Politikk

– Det er ingen begrensning på hva du kan ta ut eller putte inn

– De nye læreplanene vil gi lærerne økt handlingsrom, sier kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H). – En krevende frihet, mener skoleekspert Peder Haug.

– Det felles kunnskapsfundamentet for vår kultur som skolen alltid har representert, blir utvisket. I de nye læreplanene er det ingen begrensning på hva du kan ta ut eller putte inn i et fag. Det finnes ikke lenger noe minste felles multiplum av faglig innhold som elevene må lære, sier Peder Haug, professor i pedagogikk ved Høgskulen i Volda, til Dagsavisen.

Riktignok angir de nye læreplanene, som i går ble sendt ut på høring, såkalte kjerneelementer for hva elevene skal lære i forskjellige fag og hvilke kompetansemål som skal nås.

– Problemet er bare at dette er overordnede formuleringer som skal konkretiseres lokalt på den enkelte skole og av den enkelte lærer.

– I praksis kan vi få store forskjeller i hvordan de nye læreplanene blir tolket og forstått. Det vil være helt avgjørende om skolen har nødvendig kompetanse til å ta fornuftige valg. Dette er et komplisert og tidkrevende arbeid, påpeker Peder Haug.

Saken fortsetter under bildet

PEDER HAUG: Professor i pedagogikk ved Høgskolen i Volda. FOTO: HIVOLDA

Peder Haug. Foto: HIVOLDA

Les også: Dette blir nye fag i den norske skolen

Læreren avgjør

Et konkret eksempel er norskfaget. Der Reform 97 påla lærerne å gi elevene en innføring i Henrik Ibsens forfatterskap, er det nå opp til lærerne selv å bestemme.

Da kunnskapsløftet kom i 2006 ble det innført kompetansemål for hva elevene skulle kunne ved utgangen av ulike trinn. Hva elevene skulle gjøre for å nå disse målene, var opp til skolen å avgjøre.

– I fagfornyingen som kommer i 2020 er dette ytterligere overlatt til skolen og lærerne, sier Peder Haug.

– Frykter du et slags læringsanarki?

– I realiteten vil det nærmest være fritt fram. Jeg mener dette er sterkt problematisk. Poenget med omleggingen er at elevene skal få mindre fagstoff å forholde seg til, og større mulighet til fordypning – som i seg selv er bra og viktig. Men spørsmålet er hvor lett det blir å realisere læreplanens målsettinger med en plan som åpner for ulike tolkninger, sier professor Peder Haug og legger til:

– En mindre tydelig læreplan vil dessuten gi lærebokforlagene større makt til å påvirke det som skjer i klasserommet. Læremidlene kan bli mer styrende enn målsettingene, advarer Haug.

Les også: Her er de viktigste vedtakene på Høyres landsmøte

– Kan ikke fylle på

Ifølge kunnskapsminister Jan Tore Sanner er fagfornyelsen den største endringen i skolen siden innføringen av Kunnskapsløftet i 2006. Målet er å ruste elevene for framtida.

– Lærerne skal få større mulighet til å gå i dybden på enkeltemner og temaer ved at læreplanene blir mindre omfangsrike enn før.

– Vi kan ikke bare fylle på med nytt innhold i læreplanene. Vi må prioritere. Jeg har tillit til at lærerne bruker det nye handlingsrommet de får gjennom fagfornyelsen, til å legge opp undervisningen på en god måte for elevene, sier Jan Tore Sanner.

Her er noen av de viktigste endringene i de nye læreplanene, ifølge Kunnskapsdepartementet:

Tre prioriterte tverrfaglige temaer innføres i skolen: Demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling, folkehelse og livsmestring. Temaene bakes naturlig inn i fagene.

Læring gjennom lek og utforskning blir viktigere i læreplanene for de yngste barna i skolen.

Flere fag blir mer praktiske og utforskende. Eksempelvis kunst og håndverk og naturfag.

Digital dømmekraft, digital skaperkraft og programmering får mer plass i skolen, og inngår i flere fag allerede fra de første trinnene. Samfunnsfag og matematikk er to eksempler.

Kritisk tenkning og kildekritikk blir sterkere vektlagt i de nye læreplanene, for eksempel i samfunnsfag og engelsk.

Tar minst ti år

Professor Peder Haug mener erfaring med innføring av nye læreplaner i grunnskolen viser at det tar lang tid før en ny plan har «satt seg» i skolen og gjenspeiles i ny undervisning.

– Jeg vil si minst ti år, forskningen antyder 15. Evaluering av Reform 97 og Kunnskapsløftet viser at desto mer de nye planene avviker fra det som har vært gjeldende, desto lengre tid tar det før endringene er implementert. Dette borger for at det er først nå vi ser resultatet av Kunnskapsløftet som ble innført for 13 år siden, fremholder professor Peder Haug ved Høgskulen i Volda.

Hva er det mest positive du kan si om de nye planene?

– At de skal bidra til å lette stoffpresset på elevene og definere hva som er viktigst. Dette er utrolig viktig, ikke minst for de elevene som strever med læringen.

Les også: Etterutdanningsboom blant lærerne

Mer fra Dagsavisen