Derfor synger Hanne på Stavanger-dialekt

Samtidig som Hanne Sørvaag slipper sin første norskspråklige plate, lurer hun på hvorfor i all verden hun ikke gjorde det før.

Av Gitte Johannessen, NTB

– Tekstene kom så lett, temaene ble litt annerledes, og det er litt mer rett på sak på historiene, sier Sørvaag til NTB når albumet «Som om me hørte samen» er rett rundt hjørnet.

Dette er hennes syvende egne studioalbum, etter en debut som kom i 2002.

Hele tiden har hun også skrevet sanger for andre, som er del av årsaken til at hun brukte tid på å oppdage morsmålet som sangspråk.

– Helt fra starten har jeg fått så god respons på tolkninger jeg har gjort på stavangersk av blant andre «Anna Lovinda» og «Sønnavindsvalsen». Men jeg hadde så mye jeg ville, jeg ville til Nashville og skrive country, jeg ville skrive popmusikk med svenskene, og det føltes naturlig å satse på engelsk siden jeg hadde ambisjoner om at sangene skulle nå ut utenfor Norge også, oppsummerer hun valget.

Veiskille på TV

Det har ført henne blant annet til 2. plass på Billboards singelliste i 2006 med låten «Destiny», som hun skrev for Kathrine McPhee. Her hjemme hadde hun for eksempel listetoppende «Brief and Beautiful», sunget av Maria Arredondo året etter.

I 2010 var hun historisk i det at hun to låter med i Eurovision-finalen: «My Heart is Yours» med Didrik Solli-Tangen for Norge og «Shine» for Georgia.

Men så kom «Hver gang vi møtes»-deltagelsen i fjor, der hun sang sangene til norskveteraner som Åse Kleveland, Eldar Vågan og ikke minst Benny Borg: Hennes tolkning av hans gripende «God morgen min kjære» gikk helt til topps på iTunes og Spotify. Det ble et veiskille – der Hanne Sørvaag valgte norskveien.

– Det føltes riktig etter at ting jeg gjorde på norsk gikk så bra i «Hver gang vi møtes». Og da jeg kom til New York for et lengre opphold der, så begynte ideene merkelig nok å komme på norsk.

Tettere på

Ideene til låttemaer endret seg også, rett etter at hun hadde bestemt seg for å synge på norsk.

– Ideene begynte bare å bli annerledes, de kom mer rett fra tanker jeg tenkte, og ting jeg har opplevd. Å både tenke, synge og skrive på norsk tok meg liksom litt tilbake i tid, og der var det mye fint å skrive om, sier Sørvaag til NTB.

Fint for en låtskriver å ta av, men også sårt for henne personlig. Som foreldrenes skilsmisse da hun var fire år, som inspirerte tittelsporet så vel som sangen «Eg spele Memory». Hun tar også for seg den evige kjærligheten, som hun har skrevet om før, men som blir tettere når det er på norsk, sier hun.

Det fører henne også tettere på publikum, føler hun:

– Jeg syns at jeg nå har funnet soundet mitt, bandet mitt er enige, og jeg merker at publikum synger med og lettere får med seg innholdet i de norske låtene. Det er veldig fin respons der ute, og det er utrolig gøy!

Da Hanne Sørvaag sang seg gjennom Benny Borgs allerede sterke sang til sin avdøde kone i «Hver gang vi møtes», mente VG hun «nok en gang styrket en låt med å vri den over til sart rogalandsdialekt». Til NTB sier Sørvaag at det var overraskende lett og naturlig å synge på norsk:

– Det lå det så godt for meg i stemmen å synge på stavangersk. Det er noe som er annerledes, men også noe som er veldig naturlig og kjent med det, ler hun og legger til at det var det hun vokste opp med å synge på:

– Vi hørte mest på Mods og Ingenting i oppveksten og ungdomstiden. (@NTB)