Nyheter

Droppet egen bil i ett år – slik gikk det

Mange tviholder på bilen selv om de strengt tatt ikke må, tror trebarnsmoren Tone Njølstad Slotsvik fra Stavanger. I ett år har familien klart seg uten egen bil.

– Det tar tid å endre transportvaner, og vi syntes det var ganske krevende i starten, sier Tone Njølstad Slotsvik.

Sammen med mann og tre barn bor hun på Kampen i Stavanger. Det siste året har de utført et eksperiment: De har testet ut livet uten egen bil.

Både hun og mannen Trond Høibø har alltid vært glad i å sykle, men bilen har likevel vært lett å ty til ved små og store ærender. Høsten 2017 ble de imidlertid nødt til å tenke annerledes. Slotsvik sa da opp sin faste stilling for å studere igjen. Dermed måtte familien med huslån og tre små klare seg på bare én inntekt. Da hun og mannen gikk gjennom alle månedlige utgifter for å se hvor de kunne spare inn penger, var det én utgiftspost som skilte seg ut: bilen. Om lag 6000 kroner betalte de i måneden for bilrelaterte utgifter.

Da kjøretøyet deres uansett var utskiftingsklart på dette tidspunktet, valgte de å la være å kjøpe en ny. Slotsvik, som er interessert hvordan nye mobilitetsløsninger kan bidra til byutvikling, var dessuten nysgjerrig: Kan det fungere å leve et familieliv i Stavanger uten bil?

– Det var slik det begynte, forteller Slotsvik, som har delt erfaringene fra det siste året på bloggen hennes

.

Mange tvilholder på bilen selv om de strengt tatt ikke må, tror trebarnsmoren Tone Njølstad Slotsvik fra Stavanger. I ett år har familien droppet egen bil til fordel for delebil og sykkel.

Tone Njølstad Slotsvik bruker sykkel både til barnehage og universitetet.

LES OGSÅ: Fylkeskommunen fikk 221 brosjyrer om Bymiljøpakken i retur 

Tar pedalene fatt

– Det er ingen tvil om at det er enklere å ha egen bil, men gradvis har vi begynt å finne ut av hva som skal til for at dette skal fungere, sier hun, som forteller at sykkel nå er det mest brukte transportmiddelet i familien. Med én kilometer til barnehagen, tar hun pedalene fatt når barna skal leveres og hentes. Det samme gjør hun når hun skal til Universitetet i Stavanger hvor hun studerer. I tillegg har familien månedskort på buss.

For familien har også delebil vært en del av den nye reisemåten deres. Bilkollektivet i Stavanger har i dag rundt 170 medlemmer som deler på fire biler spredt rundt på faste parkeringsplasser rundt i byen. Bilene kan forhåndsreserveres, for så å hente den på nærmeste ledige plass. Medlemskapet koster 790 kroner i året, og utover dette betaler en per time og per kilometer. Samlet sett har familien brukt rundt 1800 kroner i måneden på bil, og 3000 kroner i måneden på transport totalt sett.

– Vi har vært avhengig av delebil de gangene vi skal utenfor byen. Hvis ikke Bilkollektivet hadde hatt biler i nærheten av oss, hadde vi ikke fått dette til, sier Slotsvik, som medgir at bildelingen er noe tungvint løsning i dag.

– Det er rett og slett for få biler, sier hun.

LES OGSÅ: Selvkjørende buss provoserer bilister

Reisemiks

At flere har mulighet til å gjøre som henne er ikke Imme Dirks Eskeland i Stavanger kommune i tvil om. Hun er rådgiver i Miljø og renovasjon i kommunen, og står denne uken i bresjen for en rekke miljørelaterte tiltak og arrangementer i byen. Denne uken er det nemlig europeisk mobilitetsuke i 2000 byer, og Stavanger er én av dem. Årets tema, «Velg rett reisemiks», oppfordrer innbyggerne til å kombinere flere reisemåter. Budskapet harmonerer godt med kommunens mål om nullvekst i persontransport med bil. Den ikke ukjente Bymiljøpakken, som bilister skal finansiere med bompenger fra 1. oktober, skal bidra til nettopp dette.

– Hundre prosent nullutslipp er selvfølgelig helt urealistisk. Men tanken bak bomringene er at de skal bidra til færre bilister veiene slik at man får ned utslipp og gir bedre kjøreforhold til de som absolutt må bruke bil, sier Eskeland.

Samtidig som det finnes en gruppe som ikke har mulighet til å droppe bilen, tror hun det finnes en annen gruppe som mangler motivasjon til å sette den fra seg.

– Folk er blitt så vant til å komme seg fram med bil. Det er både lettvint og komfortabelt. Men å ta alternativ transport, som buss, tog og elsykkel, gir både miljømessig, helsemessig og økonomisk gevinst, sier hun, som selv frakter barna sine fem kilometer til barnehagen på elsykkel med sykkelvogn.

Hennes viktigste tips for å trappe ned bilbruken, er først og fremst å komme i gang.

– Prøv først med én eller to dager i uken uten bil. Man bør ikke ta seg vann over hodet. Test ut hvilke alternative reisemåter som fungerer for deg, sier hun, som også foreslår rulleski, el-sparkesykkel og transportsykkel som alternativer til bil.

LES OGSÅ: Eksperter kritiske til miljødag (RA+)

Flere fordeler

Trebarnsmoren Tone Njølstad Slotsvik har forståelse for frustrasjonen til dem som ikke har mulighet til å droppe bilen når de nye bomringene iverksettes. Med sin historie ønsker hun heller ikke å komme med en moralsk pekefinger.

– Det finnes familier som får store utfordringer med bomringene og som ikke har mulighet til å kutte bilen. Samtidig tror jeg det også finnes en annen gruppe som er fullt i stand til å endre vaner, sier hun, som understreker at familien hennes har en fordel med at de bor sentralt.

– Vi har dessuten hatt den fordelen at vi har gjort dette frivillig. Med én gang man føler seg presset til å endre reisevaner, reagerer man også annerledes.

Til sommeren er hun ferdig med studiene sine på universitetet. Kommer familien til å fortsette det bilfrie eksperimentet?

– Det frister helt klart å kjøpe bil. Samtidig vil vi vurdere å fortsette dersom delebiltilbudet blir bedre, sier hun.

LES OGSÅ: 400.000 underskrifter mot bompenger

Mer fra Dagsavisen