Nyheter

Drillo: – Jeg slo aldri Sverige som trener

– Jeg slo aldri Sverige som trener. Heller ikke Sovjet, sier Egil «Drillo» Olsen, nå inne i sitt 78. år. Som fortsatt er å finne på et treningsfelt av og til. Blir han aldri ferdig?

Bilde 1 av 7

Navn: Egil Roger Olsen

Født: 22. april 1942 i Fredrikstad (77 år).
Klubber som spiller: Østsiden, Vålerenga, Sarpsborg, Frigg.
Klubber som trener: Frigg, Hasle/Løren, Østsiden, Fossum, Lyn, Aalesund, Vålerenga, Wimbledon, Fredrikstad, Lyn.
Landslagstrener: Norge U21 (1979-1985) , Norge OL (1990), Norge A (1990-98), Norge G19 (2002-03), Irak (2007-08), Norge A (2009-13).
Statistikk som landslagssjef for Norge A og Irak: 79 seire, 37 uavgjort, 30 tap. Målforskjell: 271-118.
A-landskamper som spiller: 16.
Fikk Idrettsgallaens Hederspris i 2018.

SOGNSVANN (Dagsavisen): – Jeg ser kanskje mer fotball enn noengang. Jeg er ganske à jour. Men jeg ser fotball nesten bare på TV. Og jeg skjønner meg fortsatt ikke på lag som ikke utnytter motstanderens ubalanse bedre. Vålerenga er et av de lagene, sier Egil Olsen der vi sitter utenfor kiosken ved Sognsvann i Oslo, antagelig landets mest brukte utfartssted for turgåing.

Det er september, det er regn i lufta og Olsen har foreslått stedet i sitt nærmiljø sjøl.

På tur: Sognsvann høsten 2019. Drillo går og går. FOTO: REIDAR SOLLIE

Foto: Reidar Sollie

Måtte opereres

Drillo går turer tidlig og sent. Gjerne med bikkjene Kniksen og Cruyff. Men de har samboer Siggen tatt seg av i dag.

venner: De heter Kniksen og Cruyff, to av Olsens viktige følgesvenner. FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN/ NTB SCANPIX

FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN/NTB SCANPIX

Hvorfor vi sitter her? For å snakke fotball. Faget hans. Som 77-åring har han dukket opp på treningsfeltet til Lyn for å drille forsvarsspill.Lørdag er han Norges Fotballforbunds gjest i Stockholm der Sverige møter Norge til viktig EM-kvalifisering søndag kveld. Torsdag var han på jobb for TV 2 da Norge slo Malta 2-0. Han er tett på.

Han ser overraskende sprek ut.

– Nei, jeg er ikke blitt sprekere. Men jeg trener hver dag på NIH (Norges Idrettshøgskole, som i praksis er naboen hans). Jeg får aldri styrken tilbake i høyrebeinet. Fikk en prolaps for halvannet år siden. Det var så vondt og så jævlig, de vegret seg for å operere. Men det måtte til og en nerve ble ødelagt. Jeg spurte legen om den vil vokse ut igjen: Hadde du vært sju så hadde den vokst ut, men når du er over 70 gjør den ikke det. Nå er smertene borte, jeg går turer og trener leggpress. Klarte fem kilo etter operasjonen, nå tar jeg femti. Men det er ikke nok til å bære kroppen, sier han før han ettertenksomt legger til:

– I forhold til kompisen min oppe i Trondheim, er dette en bagatell.

Han snakker om Nils Arne Eggen som har måttet fjerne begge føttene.

Man får en følelse av evighet når man sitter sammen med denne mannen. Plutselig er det ikke så lenge siden samme Olsen møtte opp på Ullevaal stadion en lørdag i oktober 1990 og sa han «gratulerte NFF med valget» da de hadde plukket han som vikar som landslagssjef for Norge. Undertegnede satt i samme rom og husket han var refset av Olsen tidligere for unøyaktige sitater på trykk. «Noe så dumt har jeg aldri sagt», sa han om noe han var sitert på i Arbeiderbladet.

Siden har Olsen snakket i korte og klare setninger. Ofte provoserende, alltid direkte, alltid med innhold. Fraværet av floskler som mange fotballtrenere er kjent for, har vært påfallende.

Dette er ikke mannen for «small talk».

Hedret og sparket

Egil Olsen er glad for den helsa han har. Og han er glad for den historien han har, som i fotballens verden selvsagt er full av paradokser.

