Dette mener kulturflertallet om Grandes visjoner for Kultur-Norge

Den første kulturmeldingen på 15 år skal være ferdig behandlet i Stortingets kulturkomité 7. mai. Men allerede nå har flertallet blitt enige om flere politiske saker, som at Kulturrådet ikke skal splittes opp.

– Kulturmeldingen vil slå en himmel over alt vi driver med, sa kulturminister Trine Skei Grande høytidsstemt da hun la fram meldingen «Kulturens kraft – kulturpolitikk for framtida» 22. november i fjor.

7. mai skal kulturkomiteen avgi sin innstilling om denne meldingen, og flertallet, som består av regjeringspartiene H, Frp, KrF og Venstre, har allerede begynt å samle seg om de politiske føringene. Dette gjelder særlig en kontroversiell sak i Kultur-Norge: Regionreformen og planene om å overføre statlige kulturoppgaver til de nye fylkeskommunene. En frykt for at landets kulturinstitusjoner skal deles inn i et A-og B-lag har preget debatten etterpå.

Les også: For første gang på 15 år legges det fram en ny kulturmelding (+) 

Klare kriterier

Flertallet i komiteen er klare i sin oppfatning, ifølge Kristin Ørmen Johnsen (H), som er kulturkomiteens leder i Stortinget.

– Vi mener at kulturministeren bør være tydelig på hvilke oppgaver som skal være nasjonale og hvilke som skal være regionale, og på hva slags kriterier som skal ligge til grunn, sier Johnsen, som også er saksordfører for kulturmeldingen.

– Kulturministeren bør definere klare kriterier, og understreke at overføring av oppgaver betyr at også det økonomiske ansvaret skal følge med, sier Johnsen.

Les også: Møtet med filmbransjen fikk henne til å skrive en alternativ kulturmelding 

Kulturrådet sikres

Etter det Dagsavisen forstår, vil komitéflertallet i innstillingen kreve at kulturministeren definerer kriterier for hvilke kulturinstitusjoner som skal overføres fra stat til fylkeskommune. De peker på kriterier som kvalitet, relevans og internasjonal anerkjennelse. Nasjonale institusjoner må ha en god regional forankring, mener de også.

– Det er også viktig for oss at nasjonale institusjoner kan ligge andre steder enn i hovedstaden, uten at det betyr at regionene overtar ansvaret, sier Johnsen til Dagsavisen, som tror store deler av Kultur-Norge vil bli fornøyd over at flertallet i komiteen likevel ikke ønsker å splitte opp Kulturrådet, som hittil har hatt myndighet til å fordele midler til kulturformål.

Hagen-utvalget foreslo imidlertid at mange av Kulturrådets oppgaver skulle overføres til de nye fylkeskommunene, noe som ble omstridt i Kultur-Norge. Dette sier regjeringspartiene i kulturkomiteen nå nei til. Området for kreativ næring er riktignok overført til Trondheim, mens det museumsfaglige området er overført til Bodø. Men resten av Kulturrådet vil bestå som i dag, forsikrer Johnsen.

Saken fortsetter under bildet. 

Kristin Ørmen Johnsen (H). Foto: NTB Scanpix

– Vi har kommet til at vi ikke ønsker en ytterligere oppdeling av Kulturrådet. Vi vil heller beholde og videreutvikle den kompetansen som er i rådet i dag, og sørge for kontinuitet og stabilitet, sier hun.

Les også: Ap-topp om Black Box-debatten: Frps reaksjon er skummel

Mange møter

Av den skriftlige kommunikasjonen mellom komitéleder Johnsen og kulturminister Grande de siste ukene går det fram at kulturministeren 21. mai inviterer til et kulturelt oppstartsmøte om regionreformen med alle landets fylkeskommuner. Der skal hun komme med et tydelig mandat for tidsplaner og for hvordan prosessen med å overføre oppgaver skal foregå.

I Grandes svar til Johnsen går det fram at Kulturdepartementet etter «toppmøtet» på Gardermoen 21. mai vil få i stand drøftingsmøter med hvert enkelt, sammenslåtte fylke. I alt 11 møter planlegges i løpet av perioden fra juni til august.

Les også: Grande avviser Frp-krav om å kutte støtte til teaterscene 

– Bekymret

Johnsen tror det er svært viktig at denne prosessen foregår i dialog med fylkeskommunene.

– Noen fylker er allerede veldig «på» og ønsker å overta kulturoppgaver som museer og lokaloperaer, andre er mer tilbakeholdne. De har ulike behov og ønsker. Jeg forstår også de som var bekymret for å miste Kulturrådet, og som kanskje var redde for at fylkeskommunene for eksempel kunne finne på å prioritere veier og skoler foran kulturen. Med et fortsatt kulturråd sikrer vi også «armlengdes avstand-prinsippet» mellom politikerne og kulturaktørene, mener Johnsen.