Eiendomsskatten i Nye Stavanger endres

Fellesnemnda for Nye Stavanger protesterte samlet da det mektige utvalget onsdag behandlet lovendring om eiendomsskatt i sammenslåtte kommuner.

Prosjektrådmannen skriver i saksdokumentene at lovendringen kan bety et inntektstap i størrelsesorden kroner 100–150 mill. i 2021 for nye Stavanger kommune.

– Dersom regjeringens lovendring blir gjennomført vil det kunne få alvorlige konsekvenser, fastslår leder i nemnda, Christine Sagen Helgø (H), overfor RA.

– Bryter helt

Hun taler kontant sitt partis egen regjering midt imot:

– Det verste med forslaget om lovendring fra Finansdepartementet er at det bryter helt med de rammebetingelsene som Kommunaldepartementet la for kommunene i arbeidet med kommunereformen, sier Stavanger-ordføreren.

– Mye dårligere

Hun etterlyser forutsigbarhet og arbeidsrom for å gjennomføre en prosess Stavanger, Rennesøy og Finnøy for lengst har startet på. De tre kommunene samles 1. januar 2020.

– Regjeringen vil endre på premissene for kommunesammenslåingen allerede før vi har blitt til en ny kommune. Forslaget om lovendring gjør den økonomiske situasjonen etter sammenslåingen mye dårligere for Nye Stavanger, sier Stavanger-ordføreren.

I løpet av høsten og vinteren må nye skatter, avgifter og satser for kommunale egenbetalinger samkjøres.

– Vi har ønsket og blitt forespeilet å kunne bruke tid på å harmonisere eiendomsskattesatsene i de tre kommunene over tre år. Det nye forslaget spenner beina under prosessen framover, for eksempel arbeid med ny taksering, som vi allerede har satt i gang i Stavanger, og som da ikke vil kunne gå som planlagt, sier Sagen Helgø.

Enstemmig motstand

Lovendringen skal etter planen tre i kraft fra 1. januar, men innretningen for eiendomsskatten i Nye Stavanger kommune er ikke fastlagt.

– Fellesnemnda var enstemmig i å avvise regjeringens forslag til endring. Jeg vil følge dette opp overfor mine folk i regjeringen, og jeg regner med at andre politikere gjør det samme i sine partier, sier Sagen Helgø.

Finansminister Siv Jensens arbeid for senke eiendomsskattene kan noe paradoksalt gi negative utslag for deler av innbyggerne i den nye storkommunen, i tillegg til svekket kommuneøkonomi totalt sett.

Økte takster/satser?

Problemet er ulikt nivå på eiendomsskatten i Stavanger og Finnøy, og at det per i dag ikke er en skatt på boliger i Rennesøy.

Prosjektrådmann Per Kristian Vareide åpner for smell fra nyåret, med endring av all eiendomsskatt.

– Aktuelle tiltak er redusert bunnfradrag, kontorjustering av takstene og/eller økt skattesats for hele eller deler av Nye Stavanger, melder Vareide.

– Veldig forstyrrende

– Regjeringen vil endre forutsetningene underveis. Kommuner liker forutsigbarhet, for å kunne arbeide langsiktig. Dette er veldig forstyrrende på vårt arbeid, sier Eiane (KrF), som er nestleder i Fellesnemnda for Nye Stavanger og varaordfører i Rennesøy, til RA.

LES OGSÅ: Stavanger, Rennesøy og Finnøy får nye avgifter og gebyrer

Finnøy har høy sats, Rennesøy er uten

KrF-bonden peker på at de ulike typene eiendomsskatt i dagens tre kommuner gjør arbeidet framover vanskelig, spesielt når Siv Jensen og Finansdepartementet vil endre forutsetningene på kort varsel.

– Finnøy har høy eiendomsskatt, Rennesøy har ikke eiendomsskatt på bolig og fritidseiendom per i dag, og Stavanger har en eiendomsskatt på moderat nivå, sier Eiane.

Andre forhold som kompliserer er at det skilles mellom skatt på boliger, fritidseiendommer og på næringseiendom. I Stavanger har dessuten Vassøy-beboerne lav takst. Innenfor dagens Stavanger-grenser er Austre Åmøy og byøyene fritatt for eiendomsskatt.

Eiane viser til Kommunal- og moderniseringsdepartementets forskrift fra 2017 om at Stavanger fikk unntak fra eiendomsskatteloven for reglene i Finnøy, Rennesøy og Stavanger.

Bunnfradrag, takstjustering og øk skattesats aktuelt

 Jostein Eiane (KrF) foran egen bolig på Sokn i Rennesøy. 

Prosjektrådmannen anfører i saksdokumentene til Fellesnemnda at regelendringen i 2019 begrenser adgangen til årlig økning i skattesatsene fra 2 promille til 1 promille, og det gjør det mer krevende å klare å harmonisere skattesatsene til nytt nivå i løpet av overgangsperioden på to år.

– Lovforslaget synes ikke å være tilpasset kommuner med gamle og lave takstgrunnlag. I påvente av nyere takstgrunnlag, vil nye Stavanger måtte endre gjeldende regler for utskriving av eiendomsskatt i samtlige fire områder med virkning fra 01.01.2020. Aktuelle tiltak er redusert bunnfradrag, kontorjustering av takstene og/eller økt skattesats for hele eller deler av nye Stavanger. Et slikt vedtak inngår i kommunestyrets budsjettvedtak i desember, oppsummerer prosjektrådmannen.

Fakta: 

Eiendomsskatt ved kommunesammenslåing er på høring. Finansdepartementet vil fremme et lovforslag i statsbudsjettet for 2020. De nye reglene vil da tre i kraft 1. januar 2020.

Fellesnemnda i Nye Stavanger behandlet høringsforslaget 19. juni.

Prosjektrådmannen for sammenslåingen av Stavanger, Rennesøy og Finnøy ba Fellesnemnda avvise endringene regjeringen legger opp til.

«Høringsforslaget medfører et betydelig inntektsbortfall for nye Stavanger kommune, eventuelt midlertidig i en overgangsperiode. Inntektstapet må kompenseres», anfører prosjektrådmann Per Kristian Vareide, som også bemerker:

«Høringsforslaget tilsidesetter allerede fastsatte forskrifter om kommunesammenslåing som kommunene har innrettet seg etter».

«Blir krevende for kommunene dersom det gjennomføres hvis vesentlige endringer i rammebetingelsene gjennomføres med så kort frist parallelt med det pågående kommunereformarbeidet».

«Skaper liten forutsigbarhet og gir merarbeid og omlegging av planlagte prosesser og tiltak».

«Høringsforslaget tar ikke hensyn til kommuner som skal ha en ny alminnelig taksering i.f.m. sammenslåing».