Nyheter

Eiendomsskatten økte med Frp i Stavanger-flertallet

Frp ble med i sentrum-høyre-flertallet etter 2015-valget. Likevel har eiendomsskatten økt betydelig i perioden.

Fra 2015 til 2017 økte eiendomsskatten for en gjennomsnittlig 120 kvadratmeter stor enebolig med 12,6 prosent i Stavanger, viser KOSTRA-tall RA har innhentet. Eiendomsskatten har med andre ord gjort et hopp etter at Frp ble innlemmet i flertallspartiene sammen med Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre, Pensjonistpartiet og Senterpartiet.

– Endringen skyldes en retaksering, men Frp har vært med på å hindre at Rådmannens forslag til høyere økninger av eiendomsskatten er blitt vedtatt, fra i fjor til i år har det vært en reduksjon i eiendomsskatt på 9,5 millioner, neste år skal den ned ytterligere 13 millioner, sier Kristoffer Sivertsen, leder i Stavanger Frp, til RA.

– Har hindret mye mer

Han viser også til at Arbeiderpartiet og SV tidligere har saldert sine alternative budsjetter med økt eiendomsskatt.

– Frp har sammen med de andre i flertallspartiene hindret en økning av eiendomsskattene med flere hundre millioner kroner, som vi ville fått hvis sosialistene hadde fått styre Stavanger, sier Sivertsen.

Han peker på at det er vanskelig å endre kommunale budsjetter i løpet av kort tid.

– Frp ønsker å ta et kraftig oppgjør med eiendomsskatten i Nye Stavanger. Per nå er vi avhengig av eiendomsskatten, slik budsjettene er lagt opp.

– Stavanger Frp har vært med på å sette godkjent-stempel på nettopp disse budsjettene?

– Vi ønsker en omlegging, men vi har bare 5 av 67 representanter i bystyret, og kjøttvekten avgjør. Det er begrenset hva vi har fått gjort, men vi har i alle fall fått stanset Rådmannens forslag om enda høyere økning av skattene, sier Sivertsen. Han trekker fram Ap-, Frp- og Sp-styrte Sandnes som et forbilde.

– Sandnes kommune har strammere rammer, men viser at kommunen kan drives godt uten eiendomsskatt. Sola klarer det også. Derimot er det høy eiendomsskatt i Arbeiderparti-styrte byer som Oslo, Bergen og Trondheim, sier Sivertsen.

Han mener det er mulig å kutte betraktelig i kommunale utgifter i Stavanger.

– Vi må ta et oppgjør med måten vi lever kommunale tjenester på. Mye kan spares på å konkurranseutsette, mener Frp-lederen.

Vil kutte ansatte

Standardisering, forenkling, kutt i administrasjonen og andre ansatte er andre måter Frp ser for seg å erstatte de når 270 millioner kronene i årlige driftsinntekter Stavanger får.

– Byen bruker altfor mye på finkultur, som vi mener må kunne finansieres uten kommunalt bidrag. Tilbud til voksne bør kunne finansieres på egen hånd, sier Sivertsen.

Forenkling og standardisering av teknisk utstyr, bedre innkjøpsrutiner og mottak av flyktninger på et minimumsnivå er andre områder han trekker fram.

– Stavanger kommune driver med for romslige rammer, og har lagt seg til for dyre vaner. Frp vil sette det viktigste først, sier Sivertsen.

Eiendomsskatten i Stavanger har et bunnfradrag på 400.000, og øker i takt med økende boligverdi, men Frp-eren mener likevel den er et usosial skatt.

– En bolig er et hjem, ikke et skatteobjekt. Det er nok av dem som gruer seg til de to gangene i året fakturaen for eiendomsskatten kommer, sier han.

– Ja, men Frp har vært med på å hindre at Rådmannens forslag til høyere økninger av eiendomsskatten er blitt vedtatt, sier Kristoffer Sivertsen, leder i Stavanger Frp, til RA.

