Nyheter

– Det er viktig å møte alt med humor

John Cleese liker ikke te, og er lei av spørsmål om hvilken Monty Python-sketsj han liker best. Men døden har han ingen problemer med å snakke om.

– Yes hello, this is John Cleese, lyder det høflig og erkebritisk i telefonen.

Den 78 år gamle komikeren har vært i rampelyset i en mannsalder, og etter utallige opptredener på TV og scener verden rundt, har Cleese slått seg til ro med seg selv.

– Ja, jeg er veldig fredelig og tilfreds for tiden. Det er nok noe som kommer med alderen. Unge mennesker er ofte engstelige og bekymret, men når du blir eldre innser du at det er veldig få ting som egentlig betyr noe, sier Cleese til RA.

– Faktisk går ting galt hele tiden, og folk gjør feil hele tiden. Så da er jo spørsmålet om du skal gidde å bruke tid på bry deg om det, eller om du skal innse at ting faktisk går galt hele tiden, og at det er sånn det er. Når du slår deg til ro med det, da kan du slappe av, legger han til.

Ilddåpen

Men han har ikke alltid vært like avslappet, og nervene var mer i høygir da han var yngre, forteller komikeren til RA.

– Jeg fikk jo litt av en ilddåp. Jeg gikk fra å stå på små scener, til å plutselig være på BBC for 14 millioner seere. Da følte jeg at jeg var på dypt vann, og det tok litt tid å bli vant til, sier Cleese.

– Det som derimot er fint nå, er at folk kommer til showene mine fordi de liker meg og humoren min. Det er ingen som sier «jeg tåler ikke trynet på John Cleese. Han er overhodet ikke morsom», for så å kjøpe seks billetter. Jeg vet at de liker meg, hvis ikke hadde de ikke vært her. Så du kan godt si at livet er mye enklere nå enn da jeg var ung, legger han til.

Mørk humor

I helgen står han på scenen i Stavanger konserthus med showet «Last time to see me before I die». Et show som handler om karrieren, døden og svensker – alt pakket inn i en god dose svart humor.

– Den mørke humoren har jeg nok arvet etter moren min. På lørdag kommer jeg til å snakke litt om nettopp det, og om hvorfor humor om tabubelagte tema ofte får folk til å le, sier han.

– Du spøker jo blant annet mye om alder – er det viktig å møte alderen med humor?

– Det er viktig å møte alt med humor. Humor er ekstremt viktig, og det blir viktigere for meg jo eldre jeg blir. Humor er en måte å ta lett på livet på. Du har ingenting å tjene på å ta livet for seriøst. Liv og død er fakta, akkurat som det er fakta at jeg ikke har tre bein, bare to. Og jeg kan jo ikke bli deprimert av den grunn, sier Cleese.

Selv om det meste kan tulles med, er det ett tema han holder seg unna.

– Pedofili. Pedofili er som psykisk mord, og det er nok noe jeg ikke hadde klart å spøke med, sier Cleese.

– Synes du noen ganger folk tar seg for nær av ting? 

– Ja, det er det jo de som gjør det. Litt forsiktig og vennlig erting er lov, men så er det også de som går inn for å såre. Det synes jeg ikke vi skal gjøre, sier Cleese.

Kaffe, ikke te

Som en av verdens mest kjente komikere, må du også gjøre mange intervjuer, og dermed svare på mange like spørsmål.

– Det blir mange av de samme spørsmålene til tider, ja. Problemet er jo at jeg har svart på det samme så mange ganger at selv om det er interessant for andre, er det ikke interessant for meg lenger, sier Cleese.

Blant annet liker han ikke å få spørsmål om hvilken Monty Python-sketsj han liker best.

– Nei, det er ikke et interessant spørsmål, for svaret mitt varierer fra dag til dag. Dessuten er alle forskjellige, og jeg skulle ønske vi kunne slutte å rangere alt hele tiden, sier Cleese, og legger til:

– Nå har vi forresten tid til et spørsmål til, så må jeg lage meg en kopp kaffe.

– Kaffe? Ikke te?

– Vel, nei. Jeg er ikke så veldig britisk på den måten. Jeg liker ikke te, og jeg liker ikke skotsk whisky. På mange måter er jeg nok mer amerikansk enn britisk, selv om det ikke finnes en dråpe amerikansk blod i meg, sier Cleese.

En del av avtalen

Selv om tittelen på showet, «Last time to see me before I die», kan oppfattes som trist, synes ikke Cleese døden er noe man skal la være å snakke om.

– Fakta er jo at hvis du ikke har et liv, dør du ikke. Hvis du tilbringer 70–80 år på planeten, så er avtalen at du etter hvert skal dø. Det er trist når det skjer, men det er en stor del av livet. Det er viktig å snakke om det, men vi trenger jo ikke bli deprimerte 30 år i forveien. Jeg er jo dessuten en av dem som tror det finnes et liv etter døden. En liten bit av meg er litt redd for døden, mens en annen del av meg er nysgjerrig på hva som skjer når man dør, sier han.

– Og hvilken del veier tyngst?

– Det vet jeg ikke, men jeg skal si ifra til deg når jeg ligger på dødsleiet.

– Så da ringer du meg?

– Ja, jeg ringer deg i mitt siste øyeblikk, så skal du få mine siste ord.

Mer fra Dagsavisen