Nyheter

Eks-redaktør mener vi er vitne til en «kommunikasjonsrevolusjon»

Se for deg et samfunn helt uten nyheter. Det er ikke lenger utenkelig, sier tidligere sjefredaktør i The Guardian, Alan Rusbridger.

Journalistikken er presset fra alle kanter. USAs president Donald Trump angriper mediene og kaller dem for folkefiender, mens internett gjør det enklere enn noen gang å spre desinformasjon. Tilliten til mediene er på et lavmål i mange land. Samtidig er hele forretningsmodellen under press fra teknologiselskapene på USAs vestkyst. Det høres dystert ut. Tidligere sjefredaktør i The Guardian, Alan Rusbridger, forsøker å se lyst på situasjonen.

– Det er en komplisert og vanskelig tid, men det er også utrolig interessant å være journalist i dag. Vi gjennomlever en ekstraordinær kommunikasjonsrevolusjon, sier Rusbridger til Dagsavisen.

Les også reportasjen om finanskrisen: – Det kunne gått galt for oss også (DA+)

Trumps tid

Det er tre år siden Rusbridger gikk av som sjefredaktør for den britiske avisen The Guardian. I dag er han rektor på colleget Lady Margaret Hall ved Oxford University, der han også er styreleder for Reuters Institute for the Study of Journalism.

I sin nye bok «Breaking News – The remaking of journalism and why it matters now», beskriver Rusbridger hvordan det var å lede avisen The Guardian fra papir til digitalt, som sjefredaktør i 20 år. Han skriver i detalj om de dramatiske avsløringene varsler Edward Snowden delte med The Guardian og The New York Times, og hvordan han som redaktør opplevde presset fra britiske myndigheter om å overlevere Snowden-filene. Det hele endte med at Rusbridger smadret i stykker avisens servere på hovedkvarteret i London heller enn å overlevere dem til myndighetene. For mange ytringsfrihetsforkjempere, journalister og andre, ble Rusbridger en helt. Hjemme i England fikk han også krass kritikk for å sette nasjonal sikkerhet i fare.

Nå forsøker han å peile ut en retning for journalistikken i en tid der den er viktigere enn noen gang, men også under større press enn noensinne, ifølge Rusbridger.

Les også: Skal bli lettere å saksøke journalister og redaktører (DA+)

Hva er målet?

Et av de viktigste spørsmålene vi må stille oss er nettopp hvilken rolle journalistikken skal spille og hva journalistikk er, sier Rusbridger.

– Det er kanskje rart å stille dette spørsmålet, men det er viktig. Hva er formålet? Jeg tror det eneste svaret er at god journalistikk tilbyr nyheter som er i offentlighetens interesse. Det er å levere nyheter som er nyttige i ditt liv, om noe som er viktig og som er nyttig for å skapet et bedre samfunn og demokrati.

Både i Storbritannia og USA har overgangen til digitalt gått hardt ut over lokale og regionale aviser. Det bekymrer den tidligere redaktøren dypt. Og tvinger fram spørsmålet om samfunnsnyttig journalistikk som er en så sentral del av demokratiet kanskje bør ses på som en offentlig tjeneste, og finansieres deretter. For det er ikke sikkert god journalistikk er forenelig med høy profitt. Kanskje finnes det ingen fungerende forretningsmodell? Det er spørsmål vi er nødt til å ta stilling til, sier Rusbridger.

– Er nyheter slik som ambulanse og vann, er det en offentlig tjeneste vi ikke kan se for oss samfunnet uten, og som markedet ikke kan ta seg av? Vi må ta den samtalen før det er for sent, sier Rusbridger, og spør:

– Hvordan ville det være å leve i et samfunn uten nyheter? Hvis vi hadde spurt oss dette for ti år siden, ville det vært helt teoretisk. Men i tida vi lever i nå, er det ikke lenger bare et tankeeksperiment. Jeg hadde ikke forutsett at vi kunne få en parallell plattform som kan pumpe ut desinformasjon. Det ville vært ille nok uten informasjon. Men nå oversvømmes vi av desinformasjon, fra både Trump og Facebook, sier Rusbridger.

Les også: Trapper opp «fake news»-krigen (DA+)

Hva er sant?

I Donald Trumps USA er det dem som kan spille best på følelser som triumferer. Trumps kampanje for å delegitimere medienes rolle og skape et samfunn der det ikke finnes noen etablerte fakta, men der følelser rår, rører ved selve kjernen av vår tids største utfordringer, sier Rusbridger.

– Det mest grunnleggende problemet i dag er hvordan vet du hvordan noe er sant? Og hvordan driver du et samfunn hvis du ikke vet hva som er sant? Det er et spørsmål som er langt mer aktuelt i dag enn for bare få år siden.

Det er ikke mangel på informasjon i 2018. Men det informasjonsstrømmen er altoppslukende. Vi står midt i en kommunikasjonsrevolusjon, og både medier og brukere sliter med å finne veien videre:

– Der mediene før leverte informasjon ovenifra og ned, snakker nå fire milliarder mennesker med hverandre på internett, som flommer over av informasjon – både god og dårlig. Da har mediene en gyllen mulighet til å skille seg ut som dem som leverer best informasjon. Du må finne noe som gjør at journalistikk skiller seg ut fra all informasjonen som er der ute. Svaret må være: vi er bedre, vi gjør noe som betyr noe, sier Rusbridger, som tror journalister må forholde seg til lesere på en helt annen måte enn før.