– Jeg er såkalt gullmerkemann i NFF. Det ble jeg før jeg fikk sparken. I mine to mest suksessfulle perioder som landslagssjef, for Norge og Irak, fikk jeg sparken.

Han gliser bredt. Han morer seg med fakta, med galgenhumoren.

Det meningsløse dramaet høsten 2013. To mål på dødball av talentet Fabian Schär skapte tidenes mest omstridte treneravskjed i Norge.

Sveitseren, som i dag er midtstopper i Newcastle, scoret begge målene da Sveits slo Norge 2-0 i kvalifiseringen til VM i Brasil i 2014.

Da fikk ledelsen i NFF panikk og satte plutselig inn Per-Mathias Høgmo som erstatter mens toppfotballsjef Nils Johan Semb var på ferie i USA.

hedret: I 2018 fikk Drillo Idrettsgallaens hederspris av daværende kulturminister Linda Hofstad Helleland. FOTO: GEIR OLSEN/NTB SCANPIX

2018 fikk Drillo Idrettsgallaens hederspris av daværende kulturminister Linda Hofstad Helleland. FOTO: GEIR OLSEN/NTB SCANPIX

Fakta-feil

Striden er omtalt i så mange omganger at vi lar den ligge her.

Høgmo overtok, tapte de resterende kvalik-kampene og fiaskoen var komplett.

– Per Mathias inviterte meg på lunsj på Majorstua for et par uker siden, sier Olsen, som ikke har noe uoppgjort med ham.

Egentlig ikke med noen andre heller.

Til og med fra Irak fikk han den drøye millionen de skyldte ham. Det skjedde tre år etter avskjedigelsen.

– Jeg tapte ikke en eneste kamp med Irak.

– Men på Wikipedia står du oppført med ett nederlag med dem?

– Det er feil. Det kan ha sammenheng med at jeg samme dag som jeg signerte kontrakten var tilstede på kampen der de tapte 2-3 for Qatar. Men jeg hadde jo ingenting med den kampen å gjøre, forteller han.

– Jeg fikk sparken som ubeseiret landslagssjef.

Stadheim grep inn

Med Norge var han ikke ubeseiret. Men han vant mye mer enn han tapte. Og den siste perioden (fra 2009 til 2013) var resultatmessig like vellykket som den første. Som er den han primært huskes for.

– Du sier ofte at fotballen er mer basert på flaks og uflaks enn noen vil innrømme, men trenerjobbene sitter ganske løst også?

– Det er få yrker hvor tilfeldighetene spiller en så stor rolle. Om når du får tilbud, hva slags tilbud du får, du velger ikke fritt, sier han.

Og som ung raddis var det egentlig ingen i Norges Fotballforbund som ville ha ham.

– Jeg hadde ikke fått jobben med U21-landslaget på 80-tallet hvis ikke daværende landslagssjef Ingvar Stadheim hadde grepet inn (Stadheim var mannen Olsen overtok etter høsten 1990).

– NFF-styret ville ikke ha meg, de hadde innstilt Brede Skistad til jobben, men han hadde akkurat sagt ja til Start. Stadheim presset på og fikk meg ansatt.

Og da daværende NFF-president-vikar Per Ravn Omdal ansatte «Drillo» som vikar da Stadheim trakk seg etter en 0-0 kamp mot Ungarn i Bergen, var skepsisen like stor.

Men etter 6-1 over Kamerun og seier i de to neste kampene den høsten, var den saken avgjort.

Resten er historie.

Da skifter vi til nåtid. Nei, ikke helt. For Sverige, som Norge må slå på Friends arena utenfor Stockholm i morgen, vekker minner hos Olsen.

– Sverige er, sammen med Sovjet, laget jeg aldri slo av lag vi møtte. I den første kampen i 1991 tapte vi 1-2 på Ullevaal i privatkamp. Vi hadde akkurat slått Italia og nasjonen gikk til himmels. Samme år tapte vi hjemme for Sovjet (0-1) og Tsjekkoslovakia (2-3). Land som ikke eksisterer i dag! Siden tapte vi ikke på Ullevaal mer, sier Olsen og gliser enda bredere.

Et lovende landslag

Og gleder seg over at Lars Lagerbäck har opplevd det sammme nå. Men de to siste poengtapene mot Sverige (3-3) og Romania (2-2) ble opplevd som nederlag etter at Norge ledet med to mål i begge kampene.

Og i det siste Drillo-året ble det også tap for Sverige (2-4). Zlatan Ibrahimovic scoret tre av målene. Også det i en privatkamp. På Friends Arena.

