Sportsleder Espen Iversen skjønner godt Vikings ståsted i talentdebatten. Likevel mener han at toppklubben nå må ta breddens frustrasjon på alvor – om et tema det er ekstremt mange meninger om. FOTO: Carina Johansen NTB Scanpix

«Den viktige debatten og kritikken Viking bør ta på alvor»

KOMMENTAR: Det handler om ambisjoner, spillere, foreldre, store penger og toppklubber. Og om et norsk system som er blitt forvirrende. Talentutvikling som tema er som skapt for konflikt.

Rogalandsavis

Følg RA Sporten på Facebook!

RA har denne uken publisert en serie om temaet. Vi har fortalt historien om G16-laget til Hinna som nå går i oppløsning, hørt om lokale klubber som er leie av Vikings framgangsmåter – og fått høre hvorfor Viking jobber som de gjør. Vi har også hørt fra NFF Rogaland.

Det er ingen grunn til å tro at guttene i Hinna ikke tok selvstendige valg om å gå til Viking. Det som likevel framstår sentralt oppi det hele er at det er revnende likegyldig om Viking – og for så vidt Sandnes Ulf, Bryne eller FKH – gjør ting helt etter gjeldende regelverk og anbefalinger fra NFF og NTF. De har også helt rett når de peker på økt konkurransesituasjon både nasjonalt og internasjonalt.

LES OGSÅ: Breddeklubbenes oppgjør med Viking

Men når alt kommer til alt er det som virkelig betyr noe omdømme. Hvordan de mindre klubbene – grasroten i fotballen – oppfatter toppklubbene. Det er disse menneskene som fyller stadion. Det er noen ganger de samme som betaler for sponsoravtalene. Når de nå nærmest synger unisont ut bør det tas på alvor.

Nylig skrev Frode Lindboe og Kjetil Morken Vestbø en kronikk i Aftenbladet. Her mener de at Vikings satsing svekker og ødelegger gode utviklingsmiljøer i breddeklubbene. I gutteklassene vil en normalt ikke bli like hardt rammet når noen går til en toppklubb. Men det merkes. Spesielt i de mindre klubbene. Tar du de to beste på et G14-lag i Brodd eller Sunde vil de ikke bare miste toppene – men ofte også foreldretrenerne som har drevet lagene framover. Det er klart at det gir store utfordringer.

Sannsynligvis vil man aldri bli helt enige. Det er umulig med så mange meninger. I prosessen med å lage denne serien har reaksjonene veltet inn fra både foreldre, debattanter og aktører. Meningene er vidt forskjellige.
Det er også lett å skjønne Vikings ståsted. Det er hevet over enhver tvil at klubbens akademi er bra. Jeg har snakket med flere foreldre som ikke kan få fullrost satsingen nok. Ungene føler de får en unik mulighet og de trives. Viking er en del av et større system. Ut ifra det opplegget toppklubbene, NFF og NTF har vedtatt gjør de åpenbart en god jobb. Det viser scorene akademiet får i den nye akademiklassifiseringsrapporten. Vikings agenda er å lage toppspillere. Så håper jeg de som jobber med å utvikle disse i Jåttåvågen og på Eiganes nå evner å se nyansert på kritikken som kommer. Den rettes nemlig vel så mye mot systemet i norsk fotball som mot Viking.

LES OGSÅ: Kompisgjengen som plukkes i filler

For med det nye akademiklassifiseringssystemet i spill blir presset for å styrke egne satsinger stadig sterkere. Toppklubbene belønnes med stjerner i boken og det brukes 300 millioner kroner av mediemidlene for å gjennomføre. I kjølvannet av svikten i resultater hos det norske herrelandslaget har det blitt skreket etter grep.
Nå er grepet der, men det er langt ifra sikkert at alt som gjøres er riktig.

Bydelsklubbene sliter med å forstå hvorfor de ikke skal kunne utvikle spillere selv – nesten opp til ferdig vare. Dette mener de NFF har lagt til rette for gjennom «Kvalitetsklubb»-prosjektet. De store bydelsklubbene i Stavanger har her gjort en formidabel jobb med struktur, trenerkompetanse og treningsmiljø. Nivået er på et helt annet enn bare for få år siden. Det er paradoksalt at NFF trer dette systemet over dem – for så å sluse alle med en viss ferdighet inn i akademisystemene til NTF. Når de mindre klubbene spør seg om dette er noen vits å holde på med – all den tid NFF virker å ha gått til sengs med toppklubbene – er det et svært betimelig spørsmål.

