– Det ble for mange triggere

Skrevet av: Kristoffer Kaayne Kaalsaas/Vårt Land

– Jeg forstår mye av kritikken. Det berører meg å se det dype engasjementet, og i ettertid har jeg tenkt at jeg kunne gjort ting tydeligere, sier Silje Trym Mathiassen.

– Hvor sliten ble du?

– Jeg følte jeg sto stødig midt i stormen av alt medieoppstyret, men da det hele var over, reiste jeg på hytta og sov nesten sammenhengende i tre døgn. Det var et mediekjør jeg aldri har opplevd maken til.

Kontrasten til sin egen ordinasjonsgudstjeneste sommeren 2013 er stor. Da hadde hun blomsterkrans i håret og gikk barbeint. Hun hadde spurt biskop Erling Pettersen om å løsne sandalene, som et symbol på at kirken ikke ønsker å binde noen, men sette dem fri.

Også noen år før, i 2010, stormet det rundt henne. Trym Mathiassen var teologistudent, og hadde invitert prinsessen til å holde kurset «Møt din skytsengel» på leirstedet til Det Norske Misjonsselskap (NMS), Himmel og hav, på Solastranden.

I forkant av arrangementet hadde prinsessen i et intervju uttalt at hun kunne kommunisere med døde mennesker. Daværende NMS-generalsekretær Kjetil Aano gikk ut og sa at denne typen virksomhet ikke måtte skje i organisasjonens lokaler. Misjonssambandet fulgte opp med å vedta at deres egne leirsteder ikke skulle leies ut til ikke-kristne religiøse arrangement.

På Himmel og hav ble derimot kurset arrangert og ingen døde ble forsøkt kontaktet under arrangementet. Det hadde heller aldri vært hensikten.

– Da jeg hentet Märtha på flyplassen denne gangen, lo hun og sa at «hver gang vi to finner på noe i Stavanger blir det mediestorm».

Mathiassen er på fornavn med prinsessen. En del av kritikken tok utgangspunkt i det. Noen mente hun gjorde prinsessen en vennetjeneste ved å la henne ha arrangementet i kirken.

– Sannheten er at jeg kjenner i større eller mindre grad alle som deltar på religionsdialog i St. Petri. Mye av kritikken gikk også på at hun fikk særbehandling fordi hun er prinsesse. Den eneste særbehandlingen hun fikk, var at arrangementet ble stoppet.

Avlyst

Silje Trym Mathiassen tar selvkritikk i forbindelse med den planlagte forestillingen «Prinsessen og sjamanen» i St. Petri kirke. Etter mye medieomtale ble arrangementet avlyst av biskop Anne Lise Ådnøy.

– Jeg tar selvkritikk for at jeg ikke forutså sensitiviteten omkring bruken av kirkerommet, og den mediestormen arrangementet skapte. Jeg mener likevel at kirkerommet kan brukes til eksistensielle spørsmål og svar også i samtale med mennesker av annen tro.

– Arrangementet ble ikke presentert som et dialogarrangement. Derimot sto prinsesse Märtha Louise og Durek Verrett som arrangører. Du skulle ha en innledning. Først senere, da arrangementet ble avlyst, snakket du om en dialogsamtale som folk gikk glipp av. Var planen en dialogsamtale, eller var planen en innledning?

– Det er riktig at menighetsrådet satte som premiss at jeg kun skulle ha en innledning og stille noen spørsmål, men etter hvert som kritikken mot arrangementet økte, så både prinsessen, Durek og jeg at behovet for at vår samtale skulle få større plass var nødvendig. De var hele tiden imøtekommende og velvillig innstilt på å møte flere spørsmål fra meg, forteller Mathiassen.

– Hvorfor ble det ikke kommunisert tydeligere at programmet var blitt endret i forhold til utgangspunktet?

– Jeg sa det og skrev det, men det var ikke det reporterne var opptatt av å spørre meg om, sier Mathiassen.

Ville skape forståelse

Mathiassen forteller at en religionsdialog ikke handler om å være enige, men om å forstå hva som er viktig i andre menneskers liv. Forstå hvorfor budskapet til Durek og prinsesse Märtha Louise appellerer til så mange.

– Jeg ville spørre om hva deres verdier er, hva det vil si å være menneske, deres forhold til kirken og kristen tro, hva de opplever som meningsfullt, og andre eksistensielle spørsmål. Jeg ville også stille Durek spørsmål om hva han tenker rundt helbredelse og sin egen maktposisjon som religiøs leder, sier Mathiassen.

– De skulle svare på mine spørsmål, så skulle jeg si hva kirken mener om disse temaene. På den måten ville vi kunne få fram ulike perspektiver.

