Den toppfotballspillende direktøren

Hvem: Kristian Høvring (32)

Hva: Høyreback i Vidar og salgsdirektør i Preserv. Gift og har to barn. Har spilt fotball i blant annet Hundvåg, Vardeneset, Mjøndalen, Randaberg og henger fortsatt med i Vidar i 2. divisjon.

– Du har nå sagt ja til å bli med Vidar videre også i 2019. Hvorfor tar du ett år til?
– Jeg fikk lov hjemmefra. Går det opp så er jeg med. Jeg vil bidra med det jeg kan om det går opp med privatliv, jobb og fotball. Så er det sånn at jeg ikke har venner utenom fotballen. Det er ganske greit å få hilse litt på dem også.

– Spilte samvittigheten og så litt inn nå som flere av de andre voksne i klubben ga seg?
– Ja og nei. Det er viktig å tenke på seg selv også. Men jeg håper det kan bidra til noen nye signaturer at jeg ble med videre. Så er det jo også litt samvittighet i spill med noen av de andre voksne ut. I noen av tilfellene var det likevel naturlig. Andreas Westlye sang helt klart på siste verset i fjor. Det var kanskje greit at han ga seg.

– Om du ikke hadde blitt med videre i Vidar ville det vel fort blitt nedtrapping noen divisjoner ned?
– Ja. Det var snakk om Hundvåg. En rolle som spiller og med å bidra lit t mot trenergjerningen samtidig. Nå ble det ikke slik. Men jeg bor der og har ungene der. Det ville vært naturlig.

– Hva jobber du med i det daglige?
– Jeg er salgsdirektør i et selskap som heter Preserv. Det er relatert mot oljebransjen. Vi har noen fotballfolk her. Flere fra Vardeneset. Styrelederen i Sola jobber også her. Derfor blir det ekstra kjekt å slå dem i samme pulje denne sesongen.

– Ikke mange som kombinerer r toppfotball i Norge med krevende direktørjobber i det daglige?
– Det vet jeg ikke. Jeg er bare glad for at jeg kan kombinere det. Det er en del reising forbundet med jobben min. Fotball er positiv stress utenom. I alle fall til en viss grad og så lenge jeg holder nivået.

– Er dette det siste året ditt med fotball på dette nivået?
– Det var det i fjor også. Jeg skal aldri si aldri. Men jeg håper det selv.

– Hva driver deg i en hektisk hverdag til 6–7 økter med Vidar i uken? Det er ikke mange igjen i denne divisjonen over 30 år.
– De unge har ikke sagt at jeg ikke er god nok enda. Det driver meg videre. Når de sier det så gir jeg meg. Jeg liker å spille på et nivå hvor jeg kan hevne meg. Så hater jeg å tape fotballkamper. Derfor håper jeg også på langt flere seirer med Vidar i år enn vi hadde forrige sesong.

– Og hvordan synes du årets Vidar-mannskap ser ut?
– Det har vært greit til nå. Vi har hatt en del spennende prøvespillere inne de siste ukene. Nå skal ikke jeg ødelegge med å nevne navn, men jeg håper klubben kan lande noen av disse. Vi er avhengige av det.

– Blir dette nok en kamp for overlevelse?
– Vi bør vel satse på å holde oss først. Så ta kamp for kamp om vi har nok poeng. Det er en tøff pulje sportslig sett. Jeg tror vi holder oss. Ellers hadde jeg gitt meg.

– Hvilken bok har betydd mest for deg?
–   Shantaram! Det er en spennende historie om en person som rømte fra fengsel i Australia og jobbet for russisk mafia i Bombay. Spenstige greier. Sann historie også.

– Hva gjør deg lykkelig?
– Å vinne fotballkamper. Nå blir kona sur.

– Hvem var din barndomshelt?
– Jeg tør nesten ikke si «Batty» (Bjarte Lunde Aarsheim), men han var naboen min og helten.

– Hva misliker du mest ved deg selv?
– Altfor mye. For mye til å nevne en ting jeg kan greie ut om her.

– Hva gjør du når du skeier ut?
– En tur ut for å spise og for å ta noen øl med gode venner.

– Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?
– Absolutt ingenting!

– Er det noe du angrer på?
– Nei.

– Hvem ville du helst stått fast i heisen med?
– Sigve Kleppa Christensen. Han hadde garantert hatt med seg tequila. Det har han alltid i ryggsekken.