Derfor kontakter vi legevakten

Stavanger legevaktsentral er Norges fjerde største, dekker en befolkning på 185.000 og mottar 90.000 telefoner i året.

– Vi er en av de største legevaktene i Norge. Det innebærer at vi har en stor pasienttilgang, sier overlege Tom Ole Dalsrud, til RA.

Oversikten til legevakten (se lengre nede) viser de ti mest vanlige kontaktsårsakene for 2017, 2018, samt fram til midten av april i år.

Feber, kutt og luftveisproblener topper listen så langt i år, etter rådgivning over telefon.

Mange ulike årsaker

Rådgiving over telefon er naturlig hyppigst, sier Dalsrud.

Sykdom, spesielt blant barn og eldre er også normalt.

– De som søker legevakten mest er små barn og noe blant de eldre også, sier overlegen.

– De har hyppigere infeksjoner, da både barn og de eldre har redusert kompensasjonsmekanismer, så sykdom kan utvikle seg raskere.

– Med barn er skader i forhold til lek og ulykke relatert hjemmet eller skole og barnehage.

Typiske fallskader, lettere hodeskader, kuttskader eller vrikket ankler, bein og armer også.

Ellers er hjerteproblemer, infeksjoner, spesielt i øvre luftvei (ØLI) og hjernerystelser (commotio cerebri) vanlig.

– Skjelettskader, kutt, klassiske sykdommer som hjertesykdommer, infeksjoner som kan gi pustebesvær eller feber, i tillegg til magesmerter som kan være uttrykk for en akutt alvorlig sykdom, er også blant diagnosene vi ser på tabellen.
– Vi ser ofte ikke de alvorligste skadene, da de går rett til sykehuset, sier Dalsrud.

Når bør en ta kontakt?

En vanskelig dynamikk med legevakten er: Når bør en faktisk kontakte tjenesten. Er situasjonen alvorlig nok? Bør en vente til å møte fastlegen i morgen heller?

– Vi ser at det helt klart er bruk av legevakten som kunne vært bedre håndtert hos fastlegen, da fastlegen kjenner pasienten og har pasientens journal, sier Dalsrud, og legger til:

– Vurderinger som heller kunne blitt tatt av fastlegen reduserer den akutte beredskapen vår. Ting som kan vente, bør vente. Legevakten er ikke et døgnåpent fastlegekontor.

Situasjonen bør ha et akutt preg ved seg.

Dalsrud minner om legeforeningens oppsummering: «Legevakten er for alle, men ikke for alt.»

– Vi er en døgnåpen tjenesten for akutte hendelser hvor en ikke kan vente til å få kontakt med fastlegen.

– Ring først

Men Dalsrud spesifiserer:

– Har du en sterk bekymring for at det er noe som er akutt, men ikke er kritisk der og da til å ringe nødtelefonen, så ringer du legevakten på 116 117 for å få veiledning, sier han.

– Vi ønsker at pasienter ringer oss før de møter opp, for det er mange som kan få tilstrekkelig veiledning via telefon.
Internett gjør det litt mer komplisert, mener Dalsrud.

– Men jeg ser det kan være utfordrende, mange søker opp symptomer på internett og da finner du mye usortert informasjon som kan være vanskelig å forstå seg skikkelig på. Vi ønsker heller at en ringer legevakten i disse tilfellene, sier han.

Legevakten har et køsystem delt i tre som kategoriserer hvor alvorlig situasjonen er.

De med alvorlig sykdom eller skade prioriteres.

– Så om jeg kommer inn med en mindre skade kan jeg bli sittende en stund?

– Ja, det kan du risikere, spesielt i helger og høytider, sier Dalsrud.