«Den mørke, vonde Viking-kvelden»

Forrige gang Viking gikk ned var i september 1986. Gro Harlem Brundtland hadde nylig avløst Kåre Willoch som statsminister og jappetiden gikk mot slutten.

Den gangen vant Viking 6–4 på Stavanger stadion mot HamKam. De gikk i det minste ned med noe som minnet om et smell. Jeg var åtte år og satt ringside.

Følelsen var surrealistisk.

På Alfheim søndag skjedde det helt uten smell. Det var knapt krampetrekninger å spore. Viking var i bunn og grunn ikke i nærheten av å forlenge det som etter hvert ble et uunngåelig nedrykk.

Følelsen min denne gangen var akkurat like surrealistisk.

LES OGSÅ: Burchnall håper å bli med på oppbyggingen

Helt siden Kjell Jonevret forsvant i fjor høst har varsellampene egentlig vært skrudd på. Svensken var kritisk til den stadige nedbyggingen av Viking. Han skjønte hvilken vei det var i ferd med å bære og en del av ham var nok innerst inne glad da klubben tok initiativet for å terminere kontrakten hans.

På samme tid hadde eierne i klubben gitt klare føringer om at det var slutt på pengebruken. Ikke før Viking klarte å vise at de kunne drive noenlunde fornuftig ble det snakk om mer.

Sportslig utvalg i klubben skjønte også hvilken vei det bar. RA vet at de alt forrige høst konkluderte med at dette kun ville handle om å holde seg. Kjell Jonevret forsnakket seg også om saken. Det ble rabalder internt og på sett og vis hans endelikt i klubben.

Eiere og ledelse var leie av at han stadig satte krav og snakket åpent og kritisk. Unge og uprøvde Ian Burchnall kom inn til en oppgave som skulle vise seg å bli for stor.

Likevel kjørte salgsavdelingen på som normalt. 2017 skulle jo selges inn. Pengene fra sponsorene måtte hentes. Som så mange ganger før de siste årene solgte man friskt inn oppblåste målsettinger og håp.

Viking kunne overraske. Det var ungt pågangsmot og ny trener. De mest optimistiske innad mumlet om medaljer på bakrommet.

Slik gikk det definitivt ikke.

Det var mørkt, vondt og trist for veldig mange mennesker da Viking gikk ned søndag.

Selv om den rasjonelle delen av hjernen forsto det for lenge siden, er det noe med øyeblikket. Tidspunktet når det er et faktum. Når det er slutt.

Etter 28 år er det slutt for Viking på øverste nivå nå.

Med en klubb som ligger i ruin – og er nedbygd på de fleste områder – er det all grunn til å frykte at oppholdet utenfor øverste nivå blir lengre enn sist.

Jeg tror de eneste som kan forhindre at det skjer er aktive eiere som igjen finner sammen for å stake ut en ny retning og en ny organisering av klubben.

Og som faktisk legger de nødvendige pengene for å klare det på bordet.