Nyheter

Den første julen uten pappa

Selv om julen har vært fin, passet det ikke helt for Mathea og mamma Malin å si «god jul» i år. Det føltes ikke helt riktig uten pappa.

I fjor var alle de nærmeste hjemme hos familien Johnsen for å feire jul. Pappa Ståle var syk, og selv om de ikke snakket om det, visste de at dette var den siste julen alle var samlet.

Under treet lå en liten gave til Mathea (13) fra pappa. Det var en sølvmedaljong med to bilder inni. Han ville ikke at Mathea og Malin skulle glemme de gode minnene. Det var veldig viktig, sa han.

– Jeg bruker den bare ved spesielle anledninger. Jeg bruker den på julaften og bursdagene våre, og på den sjuende hver måned. Da føles det som om han er nærme meg, sier Mathea.

Fra tre til to

Noen måneder senere, i april 2016, ble familien på tre redusert til en familie på to. Etter et intenst halvår med sykdom og cellegift døde Ståle natt til torsdag 7. april.

For Mathea tok det noen måneder før hun forsto at han ikke kom tilbake.

– Jeg ville ikke innse det, tror jeg. Jeg gikk på skolen dagen etter han døde, og på håndballturnering i helgen, sier hun, og legger til at det har vært til god hjelp å snakke om det. Både med mamma og med andre som har mistet noen.

– Jeg tror jeg og mamma har det mest åpne forholdet i hele Stavanger. Jeg kan fortelle henne alt, sier Mathea, mens Malin nikker, og sier det er viktig å bruke tid på å snakke og lytte til hverandres følelser.

– Vi har reagert forskjellig på sorgen, og det er noe vi må ta hensyn til. Fellesnevneren er at vi har vært veldig åpne om dette overfor skole, venner og jobb – både før under og etter sykdommen. Det tror jeg har hjulpet oss veldig. Du kommer lenger ved å få det ut, enn å holde det inne, sier Malin.

Les også: Aurora har ikke fått julepresangen sin. Posten etterlyser avsenderen.

Det blir bedre

Selv om julen i år har vært annerledes og rar, har den også vært fin.

– Pappa ville at julen skulle være fin selv om han ikke er her lenger. Derfor ble det en fin jul, sier Mathea.

Likevel har det ikke passet helt å si «god jul» for familien. Det har ikke føltes helt rett med en tom plass rundt bordet. Og selv om julen er en tid for kjærlighet og å være sammen, er det hverdagene som er tyngst. Som når Mathea kommer hjem fra skolen til tomt hus, eller når Malin må gjøre de tingene Ståle vanligvis tok seg av. Og aller mest savner de humoren hans.

– Det er tungt og vanskelig, men livet går videre. Det må det gjøre, og det blir bedre etter hvert, sier Malin.

Blanke ark

Den lille familien har bestemt seg for at 2017 skal bli deres år. En slags ny start, med blanke ark. De skal reise litt, og bruke tid på hverandre. De har allerede vært på hytta i Finnmark og plukket bær og sløyd fisk, og i vinterferien skal de på hyttetur til Lillehammer sammen med venner.

– Det viktigste er at vi har tid sammen, og fortsetter å lytte til hverandre. Og å sette av litt mor og datter-tid. Det tror jeg er viktig i en hektisk hverdag, sier Malin.

– Det er vondt uten Ståle, men jeg tror vi kommer styrket ut av det til slutt.

Les også: Julefeiringen som redder liv

Kreftforeningen anbefaler åpenhet

Aleksandra Latinovic driver Kreftforeningens Treffpunkt, som er en gratis møteplass for barn og unge som er pårørende eller etterlatte. Hun anbefaler å ha en god dialog med barn som opplever sykdom eller død i nærmeste familie.

– Treffpunkt er rutinebasert, fordi barn føler seg trygge med faste rutiner, sier Latinovic, og forteller at de samles annenhver torsdag, og at det er åpent for alle.

Hun vet det kan være vanskelig å snakke med barna dersom noen i nær familie er syke, eller har dødd, men hun sier det viktigste er å være åpen og ærlig med dem.

– Hvis barn ikke vet, kan de lett få dårlig samvittighet og tenke at en sykdom eller dødsfall er deres feil. Det viktigste er derfor å være ærlig og informerende, og kanskje få hjelp på sykehuset til å forklare ting. Det er også viktig å ikke undervurdere barna og deres forståelse, sier hun.

Les også: Persson lå i senga til over jul. Tredjedag sto han opp. Og begynte å skrive på boka som skulle endre alt...

200.000 henvendelser

Også Kirkens SOS vet at det kan hjelpe å snakke med noen, dersom en har det vondt. Rundt høytider og ferier, og når andre tilbud stenges, opplever Kirkens SOS at flere tar kontakt.

De har ikke tilbud ansikt til ansikt, men en døgnbemannet krisetelefon.

– Vår hovedoppgave er å være et lyttende medmenneske. Vi kan ikke gi konkrete tips eller råd, men vi kan prøve å forstå situasjonen, vise interesse og være tilgjengelige, sier daglig leder i Kirkens SOS Rogaland, Signe Bøe Trodahl.

Hun sier krisetelefonen har rundt 200.000 besvarte henvendelser per år, og i tillegg har de også en chattefunksjon på nettsidene.

– Vi har åpent døgnet rundt, hele året, og er her for alle som trenger et medmenneske, sier Bøe Trodahl til RA.

Mer fra Dagsavisen