Det er ikke krise i Stavanger-skolen

DEBATT: Har vi en forsvarlig skole i Stavanger? Eller er det skolekrise? Skolesjefen i kommunen svarer:

Av: Jørn Pedersen. Skolesjef

Stavanger har skoler som hvert år i storbysammenheng ligger i toppsjiktet i læring og trivsel. Stavanger har gode læringsresultater, og det skulle bare mangle. Vi har flinke lærere og skoleledere. Barna i våre skoler har foreldre med høyere utdanning og inntekt enn det som er vanlig i Norge. Foreldrene i Stavanger følger opp barna sine, og skolene de går på. Vi vet at disse faktorene er blant de viktigste for barns læring, utvikling og trivsel. Samtidig vet vi at det er store forskjeller mellom barna som går i skolene våre, og det er vårt mål at skolen skal bety spesielt mye for barn med utfordringer. Lykkes vi med dette? Har vi en forsvarlig skole i Stavanger? Eller er det krise?

Den årlige kvalitets- og utviklingsmeldingen for Stavanger er kanskje et av de viktigste dokumentene for politikere, foreldre og ansatte i skolen når vi skal si noe om hvordan tilstanden er. Meldingen legges frem for behandling i bystyret hver høst. Her kan vi lese om elever som trives, og som får gode læringsresultater. Det er ikke skolene, eller skolesjefen selv, som hevder dette. Det er oversikten over læringsresultater på nasjonale prøver, elevundersøkelse, foreldreundersøkelse, utvikling i grunnskolepoeng og gjennomføring av videregående skole vi refererer til.

Når vi får vurderinger fra utsiden får vi bekreftet dette bildet. Utdanningsdirektoratets skolebidragsindikatorer for perioden 2014 til 2018 viser at Stavanger og Bærum er de eneste kommunene som hvert år blir stilt høyere krav, og som hvert år leverer bedre resultater for både barne- og ungdomsskolen. Bildet bekreftes også av Kommunebarometeret til avisa Kommunal Rapport, som hvert år gir en oversikt over resultatene til alle norske kommuner.

Stavangerskolen leverer like god, eller bedre, kvalitet år etter år. Samtidig som vi har dette bildet klart for oss, leser vi i Rogalands Avis om en skole i krise, og om opprør blant foreldre på grunn av ressurssituasjonen i skolen. Foreldrene er våre viktigste samarbeidspartnere, så deres tilbakemeldinger skal vi ta på alvor. Deres bekymringer er også skolenes bekymringer.

Skolen er avhengig av et godt lag av voksne med ulik faglig bakgrunn for å kunne gi elevene det de trenger. Dette har skolene i Stavanger jobbet med å bygge over flere år. 

Fra skoleåret 2018/2019 har imidlertid Stortinget innført en lærernorm som pålegger kommunene et visst antall lærere i tillegg i ordinær undervisning. Da blir det krevende å følge opp prioriteringene vi lokalt mener er viktige i tillegg.  For vi mener at elevene i Stavanger fortjener mer enn det loven krever. Selv om Staten legger til grunn at lærernormen er finansiert med et eget tilskudd, erfarer både vi og andre kommuner at vi i enkelte tilfeller må prioritere ned andre hensyn for å etterleve normen. Det er ikke gjort med noen få, enkle grep.

Rådmannen og hans stab må vurdere skolenes rammer, og gi politisk ledelse gode råd.  Skolene, som kjenner elevene best, må se hvordan de klarer å bruke de ressursene de er tildelt på en best mulig måte. Her møter ønsket vårt om en best mulig skole de vanskelige, økonomiske beslutningene. Det skal likevel ikke være tvil om at skolene i Stavanger skal følge lover og forskrifter, og vi skal gjøre det innenfor de rammene vi til enhver tid har. Når foreldre sammen med rektor i skolenes driftsstyrer skal finne den beste løsningen for sin skole, er det klart at de har en utfordrende oppgave. Denne oppgaven må vi løse sammen gjennom klokt og langsiktig arbeid. Dette er et pågående arbeid, men gir det grunn til å bruke ord som «krise» og «opprør» i stavangerskolen?

Det kan være krevende å oppfylle lærernormen. Men krise er det ikke. Når det gjelder spørsmålet om barns læring, trivsel og utvikling, er vi som sagt på riktig vei. Det kaller vi forsvarlig skoledrift.