Trym Mathiassen sier også at hun tar selvkritikk for at hun ikke «forutså den massive forakten for, eller fordømmelsen av, nyåndelighet og nysjamanisme».

– Var det nyåndelighet de fordømte, eller var det opplevelsen av at dette ble et kommersielt show?

– Begge deler. Det er et forståelig synspunkt at et kommersielt show ikke hører hjemme i kirkerommet. Samtidig er det ikke til å komme forbi at også artister og deres konserter i kirker er kommersielle.

– Burde koste penger for å høre på en religionsdialog?

– Det er ikke uvanlig å ta betalt for et arrangement med religionsdialog, selv om det også noen ganger er gratis. Jeg er enig i at billettprisen var høy, men vi hadde ingen mulighet til å påvirke billettprisen fordi det var et utleiearrangement.

Mathiassen bruker som eksempel at også Snåsamannen hadde et lignende arrangement noen år tilbake med en utenforstående arrangør. Også da ble det tatt inngangspenger.

– Vi hadde en nøyaktig lik utleieavtale da jeg tok initiativ til å få Snåsamannen til kirken. Heller ikke den gangen var kirken arrangør, og det var arrangøren som fastsatte billettprisen.

«Jippi!»

I et innlegg i Vårt Land skrev Trym Mathiassen at det verken var kirken eller Kirkelig dialogsenter som inviterte til arrangementet.

– På Facebook skrev du: «Jippi!! Endelig kan jeg få fortelle dere at jeg har invitert prinsesse og sjaman Durek til en kveld i St. Petri kirke! Jeg gledergledergleder meg!»?

– Det ville vært riktigere å skrive at det var jeg som tok initiativ til dette. For det var det. Men det var ingen formell invitasjon, det var ikke Kirkelig dialogsenter som inviterte. I så fall ville vi ha betalt flybilletter, opphold og honorar – og bestemt billettprisen. Og ja, jeg gledet meg veldig! Derfor skrev jeg det sånn, forteller Mathiassen.

– Hvorfor kunne du ikke invitere på vegne av Kirkelig dialogsenter?

– Fordi Prinsessen selv ønsket å være arrangør, forteller Mathiassen.

Hun er også opptatt av beskyldningene om at arrangementet skulle være et kurs i sjamanisme, at det ville bli utøvelse av sjamanisme i kirken, og at dette ville bety en åndskamp i kirkerommet. De kom til tross for at Mathiassen presiserte, både i en pressemelding og på Dagsnytt atten, at det ikke skulle utøves sjamanisme i St. Petri kirken.

– Både prinsessen og Durek var innforstått med dette. Da arrangementet ble flyttet, ble arrangementet likt som i de andre byene og da ble det sjamanistiske øvelser. Det hadde ikke skjedd i kirken.

– Hvor skuffet ble du over biskop Anne Lise Ådnøys avlysning?

– Selvfølgelig ble jeg skuffet, fordi jeg tror vi hadde hatt noe å lære av den dialogen som skulle vært, men jeg har forståelse for biskopens avgjørelse. Menighetsrådet ble nok også litt overrasket over avgjørelsen. Vi har jo hatt slike arrangementer før. Jeg forsto ikke hvorfor hele Norge ble så motstandere av det, men ser i ettertid at det ble for mange triggere.

«Alle er velkomne»

Trym Mathiassen sier at hovedgrunnen til at hun ønsket arrangementet var at hun ønsket å vise at alle mennesker er velkomne i kirken og at kirken er opptatt av hva andre mennesker tror på.

– Jeg har tidligere blitt invitert inn i sjamanistiske sammenhenger. Da er jeg opptatt av at også sjamaninteresserte mennesker skal få komme inn i kirken, sier hun.

Hun forteller at det er en økende interesse for nysjamanisme i Stavanger, og sier at det har vært flere sjamanistiske samlinger i nærmiljøet.

– Mange er ikke klar over denne interessen. Selv er jeg kritisk til noe av tankegodset bak nyåndeligheten, men det man forstår får man mer respekt for.

– Som dialogprest skal jeg være i samtale med andre trosretninger. Det er en del av min arbeidsinstruks, og en del av kirkens tjeneste. Møter med mennesker av annen tro kan berike og forsterke vår egen tro, forklarer Mathiassen.

Mathiassen sier hun står på stand på for Den norske kirke på alternativmesser, men at det ikke betyr at hun er enig i det som er der.

– Kirken er til stede midt i mangfoldet for å vise at vi er interessert i alle mennesker og har Jesus som forbilde, han som var radikalt inkluderende overfor alle mennesker.