LES OGSÅ: Viking: – Vi henter ikke spillere aktivt

Faren for generalisering, systemkvern, tidlig utbrenthet og svekkede lokale miljø er overhengende med akademisystemet. Selv om det er lurt å se på hva som gjøres i alle andre land er det ikke sikkert at det er rett for Norge og Stavanger. Man må i alle fall se på måten det gjøres.

Det sier seg selv at fysisk utvikling ofte vil spille en for stor grad når avgjørelser skal tas.
For hvem er egentlig et talent? Hva skal til for å lykkes? Det er gjort mye forskning på området. En sentral faktor, spesielt i et lite land som Norge, er når du er født på året. Et stort flertall av norske toppspillere så dagens lys i løpet av årets seks første måneder. Mange andre ting spiller selvsagt også inn.

Stig Arve Sæther ved NTNU i Trondheim har forsket på talentutvikling i barne- og ungdomsidrett og har drevet prosjektet «Fotball og Talent». Her har et årskull aldersbestemte landslagsspillere i fotball blitt fulgt siden 2005, fra de var 13 år. Funnene viser flere fellesnevnere for hvem som blir gode. Alt ifra treningsmengde, fysikk, treningsglede, vilje, foreldre, flaks og tilfeldigheter spiller inn. Det som likevel går igjen for de fleste som lykkes inn mot A-lagsalder er fødselsdato, egentrening – og at de har fått sluppet tidlig til mot eldre spillere.

Hvorfor skal ikke Hinna kunne klare å gi en gruppe 16-åringer i alle fall to av disse forutsetningene? Har ikke Hinna et A-lag hvor de kan få brynt seg på et lavere divisjonsnivå? Har ikke Hinna også i dette tilfellet et miljø for trening – hvor Viking eventuelt kunne kommet inn og bidratt med sin kompetanse daglig med 300 meter mellom klubbene?

LES OGSÅ: Viking: – Vi er ydmyke til rollen

Om en sammenligner dagens norske modell og virkelighet, opp mot storhetstiden under norsk fotball i Drillo-epoken, er det en vesentlig forskjell.

Den gangen kom spillerne ofte fra mindre klubber hvor de var del av et godt miljø og en årgang. De spilte så A-lagsfotball her på et veldig tidlig tidspunkt mot eldre spillere.

Tidene endrer seg. Men er det så sikkert at dagens norske modell, hvor de unge elitespillerne ofte spiller mot andre unge elitespillere, gjør dem veldig mye bedre rustet til å ta det siste steget?

Å konkludere er vanskelig. Vi vet ikke sikkert. Men det er definitivt betimelig å stille spørsmålene. Å ha debatten.

Det er også naturlig å se grundig på hva Odd har fått til med Telemarksmodellen. Der skal spillerne utvikles i egne nærmiljøer. RBK satser heller ikke før ungene er 16 år. De er mer opptatt av å bruke ressurser ute i klubbene. FKH og Strømsgodset er også på vei dit.

Spesielt viktig synes jeg det er å lytte til Erik Nevland. Den tidligere Premier League-proffen peker på et veldig sentralt tema når han sier at vi har for dårlig tid. Det er nesten umulig å vite hvem som kan bli virkelig god.

LES OGSÅ: – Ingen bør få kontrakt før 18 år

Han var seint utviklet og liten av vekst. Født seint på året er han også (november). Klubbledelsen visste knapt nok hvem han var som junior og han var ikke på noen kretslag.

Men Nevland var den som ville mest, hadde den største nesen for mål og den beste grunnteknikken av alle.

Han var aldri noen barnestjerne i dagens format. Kanskje ville han ikke «overlevd» dagens akademimodell i Viking. Likevel er han den siste spilleren som har gått hele veien gjennom Vikings ungdomsavdeling til en klubb i Premier League. I sitt hastverk må man aldri forveksle ferdigheter med potensial.