– Det kan ikke lenger bare være enveiskommunikasjon. Tenk hvor mye kunnskap og ressurser lesere og nyhetsbrukere sitter på! Vi må inkludere leserne og snakke med dem, sier Rusbridger.

Les også: Svenskene oversvømmes av falske nyheter på sosiale medier rett før valget

Må bygge tillit

Det vil også bidra til å løse en av medienes største utfordringer: Den fallende tilliten. I USA sier bare 34 prosent av de spurte at de stoler på nyhetene, ifølge Digital News Report fra 2018. I Storbritannia er tallet 42 prosent, mens tilliten i Skandinavia jevnt over er langt høyere: I Norge sier 47 prosent at de stoler på nyhetene, mens 59 prosent sier de stoler på nyhetskildene de selv bruker.

Forretningsmodellen som har holdt aviser i live i 200 år, der annonsører betaler for å treffe lesere, er under hardt press fra teknologiselskaper som Facebook og Google, som tar brorparten av annonseinntektene på nett. I USA gyver president løs på den frie pressen, som knapt klarer å holde følge med de mange tusen usannhetene han har levert som president (over 4.000 ifølge The Washington Post).

Det er ikke alltid lett å forsvare journalistikken. Rusbridger gremmes over mediedekningen av Brexit.

– Jeg mener journalistikkens jobb er å se på kompliserte spørsmål og forsøke å se hva konsekvensen av noe for områder som sikkerhet, innvandring, energi og jordbruk. Dette er ikke et enkelt spørsmål. Hvis du ber meg om å stemme for eller mot utmelding, vil jeg vite om alt dette, om komplisiteten av det hele. De fleste britiske aviser svarte ikke på dette. De sa «vi må ut, det er ingen argumenter på andre siden». Dette er ikke en type journalistikk som tjener offentligheten, det er ikke en offentlig tjeneste, sier Rusbridger.

Les også: Labour-grasrota vil ha ny folkeavstemning om brexit (DA+)

Svikter klima

Også medienes ofte mangelfulle dekning av vår tids kanskje største utfordring, nemlig global oppvarming, vitner om at journalistikk ikke alltid kan beskrives som en offentlig tjeneste.

Hvordan kan vi dekke klimaendringer? Det er ikke lenger nyheter at kloden blir varmere. Hvordan løser vi det?

– Vi må sette oss mål med journalistikken. Hvis målet er at vi vil skrive saker som folk vil lese fordi vi vil ha flere lesere, fordi vi vil ha flere annonsører, så vil du sannsynligvis ikke skrive om klimaendringer. Men hvis du sier at vårt mål er ikke popularitet, vårt mål er å skrive om det som er viktig, da vil du skrive mye om klimaendringene, men ikke hatt noen økonomisk modell. Dette er den vanskelig utfordringen. Det har alltid vært sant at folk ikke ville lese de viktige sakene, men det var ikke så viktig før, fordi en tjente likevel penger. Når medier nå har panikk fordi de ikke tjener penger, så fører ikke det oss nødvendigvis godt av sted, sier Rusbridger.

– Det viktigste er at journalistikken er god, så må du hyre noen briljante businessfolk med tålmodighet, råder den tidligere sjefredaktøren.

Han fikk selv kritikk for å ha tapt store penger i årene mot digital overgang, men i dag klarer avisen seg bra: I The Guardian har de valgt en åpen nettside, der lesere rekrutteres som medlemmer og betaler en månedlig sum eller enkeltbidrag. De betaler altså for at andre skal få lese avisen gratis.

Les også: Skrev bok om hets. Nå hetses de som aldri før.

Snakk med Twitter

Rusbridger forsøker også å rekke ut ei hånd til de utskjelte teknologiselskapene, som Facebook, Twitter og Google. Ikke bare tar de store deler av annonsepengene som før gikk til mediene, de er også plattformer for falske nyheter og desinformasjon, mobbing og hatefulle ytringer. Samtidig er det der folk er. Facebook har 2,2 milliarder brukere. Google er verdens mest bruke søkemotor. De gir folk en stemme. De lar folk snakke sammen. Det bør også mediene og teknologiselskapene gjøre, mener Rusbridger.

– Men de aner ikke hvordan. Vi må skrive om dem, avdekke feilene og farene og holde dem ansvarlige. De har voldsom makt. Men vi bør også snakke med dem. Mitt inntrykk er at de er like forvirrede som alle andre. Hele verden roper «gjør noe», men det er vanskelig. De burde jo også snakke med journalister, vi kunne hatt gode samtaler, sier Rusbridger.

Den som søker svar i boka til Alan Rusbridger, blir trolig skuffet. Han har flere spørsmål enn svar. Boka har flere spørsmål enn den har sider, innvendte en kritiker.

– Men er ikke det interessant? Er det ikke interessant å være journalist i en tid der alt er så åpent og ligger klart til å bli endret og bygd opp på nytt? Det skjer ikke ofte! Vi står midt i en kommunikasjonsrevolusjon. Vi har muligheten til å forandre det hele. Vi må se positivt på det.

Mer fra Dagsavisen