Dramatiske fødsler utelatt fra nasjonal kartlegging

Mødrene til barn som blir født hjemme, under transport eller dør, får ikke si sin mening om norsk fødsels- og barselomsorg.

Det viser Folkehelseinstituttets nasjonale kartlegging av «Brukeres erfaringer med fødsels- og barselomsorgen i 2017», der 3.387 kvinner har deltatt.

Kvinner med noen av de mest dramatiske fødselsopplevelsene er ekskludert fra deltakelse i den nasjonale brukerundersøkelsen. Kun kvinner som rakk fram til fødeavdelingen i tide og fødte levendefødte barn, får delta.

– Det gir ikke et korrekt bilde av norsk fødselsomsorg når kvinner som ufrivillig føder før de når fram til fødested eller mister barnet sitt under fødselen, utelates. Selvfølgelig skulle disse vært inkludert, sier Hanne Charlotte Schjelderup, leder i Jordmorforbundet NSF.

– Forskning på kvinner som har født under transport viser alvorlige funn, både økt risiko og til dels traumatiske opplevelser. Dette er alvorlig, og deres stemme må bli hørt i nasjonale undersøkelser, sier hun.

Fikk du med deg denne saken? Kjersti Toppe (Sp) fikk seks barn på 12 år: – Jeg sluttet å ringe fødeavdelingen hjemmefra 

Skal gi bedre kvalitet

Ifølge Folkehelseinstituttet (FHI) er hensikten med den landsomfattende undersøkelsen å gi systematisk informasjon som kan forbedre kvaliteten i tilbudet på alle nivåer i helsetjenesten. Hver enkelt fødeenhet får en detaljert rapport for på den måten å kunne endre egne rutiner og praksis.

Av utvalget i undersøkelsen kommer det imidlertid fram at to grupper fødende er utelatt:

Transportfødsler og fødsler utenfor institusjon skulle ikke tas med.

Det var også et krav for at mor kunne delta at barnet var levendefødt og fortsatt i live i folkeregisteret.

Møt Bunadsgerilja-lederen: Da Anja (44) tok på seg bunaden, eksloderte det en debatt om fødetilbud (+) 

– Dette er uheldig

Eline Skirnisdottir Vik ved Høgskulen på Vestlandet har forsket på kvinner som ikke rakk fram til fødeavdelingen i tide sammen med Gunn Theres Haukland. Ett av funnene var at flere opplevde det som vanskelig å få jordmor til å sende en ambulanse når fødselen var i gang. De måtte «forhandle» om sin egen fødsel, ifølge forskerne.

Spørsmål om de ble tatt på alvor av helsepersonell på fødeavdelingen da de ringte og sa at fødselen hadde startet, er også en del av FHIs undersøkelse. Men kvinner som ikke nådde fram til sykehuset i tide er ikke spurt.

Forskeren reagerer slik på at kvinnene er utelatt fra den nasjonale studien:

– Dette er uheldig. Disse kvinnen kunne gitt viktige perspektiver i dagens debatt. Ikke bare de som ikke rekker fram, men også de mødrene som opplever et uheldig utfall på fødselen, sier Skirnisdottir Vik.

– Målet bør være å ha et så representativt utvalg som mulig i en statusrapport for norsk fødsels- og barselomsorg. Ikke minst fordi funnene brukes politisk i den pågående debatten, legger hun til.

Les også: «Hadde ikke jordmora på Ytre Nordmøre vært i beredskap, hadde det ikke gått»

Metodiske endringer

Helseminister Bent Høie (H) har en rekke ganger, senest i en kronikk i Dagsavisen tirsdag 14. mai, vist til FHI-rapporten og uttalt; «kvinner over hele landet er gjennomgående mer fornøyd med fødsels- og barselomsorgen i 2017 sammenlignet med 2011.»

På spørsmål om det er hold i dette, svarer Øyvind Andresen Bjertnæs, avdelingsdirektør for forskning og analyse av helsetjenester ved FHI:

– Det er en signifikant og positiv utvikling på seks av åtte kvalitetsindikatorer fra 2011 til 2017. Det er noen metodiske endringer over tid som gjør at endringene må tolkes med noe forsiktighet, men undersøkelsene indikerer en bedring i resultater over tid, sier han.

Les også: Fødende med lang reisevei kan miste fødehjelp: – Uholdbar situasjon 

Egne undersøkelser

Bjertnes sier dette om hvorfor noen av de mest dramatiske fødslene er ekskludert av FHI:

– Spørsmålene i denne undersøkelsen er dårlig tilpasset de spesielle fødslene. Begrunnelsen for at de er utelatt er av ren metodisk karakter. Men det gir en begrensning ved at resultatene ikke representerer kvinner som har hatt denne type fødsler, sier han.

– Målet er å gjøre forbedringer helt ned på klinikknivå. Fører ikke dagens praksis til at dere går glipp av verdifull informasjon i dette arbeidet?

– Jo, vi ser gjerne at det lages egne undersøkelser for disse gruppene senere. Det er en begrensning at fødsler utenfor sykehus ikke er inkludert, men hvis vi skulle inkludere disse kvinnene burde vi skreddersy et opplegg med tilpassede spørsmål, sier FHI-direktøren til Dagsavisen.

– Vil ikke dette også kunne gi et skjevt eller forskjønnet bilde av hvor fornøyd kvinner er med fødsels- og barselomsorgen?

– Rapporten gir ikke et fullstendig bilde. Den gir et bilde av opplevd kvalitet i sykehus, og gir et grunnlag for å forbedre kvaliteten på sykehusene. Man kan hevde ut fra dette bildet at kvinner flest er fornøyd. Men man kan ikke med henvisning til resultatene si at alle kvinner er fornøyde. Det er en viktig svakhet ved denne typen undersøkelser at resultatene kun er gyldige for de gruppene de måler, sier Bjertnæs.