uten plass (RA+)

Østfold, Vestfold og Nordland har alle et forbruk som ligger 44 prosent over landsgjennomsnittet for ADHD-medisin per innbygger. I motsatt ende av skalaen ligger Oslo og Sogn og Fjordane som ligger henholdsvis 56 og 63 prosent under landssnittet.

Steinar Madsen i Legemiddelverket medgir at han ikke har noe fullgodt svar på tallene, men sier likevel:

– Ulik holdning blant legene til bruk av ADHD-medisin er en mulighet. Vi har også lurt på om dette kan henge sammen med tilgang på spesialister som vurderer og starter opp behandlingen. Uansett står vi igjen med forskjeller som kan synes større enn forventet, sier Madsen, og legger til:

– Det viktigste fra vår side er at legene følger de nasjonale retningslinjene for behandling.

– Er du bekymret for at det ikke skjer?

– Dette er blitt en stor pasientgruppe. Det betyr at optimal oppfølging vil kreve mye tid og ressurser fra fastlegene, som vi allerede vet er hardt presset, sier Steinar Madsen.

Les også: – Mange fastleger har ikke nok ADHD-kunnskap

Effekten forsvant

I en nylig publisert kronikk i Tidsskrift for Den norske legeforening, skriver spesialist i allmennmedisin og forsker ved Senter for medisinsk etikk, Henrik Vogt, og spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, Charlotte Lunde, at et stort antall barn i Norge er medisinert på sviktende kunnskapsgrunnlag.

De viser blant annet til den såkalte MTA-studien der flere hundre barn er fulgt over mange år.

«Det sentrale funnet her er at den overlegne effekten som systematisk medisinering hadde hatt de 14 første månedene, forsvant i løpet av de to neste årene.»

Ifølge Legemiddelverket gjør dette kravet til oppfølging ekstra viktig:

– Ingen skal gå på sentralstimulerende legemidler med mindre det har en klar effekt. Ellers vil bivirkningene kunne overstige nytteverdien. Vi vet at denne type medisiner ikke virker på alle, sier fagdirektør Steinar Madsen, som mener mange vil ha god nytte av psykologhjelp, atferdsterapi og livsstilsmestring som ledd i ikke-medikamentell behandling.

Lokale «vaner»

På direkte spørsmål om funnene i MTA-studien som er gjort på barn, kan anvendes med tanke på effekt av medisinering hos voksne, svarer Madsen:

– Det vet vi ikke nok om. Derfor er observasjon og oppfølging helt essensielt for å se hvordan det går med disse pasientene.

LES OGSÅ: Nest laveste lønnsvekst siden 2000 for folk flest

Jostein Soldal er kommunikasjonssjef i Apotekforeningen. Han mener ulikhet i medikamentbruk på fylkesnivå er et tegn på det han kaller «lokale forskrivningsvaner» blant legene:

– Det er helt åpenbart at vi ser forskjeller som ikke kan forklares ut fra helsetilstanden alene. Jeg mener dette i stor grad handler om ulikhet i synet på bruk av sentralstimulerende ADHD-medisin. Det er jo for eksempel interessant å se at våre tre nordliste fylker befinner seg både i topp- og bunnsjiktet når det gjelder forbruk av ADHD-medisin, sier han.

Bruk av ADHD-medisin

Slik fordelte forbruket av ADHD-medisiner seg mellom fylkene i 2017. Tallene viser gjennomsnittlig forbruk per innbygger sammenlignet med hele Norge, for aldersgruppen 10-49 år. Nordland, Vestfold og Østfold ligger på topp, med nesten 50 prosent større forbruk enn landsgjennomsnittet. Troms, Sogn og Fjordane og Oslo bruker minst.

Fylke    Prosent av landsgjennomsnittet
Nordland    144 %
Vestfold    144 %
Østfold    144 %
Hedmark    135 %
Finnmark    134 %
Oppland    125 %
Aust-Agder    124 %
Sør-Trøndelag    122 %
Nord-Trøndelag    114 %
Vest-Agder    109 %
Rogaland    107 %
Buskerud    106 %
Hele Norge    100 %
Møre og Romsdal    99 %
Telemark    95%
Hordaland    88 %
Akershus    77 %
Troms    67 %
Sogn og Fjordane    63 %
Oslo    56 %
Kilde: Apotekforeningen