For det pussige er at Norge ikke har møtt Sverige i EM- eller VM-kvalifisering på bortebane siden 1976.

«Drillo» fikk aldri møte Sverige i tellende kamper.

Og Sverige er spesielt for ham. Med oppvekst i Fredrikstad var det kort vei til grensa. Han haiket til VM-sluttspillet i 1958 og så Sverige - Sovjet i Gøteborg,

Nåtid, Olsen!

– Vi har en fair sjanse til å slå dem nå. Vi har mange unge, spennende spillere. Martin Ødegaard har tatt store steg. Men jeg er selvfølgelig bekymret for forsvaret, jeg ser at Lars har trøbbel der, sier han.

Forholdet til Lyn og VIF

Forsvarsspill er Olsens hovedfokus på et treningsfelt. Derfor har han sagt ja til å hjelpe Lyn nede i 3. divisjon. Laget trener jo «i hagens hans» på Kringsjå.

– Jeg har vært på et par treninger og har sett dem i kamp, sier Olsen som toner ned sin rolle der. Men i siste kamp vant laget, og de vil sannsynligvis berge plassen.

– Du har et forhold til klubben?

– Jeg har tross alt trent dem i fire år tidligere. De har jo en historie de også.

hjelpemann: Lyn-trener Bent Inge Johnsen har fått hjelp i høst. FOTO: LYN1896.NO

Foto: Lyn 1896

I et av disse årene var Stig Mathisen assistent. Den senere Kjelsås-legenden var enda mer tro til såkalt effektiv spillestil. Pasninger var misbruk av tid. Ballen skulle fram.

– Vi var nære på to opprykk på rad. Siste året tapte vi kvalifisering til opprykk, 0-1 for Djerv 1919 på Ullevaal. Det var ille.

suksess: Som VIF-trener fikk Drillo heist fram John Carew. FOTO: LISE ÅSERUD/ NTB SCANPIX

Som VIF-trener fikk Drillo heist fram John Carew. FOTO: LISE ÅSERUD/NTB SCANPIX

– Men du har jo trent Frigg og Vålerenga også. Din oppfatning av dagens VIF?

– Skuffende. Jeg hadde håpet de skulle bli mye mer gjennombruddshissige. Heller ikke de utnytter motstanders ubalanse godt nok. VIF har skuffet meg i flere år nå, sier Olsen om det første laget han trente etter at han gikk av som landslagssjef etter VM i 1998.

– Hvor tett følger du dem?

– Jeg har faktisk ikke sett dem på Intility arena ennå. Jeg har vært der, men ikke på kamp. Alle mine inntrykk er basert på det jeg har sett på TV.

Det er KFUM som har imponert Olsen mest i Oslofotballen i år.

– Når KFUM bestemmer seg for å gå på gjennombrudd, så går det fort. Og de har gode spillere til å utføre det.

Like tro til stilen

For når Olsen ser fotball, har han de samme brillene på. De som analyserer spillestil, som gjør at hans oppfatning av spillet ikke har endret seg enten han er 30, 50 eller 77 år gammel. Neste år er det 30 år siden han gikk inn i norsk fotballs mest omtalte vikariat.

– Spillestil har noe med spillerkvalitet å gjøre, evnen til å utnytte ubalanse. Selv på høyt nivå er det lag som ikke utnytter det. Jeg ser lag slå en gjennombruddspasning, ubalansen er der, men så slås i stedet en pasning tilbake slik at balansen er på plass igjen. Sånt skjønner ikke jeg. Det er de færreste som skaper sjanser mot etablert forsvar. Da må man bruke dødballer og overganger som ikke er like populært.

– Foran et møte med Sverige ble du sitert på at man like kunne gi fra seg ballen etter et visst antall trekk?

– Det er unntaksvis at det scores mål etter mer enn ti pasninger. De fleste mål kommer etter en, to eller tre. Jeg sa det vel ikke så klart, men ballbesittelse avgjør ikke fotballkamper. Jeg var en gang tilskuer til San Marino mot Tyrkia. Det var 10-90 i ballbesittelse. Men kampen endte 0-0.

– Hvilket lag ligger nærmest din filosofi nå?

– Atletico Madrid. Men så leste jeg en interessant artikkel i Josimar (fotballtidsskriftet) om Getafe nylig. De spiller ballen bare framover, har ingen stjerner, men ble nummer fem i ligaen. De hadde desidert laveste prosentandel av vellykkede pasninger, de var i særklasse sist på «possession» (ballbesittelse). Slikt liker jeg. Det blir litt Leicester om igjen.

