Nyheter

Dette blir Nedreaas’ sommer

«Av måneskinn gror det ingenting» er en fryktelig bok, syns Grethe Fatima Syéd. Hun anbefaler likevel å bruke sommeren på bokas forfatter, Torborg Nedreaas – en ekte diva.

– Det begynte med en irritasjon over at så få kvinner har statuer og gater oppkalt etter seg, sier Grethe Fatima Syéd til Dagsavisen.

Denne uka kom boka «En sommer med Nedreaas», skrevet av henne, i serien «En sommer med ...», som tidligere har presentert franske, for lengst kanoniserte, mannlige forfattere som Montaigne, Baudelaire og Proust.

– Torborg Nedreaas har riktig nok fått en gate i Bergen, men den er trafikkert og nå «oppgradert» med en søppelsorteringsstasjon. Jeg var med å stifte Torborg Nedreaas-selskapet for halvannen års tid tilbake. Vi jobber for å gjøre forfatterskapet hennes mer kjent, med nyutgivelser og arrangementer. Så da forlaget spurte meg om det ikke var på høy tid med en norsk forfatter i serien «Sommeren med ...», og om ikke den forfatteren burde være en kvinne, tenkte jeg at Torborg Nedreaas, hun ville passe!

Saken fortsetter under bildet

Forfatteren av «En sommer med Nedreaas», Grethe Fatima Syéd, mener Nedreaas er fullt på litterær høyde med Sigrid Undset, Amalie Skram og Cora Sandel. FOTO: SOLUM BOKVENNEN

Forfatteren av «En sommer med Nedreaas», Grethe Fatima Syéd, mener Nedreaas er fullt på litterær høyde med Sigrid Undset, Amalie Skram og Cora Sandel. FOTO: SOLUM BOKVENNEN

Trist kjærlighet

Torborg Nedreaas levde fra 1906 til 1987. Hun slo igjennom i 1947, med romanen «Av måneskinn gror det ingenting», som har fått merkelappen «abortroman» i norsk litteraturhistorie.

– «Av måneskinn ...» er fryktelig! Ikke dårlig skrevet, men fortellingen er fæl. Hovedpersonen har et kjærlighetsforhold som varer og varer gjennom hele livet, selv om det går fra nederlag til nederlag, fra smerte til smerte. Boka er mest kjent for abortsaken, som gjør den politisk. Men egentlig er det en kjærlighetsroman, og en skildring av et samfunn der ingen ømhet eller menneskelighet er tillatt, der folk blir syke av gruvestøvet de puster inn, og lever ganske triste liv. Det er en bok man ikke går uberørt videre fra. Nydelig skrevet, med den hudløse sanseligheten Nedreaas var så utrolig god på, sier Grethe Fatima Syéd.

Saken fortsetter under bildet

Når Torborg Nedreaas (1906–80) ikke var opptatt av å leke med siameserne sine, skrev  hun romaner som «Av måneskinn gror det ingenting», og trilogien om Herdis. Nå er hun første norske forfatter ut i serien «Sommeren med ...» som presenterer forfatterskap uten å  gjenfortelle og «spoile» bøkene. FOTO: NTB SCANPIX

Når Torborg Nedreaas (1906–80) ikke var opptatt av å leke med siameserne sine, skrev hun romaner som «Av måneskinn gror det ingenting», og trilogien om Herdis. Nå er hun første norske forfatter ut i serien «Sommeren med ...» som presenterer forfatterskap uten å gjenfortelle og «spoile» bøkene. FOTO: NTB SCANPIX

Sanselig

Etter «Av måneskinn ...» fulgte trilogien «Trylleglasset» (1950), «Musikk fra en blå brønn» (1960) og «Ved neste nymåne» (1971), om jentungen Herdis, som ligner ikke så lite på Torborg selv.

– Vi følger Herdis fra hun er fem-seks år til hun blir femten-seksten. Hun vokser opp på Møhlenpris i Bergen, som Nedreaas omdøper til Sølverstad. På mange felt overlapper hun og Torborg. De spiller begge piano, har mødre som er halvt jødisk, og fedre som tjener seg velstående men går på en smell under jobbetiden. Og så er det noe med den sterke sanseligheten, med årvåkenheten for lyder og farger og særlig lukter. «Trylleglasset» har fått tittelen fra et prisme Herdis får og speiler verden gjennom, slik at alt blir magisk fortryllet, oppløst i glimt av lys. Hun har stadig slike sterke sanselige opplevelser, sier Syéd.

Forsiktig

Mye er kanskje basert på forfatterens eget liv. Men hun utleverer ikke andre.

– Det var ingen skandaler rundt Torborg Nedreaas, i hvert fall ingen jeg har fått nyss i. Å skrive om seg selv er jo ingenting nytt. Det gjorde forfattere som Aksel Sandemose og Marcel Proust også. Diskusjonen i dag går mer på dette med å utlevere andre. Der virker Torborg Nedreaas tilbakeholden. Hun hadde en forsiktighet. Var ikke spesielt dristig i det hun skrev om seksualitet heller.

Diva

Men hun var anerkjent og berømt i samtida. I bildearkivene poserer hun med skrivemaskin og langt sigarettmunnstykke, ikledd stilige drakter og med to elegante siameserkatter på fanget – eller i klatresøylen.

– Torborg Nedreaas var så absolutt en man regnet med. Hun fikk Kritikerprisen i 1950, for den første boka om Herdis. Hun var en ekte diva, likte å feste og være vertinne, omgi seg med andre intellektuelle. En ekte diva, alltid stilig og bevisst hvordan hun framsto, ikke minst på bilder. En stilig og rødhåret kommunist.

Steil og rank

For om sigaretten i munnstykket var amerikansk, så banket Nedreaas’ politiske hjerte for motsatte fløy.

– Hun plasserte seg langt ute på venstresida. Var sovjettro lenge etter at mange andre for lengst hadde mistet sympatien med Sovjetunionen. Men tekstene er ikke politisk agiterende. Selv om hun stoler på egne instinkter, steil og rank i offentligheten. For eksempel tok hun tyskertøsene i forsvar veldig kort tid etter krigen var over, lenge før det var vanlig, sier Grethe Fatima Syéd.

Appetittvekker

Som de andre bøkene i «Sommeren med ...»-serien, skal «Sommeren med Nedreaas» først og fremst vekke leserens interesse for Torborg Nedreaas’ forfatterskap. Ikke gjenfortelle handlingen og «spoile» bøkene, eller fungere som uttømmende biografi over forfatteren.

– Det skal være en appetittvekker, i et format som faktisk får plass i en lomme. Jeg gir litt, men prøver å ikke forklare i hjel.

Hull i biografien

Men egentlig, skriver Syed i boka, burde noen skrive en biografi over Nedreaas. Faktisk er det underlig at ingen har gjort det allerede. Men det blir ingen jobb for henne.

– Jeg er så dårlig på årstall! Er bare god på fiksjon og drøm og fantasi, stemninger heller enn fakta. Men det er underlig at ingen for lengst har skrevet en biografi om henne. Hun er en av få av det kaliberet som mangler. Og det er ikke fordi hun ikke levde et spennende liv, med skilte foreldre i en tid da det var uvanlig, pendling mellom Bergen og København i oppveksten, salonger med intelligentsiaen, og to sønner som begge ble utsatt for alvorlige trafikkulykker, blant annet. Så det er mer enn nok å ta av, sier Grethe Fatima Syéd.

Mer fra Dagsavisen