– Det er dumt at menn ikke snakker om prostatakreft

– Jeg var frisk, i god form og hadde ingen symptomer i det hele tatt, sier Kristian Bøe (68).

Han fikk påvist kreft i prostata for fem år siden, etter at han krevde en PSA-blodprøve i en bedriftslegesjekk for fjerde gang.

– Fra jeg var 60 år krevde jeg å få tatt en årlig PSA-prøve. De første to årene viste testen normale verdier, men det året jeg fylte 62 hadde plutselig verdiene steget, sier Bøe.

– Det er veldig skremmende; hadde ikke jeg mast på legen min i flere år, så kunne dette gått virkelig galt. For min del kom kreften snikende og symptomfritt, legger han til.

LES OGSÅ: Torbjørn er tredje generasjon med prostatakreft

Hvert år blir 5000 norske menn rammet av prostatakreft, og tre menn dør hver dag, ifølge Kreftforeningen. Nå har de, sammen med PROFO (Prostatakreftforeningen), gått sammen om blå sløyfe-aksjonen i november, hvor målet er å øke bevisstheten og samle inn penger til forskning. 

Hardt utover kroppen

Da Bøes blodprøver viste høye verdier, gjorde legen en undersøkelse av prostata. Der ble det oppdaget ujevnheter, og Bøe ble sendt videre til Oslo for biopsi.

– Dagen etter fikk jeg beskjed om at det var kreft i prostata, og at det hadde spredt seg til to lymfer. Da fikk jeg sjokk. Jeg har alltid vært en aktiv mann, og følte meg fremdeles frisk som en fisk, sier Bøe.

Han ble så sendt videre til Bergen for stråling og hormonbehandling, og ting begynte å gå riktig vei. Men tre år senere kom den største nedturen. Verdiene hans steg så mye at han måtte ta nye undersøkelser, og det viste seg at han hadde spredning til skjelettet.

Da ble det ny medisinering og ny type hormonbehandling, noe som gikk hardt utover kroppen.

– Jeg har alltid vært fysisk sterk og trent mye. Nå har jeg mistet store deler av muskelmassen. Ting jeg gjorde før, må kanskje kona ta seg av nå.

LES OGSÅ: Råder venninnene til å sjekke seg

I tillegg til svekket muskelmasse har han også hetetokter og lite overskudd. Nå går han jevnlig til kontroll, og livet går i bølgedaler: når verdiene synker, går humøret opp. Men når verdiene stiger, må han inn til kontroll.

– Jeg betrakter ikke meg selv som en hypokonder, men når jeg får vondt noe sted begynner jo tankene å vandre, sier Bøe.

– Jeg har sluppet unna de verste bivirkningene, men den største knekken er nok at mye av den fysiske styrken har forsvunnet. Men det kunne vært verre, mine bivirkninger så langt er til å leve med.

Ingen skam å snakke

Selv om manndommen fikk seg en støkk, mener han det er viktig å snakke om det.

– Jeg synes det er veldig dumt at menn ikke snakker om prostatakreft. Da jeg først ble diagnostisert opplevde jeg at ingen i min omgangskrets hadde det. Men da jeg begynte å fortelle om det viste det seg at jeg slett ikke var alene, sier Bøe.

LES OGSÅ: Han vil aldri fjerne barten

Han tror temaet er tabu blant annet fordi det er nært knyttet til seksualliv og lekkasje.

– De færreste menn vil snakke om at de går med bleier eller at seksuallivet har tatt slutt. Det er synd, og det er viktig for menn å vite at det ikke er en skam å snakke om det, og selv for disse bivirkningene er det muligheter for medisinering, sier han.

– Jeg håper blå sløyfe skaper like mye engasjement som rosa, og at det fører til åpenhet og at flere menn sjekker seg. Jeg er kjempefornøyd med helsevesenet og den oppfølgingen jeg får, men det trengs mer oppmerksomhet rundt denne kreftformen som kan bidra til økt forskning og utvikling av nye behandlingsformer og medisiner, legger han til.

Aksjonen har som mål å øke kunnskapen om prostatakreft og skaffe midler til forskning.

Vise solidaritet

– November er måneden hvor menn og kreft settes på dagsorden. Dette har Kreftforeningen gjort i de siste elleve årene. Tidligere har vi samarbeidet om Movember-aksjonen, men i år handler det ikke om å gro barter. I år handler det om å vise solidaritet med dem som er eller har vært rammet av prostatakreft ved å bære den blå sløyfen, sier Camilla Gram, distriktssjef i Kreftforeningen.

Rosa sløyfe, som retter oppmerksomheten mot brystkreft, har vært gjennomført hver oktober i 19 år.

LES OGSÅ: Bærer på morens dødelige arv

Dette er første året med blå sløyfe, hvor Kreftforeningen samarbeider med PROFO (Prostatakreftforeningen), og Gram håper den blå, i likhet med den rosa, kan vokse seg til en stor og relevant aksjon som engasjerer mennesker, setter prostatakreft på dagsorden og skaffe midler til forskning.

– Prostatakreft er den mest utbredte kreftformen av alle. Over 5000 menn får prostatakreft hvert år, og det har lenge vært ønske om en blå sløyfe i tillegg til den rosa, sier Gram.

– Kan være en upresis prøve

Bjørnar Gilje er avdelingsoverlege ved kreftavdelingen på SUS, med det overordnede ansvaret for prostatakreft.

Han forteller at høye verdier på en PSA-test ikke alltid betyr kreft.

– Utfordringen med PSA er at målingene fører til at man finner mange små og «snille» kreftformer, som fører til omfattende behandling som kanskje viser seg å være unødvendig. Det er også slik at PSA ikke alltid vil fange opp de hissige krefttilfellene. PSA kan være nyttig i noen tilfeller, men det kan også være en upresis prøve. Har man symptomer på prostatakreft, eller det finnes tilfeller i familien, så anbefales utredning som blant annet inkluderer PSA-test.

Viktig å ta symptomer på alvor

For en uten spesiell risiko og uten kreft i familien anbefales ikke PSA-testen som en screeningundersøkelse, opplyser avdelingsoverlegen.

LES OGSÅ: – Tror Thea hadde vært veldig stolt

– Det er mye forskning på området, og forhåpentligvis vil vi innen kort tid ha alternativer til PSA som er mer treffsikre, og som hindrer overbehandling sier Gilje, og legger til at det aller viktigste er at menn tar symptomer på alvor og oppsøker lege i tide.

Han sier mange menn har en type prostatakreft som er fredelig, og som aldri vil skape store problemer.

– Noen er arvelig belastet, men det gjelder kun et lite mindretall. I de fleste tilfeller er det usikkert hvorfor denne krefttypen oppstår, men blant menn i 80- og 90-års alderen vil nok et flertall ha prostatakreft. Det er rett og slett noe som ser ut til å skje hos flertallet når de lever lenge nok. Hos de fleste er det en lokal sykdom i prostata, og så lenge den er der er det ikke nødvendigvis et problem, sier Gilje.