Bibbi Breivik.

– Dere vet ikke hva dere gjør

Asfalt-selger Bibbi Breivik advarer ungdom i Sandnes mot å eksperimentere med narkotika. Aggressive, østeuropeiske selgere har trappet opp distribusjonen siden i vår.

Hun tørker tårene. Det er ikke første gangen. Heller ikke den siste. Asfalt-selger Bibbi Breivik er redd og skremt av den økende narkotikabruken blant ungdom ved Ruten i Sandnes.

– Please, dere vet ikke hva dere holder på med. Hvilken vei dere gir dere ut på. Hvilket liv rus fører til, sier Breivik, som selv har vært rusavhengig.

– Jeg vet hvordan det er å ha «styggen på ryggen». Jeg vet hvilke uante krefter som finnes i rus. Krefter man bare forstår fordi man har opplevd det selv.

Daglig ser hun narkolangere som deler ut gratisprøver til ungdom på rutebilstasjonen.

– Første dose er gratis

– Brett med tabletter. Til og med små doser med heroin. Første dose er gratis. Få ungdommen hektet, sier Breivik.

– Unge må også forstå at det ikke er bare dem selv de ødelegger. De ødelegger familier. Foreldre som er så frustrerte at de ikke vet hva de skal gjøre. Konstant bekymring. Er det presten som ringer på døren? Politiet?

Nylig så Breivik en ruset jente på Ruten. Hun var ikke eldre enn 15 år, forteller Breivik.

– Hun satt der, hang med hodet. Helt borte. Grusomt. Jeg gikk hjem og gråt, sier hun og tar seg en liten pause – for tårene er på vei igjen.

– Hvor er foreldrene? Det tenker jeg. Ja, de jobber kanskje. Travelt opptatt. Men de kan ikke jobbe så mye av de dreper ungene sine, sier Breivik til RA.

Hun er et kjent fjes i sentrum, og på Ganddal, som Asfalt-selger. Breivik mener Sandnes ikke lenger kan lukke øynene. Tar ikke politiet og politikerne grep mener hun at Sandnes vil få en «boom» av en ny generasjon rusavhengige. Allerede nå bruker hun ordet «narkohovedstad» om Sandnes.

– Politiet bryr seg, men de har ikke nok ressurser. I stedet for å ta selgerne på Ruten, må de heller ta de store fiskene.

– Aggressive østeuropeere

Breivik forteller at det ikke lenger er «de vanlige» narkolangerne som opererer ved Ruten.

– Nye fjes. Polakker og personer fra Litauen. Det er mitt inntrykk. Jeg kjenner dem ikke. Vet ikke hvor de kommer fra eller hvordan de får stoff til distriktet, forteller hun.

Breivik synes det er uheldig at det er flere videregående skoler i Sandnes sentrum. Breivik mener politiet burde utplassert politi på hvert hjørne av Ruten etter skoletid.

Politiets etterforskningsleder i Sandnes, Bjørn Hermansen, bekrefter at østeuropeiske aktører har trappet opp narkosalg i sentrum. Det begynte i vår og pågår fremdeles.

– Østeuropeiske miljøer har pøst på. De er aggressive. Det har vært ekstremt mye mer salg i år enn før. Hovedsakelig er det rumenere, men også andre. Nylig pågrep vi to bulgarske kvinner som ble utvist fra landet, sier Hermansen til RA.

Etterforskningslederen sier at politiet så langt ikke har klart å sette en demper på utviklingen. Sandnes-politiet har ikke blitt tildelt ytterligere ressurser i kampen. Hermansen har ikke oversikt over om det er mange unge som blir tilbudt narko, men han sier at både han og sosialarbeidere som jobber med rusmiljøene er bekymret over den skremmende økningen.

Leder for U18-avsnittet hos Sandnes-politiet, Elisabeth Vorland, jobber med ungdommene som henger på Ruten.

– Nylig hadde vi et møte med ungdom tilknyttet Ruten og foreldre. Her sa vi hvor alvorlig dette er og hvor bekymret vi er. Vi vil vekke foreldrene, sier hun.

Rusråd fra eksperter

Politikerne fikk rusråd fra tidligere rusavhengige etter at Sandnes kommune fikk 5,4 millioner kroner ekstra i kampen mot rus.

Regjeringen bevilger 400 millioner kroner til rusarbeid i kommunene i 2016. Sandnes får 5,4 millioner. Hvem kan best fortelle hvordan de pengene brukes best mulig, tenkte politikerne i Høyre, KrF, Frp og Venstre. Derfor spurte de tidligere rusavhengige. De som vet hvor skoen trykker, som politikerne selv sa det.

Asfalt-selger Bibbi Breivik, Trond Laland og John Woster i Friskt alternativ ved Frelsesarmeen hadde mye på hjertet.

Boliger og jobbkurs

– Pengene bør gå til flere akuttplasser, boliger, kurs og jobbmuligheter, svarer Bibbi Breivik kjapt.

– Når man er rusfri, har man plutselig så mye tid. Da må man ha andre, positive aktiviteter å fylle dagen med, legger John Woster til.

Han har vært rusfri i åtte måneder.

– Matkurs?

– Kanskje et matkurs? Mat er ikke prioritert når man ruser seg, supplerer Breivik.

– Det er så vanskelig å bli rusfri. Folk aner ikke hvilke krefter som spiller inn. Jeg mener det er like vanskelig å bli rusfri som å bli fotballproff. Du må virkelig, virkelig ville det, sier Trond Laland, som har vært rusfri i syv år.

Det betyr ikke at det har blitt lettere.

– Viktig å legge en plan

– Det viktigste er å finne ut hva du vil gjøre med livet når du blir rusfri. Man må finne noe man brenner for. I tiden etterpå må du hele tiden bli påminnet om hvem du er, hvor du kommer fra, hvem du ønsker å være og hvor du absolutt ikke vil tilbake igjen. Hjernen er som en labyrint. Blir man ikke påminnet om dette, vil hjernen begynne å lete seg inn til midten av labyrinten. Og innerst i labyrinten er det stoff, sier Laland, som nå er fotballtrener for Gatefotball i Frelsesarmeen.

Han håper politikerne bevilger penger til prosjektet.

– Tidligere rusavhengige vil aldri bli et A4-menneske. Derfor er det viktig med ettervern. Man kan ikke bare få en bolig og bli etterlatt der, sier Bibbi Breivik.

Fornøyde politikere

Politikerne Oddny Helen Turøy (KrF), Thor Magne Seland (H), Tore Andreas Haaland (Frp) og Tove Frantzen (V) synes det var meget interessant å høre hva ekspertene hadde å si.

– I stedet for at vi politikere skal bestemme hva som er bra og mindre bra, så er det mye bedre å høre med mennesker som faktisk vet hva de snakker om, sier Høyres Thor Magne Seland.