Nyheter

– Det er et kontinuerlig arbeid

Kvinner tjener i snitt 87 kroner for hver hundrelapp en mann tjener. NHO-sjef Tone Grindland mener flere kvinner må inn i topplederstillinger for å jevne ut forskjellene.

– Særlig i næringslivet er det fortsatt en jobb å gjøre når det gjelder å få flere kvinner helt til topps. Det som er viktig å understreke er at dette ikke er en kamp som skal tas én gang i året, men et kontinuerlig arbeid for å sikre mangfold i arbeidslivet. Og mangfold gjelder ikke bare kjønn, men også alder, utdanning og kompetanse, sier regiondirektør i NHO Rogaland, Tone Grindland, som mener en økt prosentandel kvinner i topplederjobber kan bidra noe til å jevne ut lønnsforskjellene.

Ifølge SSB tjener kvinner i snitt 87 kroner for hver hundrelapp menn tjener. Sammenligner man tallene tilsvarer det at kvinner jobber gratis ut resten av 2018. Grindland er ikke overrasket over gjennomsnittstallet.

– Det har med yrkesvalg og valg av bransje å gjøre. Norge har et av de mest kjønnssegregerte arbeidsmarkedene av OECD-landene. Mange kan tenke at lik lønn er en selvfølge, men jeg tror det skjer endringer også her når det kommer flere kvinner i lederstillinger, sier hun til RA.

– Vi har en situasjon i Norge som gjør at det er store forskjeller, kanskje spesielt på toppnivå. Vi har kommet et stykke på vei, men det overordnede tallet sier meg likevel at vi har en jobb å gjøre, legger hun til.

LES OGSÅ: Nå jobber kvinner «gratis» resten av året

Radikal endring

En av grunnene til lønnsforskjellen er at kvinner ofte har lavt betalte yrker, mens menn velger yrker med høyere lønn.

Grindland tror ubevisste holdninger og handlinger spiller en stor rolle.

– Det som er interessant er hvordan kjønnsstereotypier former hvordan vi tenker om og behandler kvinner og menn. Damer velger gjerne det andre damer velger, og menn det andre menn velger, sier Grindland, og forteller at de har jobbet mye med holdninger i NHO. Blant annet gjennom å delta i kampanjen «Hun spanderer», som oppfordrer til dialog om temaet.

– Alle holdninger påvirker. Rammeverket diskriminerer verken på tariff eller kjønn, så det er i holdningene man må lete. Dette er et komplekst bilde, og et tema man stadig kommer tilbake til, nettopp fordi det fortsatt er store forskjeller, legger hun til.

– Hvorfor tror du lønnsgapet fortsatt er så stort? 

– Det har skjedd en radikal endring i arbeidsdeling over de siste tiårene – både på privaten og i arbeidslivet. Men vi er ikke i mål ennå, sier hun.

LES OGSÅ: Mennene dominerer inntektstoppen

Blodig urettferdig

Selv om kvinner ofte har lavt betalte yrker, mens menn gjerne har yrker med et høyere lønnsnivå er det likevel også store forskjeller mellom kjønnene i høyere stillinger. I lederyrker og som administrerende direktør viser tallene at kvinner tjener henholdsvis 80,6 og 81,1 prosent av en manns lønn.

– Det er helt uakseptabelt at det er sånn. Lønnsgapet har blitt mindre, men vi er langt fra der vi skal være, sier gruppeleder i Stavanger Ap, Kari Nessa Nordtun, som onsdag deltok i debatt i forbindelse med likelønnsaksjonen.

– At mine sønner skal ha bedre muligheter og høyere lønn fordi de er gutter, enn mine nieser fordi de er jenter, det er blodig urettferdig. Sånn skal vi ikke ha det, legger hun til.

Hun mener endring ikke skjer av seg selv, og at det kreves omfattende tiltak over tid for å tette lønnsgapet. Blant annet er hun opptatt av flere heltidsstillinger i kommunen, spesielt innenfor helsesektoren, og flere kvinner i lederstillinger.

– I Stavanger kommune er over 40 prosent deltidsansatt i helsesektoren. Det er på høy tid at disse gruppene får den lønnen de fortjener, og som de kan leve av. Jobben som gjøres i helse- og sosialsektoren utgjør ryggraden i samfunnet, sier Nessa Nordtun til RA.

Mer fra Dagsavisen