Det sterke håndtrykket er borte

404 A-kamper mellom 1966 og 1977, æresmedlem i Viking fra 2000, landslagsmann for Norge og banemester i Viking fra 1985 til 2010.

Det er en av de virkelig store i historien til de mørkeblå som gikk bort lørdag. Det skjedde for tidlig. Og det skjedde plutselig. Etter kort tids sykdom er «Reieren» ikke lenger blant oss.

En kompromissløs stopper som ga alt. En ekte klubbspiller. Goa vant alt med sitt kjære Viking. Jeg fikk mitt siste sterke håndtrykk og klem for et par uker siden. De siste av mange.

Reidar Goa var Viking. Ofte snakkes det om fotballspillere som lever med og for sin klubb. Randaberg-mannen gjorde så definitivt det.

Også i hjembygden sørges det nå. Selv om han var mørkeblå på sin hals, var også Goa svart og hvit. Randaberg IL sto hans hjerte nært, og man kunne de siste årene se ham vel så ofte i hyggelig passiar med RIL-trener Erik Fuglestad som med Kjell Jonevret eller Bjarne Berntsen.

Allerede som 15-åring i 1957 debuterte han på A-laget til RIL. Det ble 180 A-kamper før han i 1965 gikk til Viking og ble en del av laget som dominerte norsk fotball fullstendig store deler av 70-tallet. Han endte bare med fire landskamper. En i 1970. De tre siste i 1974 og 1975.

Dersom han hadde slått igjennom i dagens fotball, ville det garantert vært langt flere. Høyst sannsynlig ville han også blitt utenlandsproff, men det var andre tider. Da Goa ga seg som spiller i 1977, hadde han allerede fått klubbens fortjenestemedalje. Han ble også æresmedlem i 2000.

I hele sitt voksne liv var Goa en del av Viking. Han var spiller, trener, hjelpetrener, oppmann og banemester. Det siste ble også yrkesveien i mange år. Fra 1985, til han ga seg på tampen av 2010, var det Goa som passet på at de mørkeblå spilte på de mest perfekte plenene som kan dyrkes fram i Stavanger.

Foruten å være en viktig del av miljøet rundt Viking i nesten et halvt århundre, vil også Goa bli husket som Benny Lennartssons høyre hånd. Han var assistenttrener, samtalepartner og venn. Selv i svenskens siste periode i klubben, i årene før Viking stadion ble bygget, var Goa mannen Lennartsson stolte på.

Selv fikk jeg min første klem og det første håndtrykket lenge før jeg startet på min yrkesvei som journalist i Rogalands Avis på slutten av det forrige årtusenet.

«Goa-markå» var for lengst blitt et begrep da jeg startet med å spille fotball i Vikings ungdomsavdeling på 90-tallet. Den gangen holdt hele virksomheten til Viking til på Eiganes, og Goa var som regel den første du traff på og den siste du tok farvel med når du spilte i klubben.

Det sterke håndtrykket er nå borte. Goa døde plutselig lørdag. Han ble 76 år gammel.

Hvil i fred, Reidar.