Peker på Solbakken

Han mener dette også er landslagets suksessoppskrift. Men er redd Lagerbäck sliter med å få fram budskapet, ettersom spillerne kommer fra klubber med helt andre filosofier.

Om Norge ikke kvalifiserer seg til EM 2020 i høst, får laget uansett en ny sjanse i et omspill til våren. Fordi vi vant vår pulje i nyskapningen Nations League i fjor.

Skulle Norge tape der, er Lagerbäcks tid over.

– Hvem bør overta?

– Jeg ville henta inn Ståle Solbakken. Han har vel snart vært lenge nok i København nå?

– Ole Gunnar Solskjær kan vel få sparken i United?

– Det kan hende hvis han fortsetter å tape hjemmekamper. Men det er jo et eventyr. Han trener et lag som engasjerer i alle verdensdeler. Det minner meg om statusen til Premier League. Jeg husker jeg landet på flyplassen i Phnom Penh i Kambodsja året etter at jeg fikk sparken i Wimbledon. Det kom en mann med en tralle før han stoppet og pekte på meg: Olsen! Jeg spurte om han visste navn på flere nordmenn: Flo! Solskjær! Joda, man blir lagt merke til i denne bransjen.

Opprørt over hands

Og bransjen utvikler seg. VAR er den største endringen, og det fører oss inn i den mest engasjerte delen av samtalen. VAR og fotballregler. Ikke minst: hands!

– Du liker VAR (fotballens nye teknologi som hjelper dommerne)?

– Jeg er opptatt av at ting skal være rettferdig og riktig. Derfor hilser jeg det velkommen. Men så har jeg sett en del avgjørelser som er fullstendig på trynet, og da lurer jeg på om det sitter folk der som vet hva fotball er for noe. Handsregelen er på ville veier.

Olsen blir så ivrig at han reiser seg for å understreke eksemplene.

– De nye «guidelines» er det dummeste som er gjort i fotball overhodet. Du skal vurdere om du har armen i en naturlig stilling eller ikke. Hvis du gjemmer armene dine, har du dem i en unaturlig stilling. Dette er ubegripelig. Å gjøre seg større? Det går ikke an å gjøre seg større eller mindre. Du har den kroppen du har og du må ha armene et sted. Henda på ryggen? Er det naturlig for en fotballspiller? Uff! Og når bør VAR gripe inn? Det er en del uklarheter her.

– Hva er løsningen med hands?

– Dette var ikke noe stort problem før. Hvis ballen søker armen er det ikke hands, hvis det er armen som søker ballen, så er det hands. En fornuftig dommer som har spilt litt fotball klarer å vurdere det veldig enkelt. Det er alltid tvilstilfeller, men det er bagateller i forhold til det som er innført nå, sier Olsen.

Hadde han hatt makt ville han endret den regelen først. Deretter kjepphesten holding. Han har tidligere foreslått at spillere må spille med votter.

– Jada, Maradonas legendariske VM-hands hadde blitt tatt av VAR. Men det var jo hands...

Når Egil Olsen er tilbake fra Stockholm er det valg i Norge.

Han rekker å stemme på valgdagen. Han gjør ingen endringer. Han stemmer Rødt.

valg: Egil Olsen hilser på Jonas Gahr Støre på Ekeberg. Men Olsen stemmer Rødt mandag. FOTO: LISE ÅSERUD/NTB SCANPIX

Egil Olsen hilser på Jonas Gahr Støre på Ekeberg. Men Olsen stemmer Rødt mandag. FOTO: LISE ÅSERUD/NTB SCANPIX

Pensjonist?

Olsen kunne vært landslagstrener i Vietnam og han sa nei til Celtic. Han sa nei til store inntekter i Skottland fordi han ikke fikk med seg bikkja.

I fotballen blir man visst aldri pensjonist.

Når han ikke ser fotball, har han reist på quiz-turne med Arne Scheie. Fotball og geografi, Olsens to lidenskaper. Tidligere i år fylte de Rockefeller i Oslo.

PS! Etter å ha sagt farvel ved bommen ved Sognsvann møter vi tilfeldigvis Lyn-legenden Andreas Morisbak ved T-banestasjonen.

– Egil har satt sitt forsvarsstempel på Lyn, sier han entusiastisk. Lyn-backen som spilte 2-2 og 2-3 mot Barcelona i 1969, følger også med på Lyn i 3. divisjon i dag.

Han bekrefter. Drillos varemerke der også. I 2019.

Mer fra Dagsavisen