Den menneskelige faktor

I løpet av de neste årene kommer Stavanger-halvøya til å bli perforert av tunneler. Ryfast-komplekset - bestående av Eiganestunnelen, Hundvågtunnelen og Solbakktunnelen - er under bygging. Rogfast står kanskje klar i 2022-2023, mens Rennfast har vært i bruk siden 1992.

Sikkerheten har vært øverst i debatten i forkant av Ryfast-byggingen. Med to løp og rømningsveier mellom løpene for hver 250. meter blir sikkerhetsnivået et helt annet enn for eksempel i Rennfast. Kameraovervåking og annen oppdatert teknologi vil i hvert fall tilsynelatende gjøre Ryfast til en trygg opplevelse. Innvendingen er den menneskelige faktor. Mens Byfjordtunnelen er 5875 meter, vil Solbakktunnelen bli verdens lengste undersjøiske tunnel med 14 kilometer. Statens vegvesen og tunnelplanleggerne gjør det som er i deres makt når det kommer til den planlagte sikkerheten, men hvordan står det egentlig til med den usikre faktoren i det hele; bilføreren? De fleste av oss har etter hvert fått med oss at det er trafikkfarlig å fomle med mobiltelefon, CD-spiller eller radio mens vi kjører, men de færreste tenker særlig over hvor forsterket farene ved distraksjoner blir i en tunnel.

Trafikklærer Bjørn Svendsen ved Hognestad trafikkskole peker i et intervju med RA på eksempler på manglende årvåkenhet ved tunnelkjøring - som i neste runde kan få fatale følger. Hjulspor i veidekket kan trekke en bil over i motsatt kjørebane, plutselig endring av lysforhold kan distrahere, fukt fører til at varmluften må skrus opp eller vindusviskerne settes i gang - alt dette er distraksjoner nokså mange bilførere ikke er klar over.

RAs oversikt viser at åtte personer har omkommet i Rennfast siden åpningen i 1992, seks av dem i Byfjordtunnelen. Ulykkene har selvsagt høyst ulike årsaker, og generaliseringer er risikabelt. Likevel bør enhver ny hendelse med fatalt utfall utløse debatt om sikkerheten. Trafikklærer Bjørn Svendsens utspill om bilistenes egen årvåkenhet er én ting, noe annet er midtdelere og fartsmåling. Mens nye tunneler kommer med to løp, er og blir de to tunnelene i Rennfast-anlegget utstyrt med ett løp og risiko for frontkollisjon. Midtdelere er montert med hell på mange veistrekning på E 39, hvorfor ikke gjøre et forsøk i Rennfast også? Overvåking av farten er i seg selv en risiko slik det er gjort i Rennfast. Alle bilister som har kjørt gjennom tunnelene mer enn én gang, vet hvor kameraene står, og bremser opp i tide. Denne kjøringen i rykk og napp er i seg selv uheldig, spesielt fordi bilistene har det med å gi ekstra mye gass når de er forbi overvåkingssonene. Antakelig er gjennomsnittsmålinger og flere sivile politibiler på veiene en mer effektiv måte å overvåke trafikken på.

Uansett sikkerhetsnivå vil det være sjåførene som er risikofaktorene i Ry- og Rogfast-tunnelene. Dén tanken må vi begynne å forholde oss til.