Nyheter

Eirin kom seg ikke opp av senga

Eirin Larsen (21) vet hvordan det er å ikke komme seg opp av sengen på grunn av depresjon. Hun unner ingen å ha det slik hun hadde det, og oppfordrer derfor ungdom til å søke hjelp før det går for langt.

Bilde 1 av 3

Eirin Larsen fortalte hele Norge at hun slet med angst og depresjon da hun var med i dokumentarserien «Jeg mot meg» på NRK. Hun vet at det første skrittet for å bli bedre er å be om hjelp, men hun vet også at det er det vanskeligste.

Før hun deltok i dokumentarserien ville ikke Larsen at noen skulle vite noe om hva som foregikk med henne. Selv om hun har gått til psykolog tidligere, var det likevel deltakelsen i programmet som ble hennes store skritt.

– Så fort man kommer seg over kneika og tør å be om hjelp, enten det er fra familie, venner eller psykolog, blir alt lettere, sier Larsen til RA.

Ønsker åpenhet

Det viste seg at NRK-serien skulle bli Larsens vei ut av sykdommen, eller i alle fall en god måte å takle den på. Likevel understreker hun at å åpne seg for hele landet kanskje ikke er for alle.

– Jeg ble på forhånd advart om at jeg kunne komme til å få hatmeldinger og drapstrusler. Heldigvis har det hatt motsatt effekt, og tilbakemeldingene har vært utelukkende positive. Det var det jeg ønsket å oppnå – at psykisk helse skulle bli et tema, sier Larsen.

Denne uken arrangeres Schizofrenidagene i Stavanger Forum, og mandag var det duket for Skoledagen – en dag hvor psykisk helse er tema for elever ved videregående skoler.

Larsen tror det kanskje er ekstra viktig å lære seg å snakke om psykisk helse når man er ung.

– Det er en tid hvor mye skjer, og derfor er det viktig å snakke sammen og forstå at det aller meste er ganske normalt, sier Larsen, og legger til at det å føle at man er den eneste som sliter, kan være krevende.

Like viktig

Larsen er fortsatt ikke frisk, men hun er bedre. De siste årene har hjulpet henne med å forstå sin egen sykdom og kropp bedre. Likevel tror hun samfunnet har en lang vei å gå når det gjelder å normalisere psykisk helse.

– Vi må bli like flinke til å snakke om psykisk sykdom, som fysisk. Begge deler er like viktige, og den ene fungerer ikke optimalt uten den andre, sier Larsen.

«Generasjon perfekt»

Sjefpsykolog ved barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling, Lars Ravn Øhlckers, sier psykiske lidelser fremdeles er et skambelagt tema, samtidig som presset på å være vellykket i alle arenaer øker, noe som har ført til at «generasjon perfekt» er i høyrisikogruppen for å utvikle psykiske lidelser.

– Spesielt for unge jenter er dette vanskelig. Kravlisten er så høy, og det forventes hele tiden at man skal lykkes i alt. Dette fører til økt stress, som igjen kan framprovosere en psykisk lidelse, sier Øhlckers.

– Vi mener alltid at åpenhet rundt disse tingene er bra, og jo tidligere det tas, jo bedre, sier Øhlckers.

En sårbar alder

Målet til Skoledagen er å spre kunnskap og skape åpenhet rundt psykisk helse hos unge mennesker. Blant annet rettes oppmerksomheten mot «generasjon perfekt» og presset om å gjøre det bra på alle områder.

– Unge mennesker er mer sårbare enn voksne, og er gjerne i en alder hvor det å bli likt og å høre til er veldig viktig, sier Liv Sand, psykologspesialist og faglig ansvarlig for Schizofrenidagene.

Hun sier de under Skoledagen ønsker å fram ulike perspektiver på psykisk helse, og Sand håper det kan bidra til at det kan bli et tema i vennegjengen.

– Hadde vi snakket mer om psykisk helse hadde det blitt normalisert, og dermed ikke vært like farlig. Vi håper dette kan være til hjelp, sier Sand.

Opplever press

Elever på videregående skole sier de opplever press fra mange kanter i hverdagen.

– Det kommer mye påvirkning utenfra. Internett skaper mye press, sier Linn Emilia Hersch.

Både hun og venninnene Andrea Molversmyr og Maren Hanstvedt har vært på Skoledagen, og er enige om at presset er stort fra flere kanter, både når det gjelder skole, karriere og utseende.

– Du prøver å distansere deg litt fra alt, men det går ikke helt, sier Molversmyr.

– På skolen er det sammenligning av karakterer, men du forteller ikke hvem som helst hva du føler, sier Hanstvedt.

Selv om de bryr seg, sier de likevel at man når et metningspunkt hvor man innser at det man gjør, faktisk er bra nok.

– Etter hvert innser man det. Jeg tror det er noe som kommer med årene, sier Hersch.

Mer fra Dagsavisen