– Det er en ny idé at barn er mennesker

– Da jeg begynte på boka, var arbeidstittelen «Barneoppdragelsesboka». Den skiftet kjapt til «Barnemishandlingsboka», sier Cecilie Winger til Dagsavisen.

Denne uka kom «De onde gamle dager» i handelen. Den har undertittelen «Barneoppdragelse gjennom tidene», og går rakt imot det leseren måtte ha av forventninger til en lykkelig rosenrød barndom før i tida.

Les også: – Så mange mødre har sagt til meg: «Mannen min ville ikke gå inn i IS. Men vi hadde ikke noe valg». (DA+)

Høy dødelighet

«De onde gamle dager» handler om tida da barnedødeligheten var høy, barnearbeid var standard, og barn kunne selges eller gis bort om familien ikke hadde råd til å brødfø dem. Mange ble rett og slett drept av sine egne fattige foreldre, og fysisk mishandling var en viktig del av oppdragelsen, skriver Winger i boka.

– Barnedrap var antakelig den vanligste forbrytelsen før i tida. I det gamle Sparta kastet man bare barn man ikke ønsket utfor en klippe. I Paris på 17-1800-tallet sendte man barna til såkalte ammer som slett ikke ammet barna, men som var fattige kvinner på landsbygda som fikk en engangssum for hvert barn, og ikke anstrengte seg videre for å holde liv i dem når hun allerede hadde fått betalt. Barn døde i krybbedød, andre ble systematisk ligget i hjel i trange familiesenger. I tillegg kommer selvsagt sult og sykdom. I arbeiderbydelen Kampen i Oslo døde så mange som 429 av 1.000 spedbarn så sent som i 1890, mange av tarmsykdommer som tyder på dårlig kost og hygiene, sier Cecilie Winger.

Saken fortsetter under bildet. 

Barn måtte ofte klare seg på egen hånd mens foreldrene var lange dager på jobb. Fotografiet er fra Canada i 1911. Foto: Wikimedia Commons

Les også: Under krigen kunne norske menn skille seg uten konas viten og vilje. Nå har praksisen blitt en bok. (DA+)

Banket barn

I et sånt lys virker dagens debatter for og imot amming og morsmelkerstatning, om skjermtid og smokkbruk og foreldrebetaling i barnehagen, rimelig fjerne.

– Babyer var født med arvesynden, tenkte man. Så «Gamle-Adam» måtte bankes ut av barna. De skulle slås. De fleste voksne som overlevde sin egen barndom, ble jo også slått som barn, og den skikken opprettholdt de. Det er interessant at alle disse mennene som skriver om barneoppdragelse, om å banke barna til forstand og lydighet, på ingen måte ble regnet som sadister i samtida. Slag og mishandling hørte med, sier Cecilie Winger.

Saken fortsetter under bildet. 

Fysisk avstraffing var en viktig del av oppdragelsen, hjemme og på skolen. Denne raderingen er signert tyske Theodor Hoseman, fra 1842. Illustrasjon: Wikipedia Commons

Les også: Skattepengene skal gå til en god skole, ikke forsvinne i et svart hull i kommunens administrasjon (DA+)

Helt nederst

Det spilte uansett ikke så stor rolle hva man gjorde med spedbarn og smårollinger, mente man helt til langt utpå 1900-tallet. Så små barn hadde ingen bevissthet, intet sjelsliv, så det var ingen grunn til å snakke med dem før de var flere år. Og når de ble større, var barna nærmest som små voksne å regne, arbeidskraft som var forventet å yte maks selv om de alltid stilte bak foreldrene og andre voksne når maten ble delt ut.

– Barna var og skulle være nederst på rangstigen. Det er en ny idé at barn er mennesker på lik linje med voksne, sier Winger.

Saken fortsetter under bildet.

Barnearbeid var regelen heller enn unntaket. Disse amerikanske guttene jobber på tekstilfabrikk. Foto: Wikimedia Commons

Les også: Jordmødre er rystet over abortforslag (DA+)

Foreldrekjærlighet

Men hva så med morsinstinktet, med foreldrefølelsen, med det evolusjonistiske behovet for å sikre eget avkoms overlevelse?

– Man skal litt opp i behovspyramiden før man kan kostet på seg å elske barna sine. I Sverige skrev man ikke barna inn i kirkebøkene før de var to år gamle, inntil da regnet man med at man like gjerne kunne miste dem. Morsfølelsen er til dels noe man er tillagt, skriver historikeren Elisabeth Badinter. Kanskje man verner dem som er mindre om man selv er trygg. Men det var folk i mindre grad før i tida. Man beskyttet seg ved ikke å bli så glad i barna. Og oppdro ved å kue og slå, slik man hadde lært. Vi skal ikke langt tilbake i tid før fem-seksåringer ble sendt ut til ulven helt alene for å gjete sauer, eller jobbet på fabrikker. Det slår meg at menneskesynet har endret seg mye, veldig mye, veldig raskt. Jeg er kanskje litt morbid anlagt, men jeg har også funnet fram til mye komikk. De fleste vil nok også dra på smilebåndet under lesningen.