GA SEG: Sylvi Listhaug (Frp) forlater Justisdepartementet, men lover å fortsette kampen i Stortinget. I sin Facebook-post der Listhaug erklærer at hun går av, handler det meste om Listhaug selv. Hun skriver «jeg» 15 ganger og «meg» ni ganger, påpeker retorikkprofessor Jens Kjeldsen ved Universitetet i Bergen.

– Driver folk ned i skyttergravene

Ved å beskrive politikken som en kamp, drives folk ned i skyttergravene, sier retorikkprofessor.

Sylvi Listhaugs siste utspill viser en økende polarisering i norsk offentlig debatt, sier retorikkprofessor ved Universitetet i Bergen, Jens Kjeldsen. Det at Listhaug maner til kamp, går i offensiv, og at begge sider mistenkeliggjør den andres motiver er ikke ulikt det vi ser i USA, og måten president Donald Trump snakker på.

– Det minner veldig om bevegelsen man har hatt i USA. Hvis en først beveger seg ut på en vei hvor man forstår det politiske systemet som en krig og kamp, driver en folk ned i skyttergravene, sier Kjeldsen til Dagsavisen.

Vil ikke gå stille

Da Sylvi Listhaug (Frp) erklærte sin avgang, først på Facebook og så på en pressekonferanse i Justisdepartementet tirsdag morgen, gjorde hun det med en tone som manet til kamp.

«Jeg skal love en ting, og det er at jeg ikke kommer til å gå stille i dørene på Stortinget», skrev og sa Listhaug. At det var en Facebook-post som gjorde at hun måtte gå av, betegner hun som «absurd».

– Listhaug plasserer seg selv i en aktiv rolle, hun er den som handler og det vi forbinder med en leder. Hun er alltid i angrep, og aldri i forsvar, sier Kjeldsen.

Det var i debatten om hvorvidt Justisdepartementet skal kunne ta fra fremmedkrigere statsborgerskapet uten å gå via domstolene at den nylig avgåtte justisministeren anklaget Arbeiderpartiet for å sette nasjonens interesser bak rettighetene til terrorister.

Og Listhaug satte punktum for den politiske krisen i Norge på samme måte som hun startet den: Med å angripe Arbeiderpartiet.

«Jeg har opplevd dette som en ren heksejakt, hvor hensikten til Jonas Gahr Støre tydeligvis har vært å kneble ytringsfriheten», skrev Listhaug og fulgte opp med samme mynt på pressekonferansen.

På spørsmål fra Dagsavisen om Listhaug ikke igjen tilskrev Ap intensjoner de ikke har, avviste Listhaug dette.

– Jeg vil fortsette å diskutere innvandringspolitikk med Arbeiderpartiet, svarte Listhaug.

Gjensidig mistillit

Hun understreket at hun vil fortsette kampen for en streng innvandringspolitikk, og tegnet opp et bilde av en kamp mellom henne selv og vanlige folk mot etablerte politikere.

Nettopp dette ordvalget er sentralt, sier Jens Kjeldsen: Det å se på politikken som en kamp bidrar til polarisering.

– Metaforene og ordene du velger rammer inn hvordan vi skal forstå det vi snakker om. Hvis du ser på offentlig debatt som kamp eller krig vil det uunngåelig føre til at det blir vanskelig å gi nyanser og innrømmelser, det vil bli personorientert og emosjonelt, sier Kjeldsen.

Postdoktor Erik Knudsen ved Universitetet i Bergen sier tonen i Sylvi Listhaugs innlegg og taler kan bidra til det han kaller affektiv polarisering – at man misliker velgere og partier fra den andre siden i større grad enn før.

Ifølge Medborgerbarometeret fra 2017 sier 61 prosent av Fremskrittspartiets velgere at de misliker Arbeiderpartiet. 87 prosent av Ap-velgere misliker til gjengjeld Frp.

Bekymret Solberg

Tirsdag ble det klart at Ap-leder Jonas Gahr Støre har fått politibeskyttelse etter å ha mottatt drapstrusler.

Også statsminister Erna Solberg sier hun er bekymret over debattnivået i norsk offentlighet. Fra talerstolen i Stortinget ba statsministeren alle tenke over ordvalg og retorikk.

– Jeg har tidligere oppfordret til debatt basert på saklighet og anstendighet, uten karakteristikker av hverandre. I ettertid er det kanskje fint om enkelte ser på innleggene sine på nytt, sa Solberg til Stortinget.

Overfor Dagsavisen utdyper hun hva hun mener om Listhaugs påstander om at ytringsfriheten hennes ble forsøkt kneblet.

– Jeg mener det har vært mye i denne debatten som jeg tror folk skal tenke gjennom etterpå. Som dreier seg om karakteristikker av andre. Jeg synes også at Sylvi er blitt utsatt for karakteristikker fra politiske motstandere om hennes intensjoner og motiv som jeg mener ikke har vært rimelige i forhold til den politiske debatten. Jeg ville ikke brukt ordet «heksejakt», det har vært en tøff debatt. Sylvi er en tøff politiker med tøffe standpunkter. Jeg tenker at når vi ser på debatten etterpå, så er det kanskje flere som skal tenke gjennom hvilke ord og uttrykk de bruker.

Solberg sier at hun ikke mener målet med kritikken mot Listhaug har vært å kneble ytringsfriheten. Samtidig gikk statsministeren langt i å si at ytringsfriheten blir kneblet når debatten hardner til.

Stiller du deg bak budskapet om at lederen for opposisjonen har kneblet ytringsfriheten til en statsråd i din regjering?

– Det stiller jeg meg ikke bak. Jeg mener vi skal slutte å tillegge hverandre hensikter, ikke tolke hverandre i verste mening, for det mener jeg bidrar til en dårligere politisk debatt.

Bekymret Bondevik

Også tidligere statsminister for KrF, Kjell Magne Bondevik, er bekymret for det han ser på som et røffere offentlig ordskifte og en økt politisk polarisering. Bondevik gir både Sylvi Listhaug og sosiale medier skylden for den røffe tonen han mener svekker selve demokratiet.

– Jeg er veldig bekymra over hvordan dette har utvikla seg. Det har skapt en polarisering, som gjør at det er vanskelig å snakke sammen. Da har du ødelagt grunnlaget for dialog og demokratisk prosess, sier Bondevik til Dagsavisen.

Han mener særlig politikere må ta ansvar for et anstendig ordskifte.

– Språkbruken Listhaug har brukt er veldig uheldig og bryter ned respekten for ordet og ordets makt. Det skal politikere være ytterst varsomme med. Politikere har ansvar for ikke å la seg rive med av den vulgære språkbruken en ofte ser på sosiale medier. Politikere skal være forbilder for barn og unge, sier Bondevik, som i dag leder Oslosenteret.