Nyheter

– Dropp biffen i sommer!

En biffmiddag krever ni ganger mer matjord enn en vegetarmiddag, viser en ny rapport fra Framtiden i våre hender.

Bilde 1 av 0

Det er sommer, det er meldt sol og fint vær så langt øyet kan se (i alle fall på Østlandet), og på grillene syder pølser, hamburgere og grillspyd. Coop melder om rekordsalg av grillmat:

– I grill perfekt-serien har vi solgt grillmat for over 200 millioner kroner den siste måneden, og spesielt pølser og burgere går det svært mye av. Vi har solgt 80 prosent flere av våre grillpølser så langt i grillsesongen sammenliknet med i fjor, og burgersalget har økt med 55 prosent, sier kommunikasjonsjef Harald Kristiansen i Coop Norge til Dagsavisen.

Samtidig ber Framtiden i våre hender norske forbrukere om å roe ned på kjøttforbruket.

– Vårt daglige matvalg har betydning for hvor mye jordbruksareal vi legger beslag på. Vi har et av verdens høyeste forbruk av den mest klimaskadelige maten – nemlig kjøtt, sier leder i Framtiden i våre hender, Anja Bakken Riise.

Les også: Biskopen bannlyser kjøtt – får kritikk

Ni ganger mer matjord

Bakgrunnen for oppfordringen er en fersk rapport der organisasjonen har sammenliknet hvor mye jordbruksareal som kreves for å produsere råvarer til forskjellige middager. Og konklusjonen er klar: Storfe er sløsing med dyrebar matjord.

Organisasjonen har sett på hvor mye fulldyrket jordbruksareal som trengs for å dyrke maten i fem forskjellige middagsretter. Funnene er som følger:

* En middag med storfe som hovedingrediens krever 9 ganger mer matjord enn en vegetarmiddag som har belgvekster som hovedingrediens.

* En middag med svin som hovedingrediens krever en fjerdedel av arealet til en storfemiddag, men 2,5 ganger så mye som en vegetarmiddag.

* Blant husdyrene er det oppdrettslaksen som trenger minst matjord. Oppdrettsnæringen har imidlertid andre miljøutfordringer, som rømming, lakselus og utslipp av fosfor.

Ifølge Framtiden i våre hender er det en tydelig sammenheng mellom bruk av matjord og klimagassutslipp: Den mest arealkrevende maten er også den som genererer mest klimagasser.

– Produktiv jord er en ressurs som det tar årtusener å bygge opp. Skal vi klare å brødfø en økende verdensbefolkning, må vi stanse det store, globale tapet av landbruksjord, sier Riise.

Hun oppfordrer norske forbrukere til å tenke seg om når de bestemmer seg for hva de skal plassere på grillen i sommer.

– Svin krever over dobbelt så mye matjord som en vegetarmiddag. Det er kanskje noe å tenke på, når du står og vurderer hva slags pølser du skal kjøpe til grillen. Kanskje kan du erstatte noen av pølsene med vegetarpølser, foreslår hun.

– Må ta vare på det vi har

Framtiden i våre hender trekker også frem nedbyggingen av norsk matjord. «I Norge er over 600.000 dekar dyrket og dyrkbar jord blitt omdisponert til veier, bygninger og annet de siste årene», står det å lese i rapporten.

Tall som nylig ble lagt frem av SBB, viser at det i 2017 ble vedtatt omdisponert i alt 8.800 dekar jord til andre formål enn landbruk. Det er en nedgang i omdisponeringen fra 2016 på til sammen 2.900 dekar.

– I Norge har vi lite matjord, så vi må ta vare på den vi har. Den jorda vi kan bruke til å dyrke i Norge, bør vi bruke til å dyrke korn. Vi importerer for mye i dag, noe som betyr at vi legger beslag på matjord i andre land, sier Håkon Lindahl, fagsjef i klima- og miljøavdelingen i Framtiden i våre hender, til Dagsavisen.

Bjørn Gimming, 1. nestleder i Norges Bondelag, deler Framtiden i våre henders bekymring for norsk matjord.

– Dette er en livsviktig ressurs som vi må ta godt vare på, og Norges Bondelag mener det trengs et sterkere juridisk vern av matjorda, sier Gimming til Dagsavisen.

Han er samtidig noe kritisk til Framtiden i våre henders analyse, og viser til at det i Norge kun er 1 prosent av landarealet som egner seg til korn og grønt.

– Vil gro igjen

– Resten av landbruksarealet kan bare brukes til gras og beite. Norges viktigste bidrag til verdens matsikkerhet er at vi bruker den lille grasressursen vi har til å produsere mat på, og det er det bare kua, geita og sauen som kan gjøre, sier Gimming, og legger til:

– Alternativet til kjøttproduksjon på dette arealet er ikke annen matproduksjon, men at det vil gro igjen, og dermed gå ut over matproduksjonen. Det burde Framtiden i våre hender anerkjenne i langt større grad enn de gjør i dag.

– Jeg mener vi anerkjenner det, svarer Lindahl.

– Det er en del grønnsaker man kan dyrke på skrinnere arealer. Men de siste årene har man lagt om kornarealer til grasdyrking for å få plass til husdyr. Dermed øker man kjøttproduksjonen på bekostning av korn. Da har man et problem. Vi er enige med bondelaget i at Norge er et grasland, men det kjøttet bør kun produseres på områder der man ikke kan dyrke noe annet, sier Lindahl.

Les også: Vi klarer ikke stagge kjøttsulten

Dette er funnene

Så mye dyrket jord går med til å produsere mat til ingredienser i vanlige middagsporsjoner, ifølge Framtiden i våre hender:

* Storfe, 200 g: 8,42 kvadratmeter

* Svin, 200 g: 2,22 kvadratmeter

* Kylling, 200 g: 1,64 kvadratmeter

* Belgvekster, 300 g: 0,70 kvadratmeter

* Ris, 1 dl: 0,23 kvadratmeter

* Matolje, 2 ss: 0,15 kvadratmeter

* Potet, 2 stk: 0,07 kvadratmeter

* Brokkoli, 1/2 bunt: 0,05 kvadratmeter

* Gulrot, 1 stk: 0,02 kvadratmeter

* Løk, 1/2 stk: 0,02 kvadratmeter

Kilde: Framtiden i våre hender

Mer fra Dagsavisen