– Har hindret mye mer

Han viser også til at Arbeiderpartiet og SV tidligere har saldert sine alternative budsjetter med økt eiendomsskatt.

– Frp har sammen med de andre i flertallspartiene hindret en økning av eiendomsskattene med flere hundre millioner kroner, som vi ville fått hvis sosialistene hadde fått styre Stavanger, sier Sivertsen.

Undres over Stavanger

Huseiernes Landsforbund undrer seg over at en kommune som har rundt 120 prosent av landsgjennomsnittet i skatteinntekter må ty til eiendomsskatt.

– Stavanger har hatt gode tider. Det framstår som litt rart at Stavanger er blant de kommunene som ikke har klart seg uten eiendomsskatt, sier forbruker- og kommunikasjonssjef Carsten Henrik Pihl i Huseiernes landforbund, til RA.

Den gjennomsnittlige skatteinntekten har for øvrig tidligere ligget på 140 prosent av landsgjennomsnittet.

Pihl er uansett fornøyd med at byens politikere holder eiendomsskatten på et moderat nivå.

– Av de store byene er Stavanger den som har holdt fast lav eiendomsskatt over tid. Det er positivt at de ikke har forsøkt stuntene som Trondheim og Oslo har foretatt seg, hver på sin måte, sier Pihl.

Bare Drammen uten

Han peker på at det bare er Drammen av de store, norske byene som ikke har eiendomsskatt.

Utviklingen og nivå på eiendomsskatten i Nye Stavanger er ennå uavklart. Regjeringen har frontet av finansminister Siv Jensen satt ned øverste nivå for hva kommunene kan tillate seg å ta i skatt fra 7 til 5 promille. Samtidig pågår det nå ny kartlegging og retaksering av eiendommene i Stavanger, og Rennesøy og Finnøy står for tur.

– Retakseringen må ikke føre til at eiendomsskatten øker, men jeg frykter det kan skje, sier Pihl.

Mot av prinsipp

Huseiernes Landsforbund er prinsipielle motstandere av eiendomsskatten, en skatt som ikke tar utgangspunkt i inntekt og formue.

– Det blir lagt merke til av våre medlemmer når én by har eiendomsskatt, mens nabokommunen ikke har, sier Pihl.
Han peker også på at mange kommuner forsvarer eiendomsskatten med at den samme kommunen har lave avgifter på vann, avløp og renovasjon.

– Det er hyggelig at mange kommuner driver godt og effektivt, men dette er ikke et argument for å ha eiendomsskatt. Kommunale tjenester som vann, avløp og renovasjon er tjenester som skal drives til selvkostpris, sier Pihl.

Fakta:

KOSTRA-tall for gjennomsnittlig eiendomsskatt på en 120 kvadratmeter stor enebolig i Stavanger: 
2014: 1600
2015: 3000
2016: 3288
2017: 3378
2018: 3378
2019: 3378

I Stavanger er skattesatsen 4 promille av takstgrunnlag på faste eiendommer (næring) og 3 promille av takstgrunnlag for boliger og fritidseiendommer.

Fellesnemnda vedtok i oktober at det også skal være eiendomsskatt i Nye Stavanger. Det er i gang administrativt prosjekt for å gjennomføre harmonisering og felles kommunal taksering. Målet er å ha arbeidet utført innen 2021. Siste alminnelige taksering ble gjennomført i 2004–2005 med virkning fra 1. januar 2006 i Stavanger.

Med bakgrunn i ny taksering er inntektene av Rådmannen stipulert til å øke med kroner 15 mill. fra kroner 272,5 mill. i 2020 til kroner 287,5 mill. i 2021 i Stavanger kommune (næring, boliger og fritidseiendommer).

Regjeringen har redusert den maksimale skattesatsen kommunene kan ta på eiendomsskatt fra 7 promille til 5 promille av takstgrunnlaget.

Regjeringen har også innført obligatorisk reduksjon på 30 prosent på SSBs anslåtte boligverdier.

Mer fra Dagsavisen