«Forslaget om å øremerke egne midler hos Norsk filminstitutt til norsk spillutvikling og anerkjenne e-sport som idrett er ikke uproblematisk», skriver Annamaria Gutierrez. Her fra et arrangement i Paris. Foto: AFP PHOTO/LIONEL BONAVENTURE

Den nye teknoframtiden

DEBATT: Vi må stille spørsmålet: Hva med kultur midt opp i digitaliseringen?

Av Annamaria Gutierrez, Stavanger Venstre, leder for kommunalstyret for kultur og idrett

Når du leser denne kronikken, har jeg gjennomført mitt fjerde Venstre-landsmøte. Et landsmøte med teknologi som hovedtema. Et landsmøte som også har behandlet en viktig uttalelse med tittelen «Eit rikt og variert kulturliv». Når du leser denne kronikken, har jeg stått på for å få gjennomslag for mine synspunkter gjennom en helg sammen med kunnskapsrike meningsfeller. Debatten er over, arbeidet gjenstår.

Jeg er ikke IT-skolert, og det er kanskje ikke du heller. Samtidig er vi begge nødt til å forholde oss til en rask teknologisk utvikling. En utvikling som i større og større grad kommer til å prege vår hverdag, vår kulturpolitikk og vårt dyrebare demokrati. Siden tusenårsskiftet har digital teknologi endret måten vi arbeider på, måten vi kommuniserer med hverandre og måten vi tar til oss kunnskap på. Få av oss ante i 2015 hva Snapchat var. Den aller første Twitter-meldingen ble sendt 21. mars 2006 av Jack Dorsey og inneholdt meldingen «just setting up my twttr». I dag har USAs president, Donald Trump, utfordret hvordan debatt i det offentlige rom skal foregå med sin egen Twitter-konto. Det må vi ta innover oss, det må vi forholde oss til. Hvordan da?

Vi i Venstre er tekno-optimister og vil ruste Norge for framtida. Samt sørge for at samfunnet og lovverket holder tritt med teknologien som allerede eksisterer – og med den som vil komme. Samtidig må vi ta utfordringene på alvor. Det er utfordringer i forhold til personvern, i forhold til mobbing osv. #Metoo viser en kraft i de sosiale medier, det samme ser vi når statsledere eller statsråder ytrer seg provoserende.

Norge er et av verdens mest digitale land. Nordmenn er høyt utdannet og positive til teknologi og digitalisering. Vi er gode konsumenter av teknologi, men mangler ofte forståelsen for både bakenforliggende algoritmer som kan samle inn data om oss og konsekvensene av våre digitale handlinger. Derfor er det nødvendig å styrke vår digitale kompetanse tidlig og resten av livet.

Folks mediekompetanse er viktig i dagens samfunn – å kunne forstå, evaluere og være kritisk til medieinnholdet man leser og deler. Den nye mediehverdagen fører med seg et mangfold av nye medier og informasjonskanaler.

Tilgangen til informasjon har vokst enormt de siste årene, men de utfordringer det medfølger. Feilinformasjon og «falske nyheter» produsert av aktører uten presseetisk troverdighet begynner å prege den offentlige samtalen, og over halvparten av nordmenn er usikre på om hvilke nyheter som er ekte eller falske.

Folks informasjonsbehov er enormt under større dramatiske nyhetshendelser. Noen av Venstres konkrete forslag til å ruste nordmenn bedre i møte med fremtidens «disruptive technology» er å introdusere kreativitet og kildekritikk tidlig i skolen, samt å styrke Medietilsynets arbeid mot feilinformasjon og «falske nyheter» og gjøre bibliotekene til kunnskapsarenaer i kommunene.

Venstre vil også tilrettelegge for kompetansesentre innen teknologi og digitale løsninger. Tilføre etablerte strukturer oppdatert kunnskap for å møte behovene i dagens samfunn. Ja, politiet og barnevernet trenger kompetanse om ungdommens digitalbruk. Ja, undervisningsinstitusjonene trenger stimulans og støtte til å gjøre mer av sin undervisning tilgjengelig via nett. Ja, miljøer som forsker på og jobber med spillbasert utdanning trenger støtte og undervisningsmidler.

Og ja, vi må kunne stille spørsmålet: Hva med kultur midt opp i digitaliseringen? Forslaget om å øremerke egne midler hos Norsk filminstitutt til norsk spillutvikling og anerkjenne e-sport som idrett er ikke uproblematisk, mener jeg. Spillutvikling med høyt kommersiell potensial skal ikke avspise kulturmidler fra eksisterende tildelinger.

Jeg mener at uten å tilføye friske midler til kulturbudsjettet, vil vi ikke kunne lykkes med denne satsingen og setter kun ulike fagmiljøer opp mot hverandre. Skal vi anerkjenne e-sport som idrett, må vi også kunne stille krav om «Fair play», og be de etablerte miljøene om å bidra med å motarbeide online mobbing av kvinnelige spillere. Skal vi anerkjenne e-sport som idrett, må vi også stille spørsmål ved nivået på premiepottene.

Det er ikke uproblematisk å legge fram forslag om å gjøre endringer i åndsverksloven og å åpne opp for fildeling. Jeg skjønner at de etablerte miljøene, fagforeningene og forlagene reagerer og har friskt i minne hvordan streamingstjenestene har redusert inntektene til musikk- og filmbransjen. Hvis det åpnes opp for fildeling, må vi sørge for at det kommer til gode dem som produserer innholdet, utøverne selv.

Hovedmålet må være å sikre et forutsigbart levebrød til dem, mener jeg. Ved bruk av kryptering og blockchain-teknologi kan vi sikre akkurat dette. Innholdsbruken kan da spores og betales for. Nei, det skal ikke være noen frislipp, men regulering og imøtekomme teknologien som finnes allerede.

Jeg og Venstre vil ta debatten på en konstruktiv måte. Framtiden er her og nå. Vi kan ikke ignorere det, men vi må justere det slik at det skal kunne komme vårt samfunn, våre innbyggere og våre kulturaktører til gode. Det må være det overordnede målet midt opp i all omveltningen.

Samtidig med å diskutere den teknologiske utviklingen må vi heller ikke glemme kommunenes egen rolle i en nasjonal kulturpolitikk. Den viktigste kulturpolitiske innsatsen er lokal og store deler av hverdagskulturen foregår i kommunene. Det er der mennesker møtes. Derfor har Venstres landsmøte gitt en politisk uttalelse om kulturpolitikken i kommunene med tittelen «Eit rikt og variert kulturliv».

Venstre vil vurdere ei statlig forsterkningsordning – en stimuli til kommuner som satsar på kultur og frivillighet for å gi et kulturløft i kommunene. Den foreslåtte verktøykassen vil bestå av å forenkle regelverk og å stille færre krav til rapportering for kulturarbeidere og frivillige aktører på kulturfeltet, styrke kulturprodusenter og aktører som etablerer virksomheter og å satse på folke- og skolebibliotekene.

Debattene under Venstres landsmøter pleier å være spennende, men når  dette står på trykk, vil det virkelige arbeidet gjenstå: Å følge opp egen vedtatt politikk.