Den dyrekjære poengmaskinen

Hvem: David Morley (28).

Hva: Hockeyproff fra Ontario i Canadasom nå spiller for Stavanger Oilers. Tidligere spilte han for Lillehammer. Gift og har hund. En av de laveste spillerne i Get-ligaen, men også en av de aller beste. Kjent for sitt fantastiske samarbeid med rekkekamerat Stephan Vigier.

Hvorfor: Ble nylig stygt skadet i toppduellen mot Storhamar.

– Du brakk kragebeinet ditt mot Storhamar – hvordan har du det nå?

– Nå handler det om å komme gjennom de første og vondeste ukene. Så skal det tas nytt røntgen. Etter noen uker vil jeg starte med opptrening.

– Hvor lenge er du ute?

– Siden jeg fikk skaden har jeg snakket med mange spillere om det. Både her i klubben og hjemme. Det er en vanlig skade. Alle virker å ha forskjellige svar. Legen sier også at det er forskjell. Kropper heles i ulikt tempo. Det er viktig å ikke prøve seg for tidlig. Det kan gi tilbakeslag.

– Hvordan blir skadeperioden – skal du være her? Hjem for jul?

– Kona og jeg booket tur til Sverige rett før kampen mot Storhamar. Dit skal vi dra. Vi snakket om å reise hjem til Canada i julen, men vi har hund og blir nok her. Vi drar kanskje til Sirdal for å finne snø. Jeg tror ikke det blir snø her.

– Savner du snøen?

– Ja! Dette kan potensielt sett bli første vinter i livet jeg opplever uten snø. Det var mye på Lillehammer. Også da jeg spilte i Minnesota før det – og ikke minst hjemme i Canada.

– Hvordan er det mentalt å få en slik skade når laget er i en seiersrekke?

– Det mentale er halve utfordringen med langtidsskader. Jeg skjønte det med en gang da jeg ble truffet. Det første du håper er at det ikke ødelegger hele sesongen og sluttspillet. Det var dårlige nyheter, men samtidig gode i den forstand at det var et rent brudd. Jeg prøvde å fortelle meg selv at dette kunne vært verre, men det er jo irriterende nå som vi har vært så gode. Jeg satser på å spille mer før serien er slutt – og rekker nok sluttspillet. Samtidig må jeg være mentalt forberedt på at det kan ta lengre tid enn jeg kanskje tror.

– Frykter du at motstanderne vil «gå etter» kragebeinet ditt nå?

– Planen er å være helt frisk når jeg spiller igjen slik det ikke er et tema. Samtidig er jeg vant med å spille med gullhjelmen. Da er du blink uansett.

– Hvorfor har dere vært så gode de siste åtte kampene?

– Husk at vi startet sesongen med nye trenere, mange nye spillere og nytt system. Det setter seg ikke over natten. Kjemi tar som regel tid. Nå har vi sett hva som skjer når dette smelter sammen. Vi vinner hjemme, er jevne i prestasjonene, gode i over- og undertall og vi klarer å holde på ledelser.

– Hva vil et seriegull bety for deg?

– Jeg har noen collegemesterskap hjemme, men ikke noe i Norge. For hvert år her har jeg kommet nærmere. Følelsen av å se Storhamar-spillere kaste hansker og utstyr i luften i fjor sitter enda i. Jeg har enormt lyst til å oppleve det samme. Det har skjedd ofte her i byen. Selv om Bjorkstrand snakker mye om en dag av gangen går dette i rett retning.

– Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Jeg er sportsidiot og det går mest i hockeylektyre. Theo Fleurys biografi «Playing With Fire» er en sterk historie. Han ble misbrukt som barn. Jeg møtte ham også i St. Cloud. Da stakk han innom garderoben vår. Ettersom han er en liten spiller relaterer jeg meg også til stilen hans på isen. Boken til Sean Avery kan også anbefales.

– Hva gjør deg lykkelig?

– På julaften pleier kompisgjengen min å leie en isflate for å spille. Ettersom hockey, familie og venner er det jeg setter høyest er dette noe jeg savner veldig. Nå er det vanskelig å få til fordi jeg spiller i Europa.

– Hvem var din barndomshelt?

– Jeg vet ikke helt om jeg hadde kun én, det endret seg litt. Men jeg så veldig opp til Ray Whitney.

– Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg kan bli for streng med meg selv og frustrert over feil. Sjansen på åpent mål mot Sparta nylig ville jeg ha irritert meg grønn over da jeg var yngre, men jeg er bedre til å håndtere det nå.

– Hva gjør du når du skeier ut?

– Da leier vi en hytte med venner. Gjerne ved vannet og nyter livet i solen med de nærmeste.

– Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Slik verden er nå er det mye å velge i, men dyrs rettigheter står meg nært. I julen har vi de siste årene droppet gaver. I stedet tar alle med 100 dollar og navnet på en veldedig organisasjon. Så trekker vi organisasjonen som skal få alle pengene. Selv la jeg en organisasjon som ivaretar hunder i potten sist.

– Er det noe du angrer på?

– Jeg har akseptert det meste og tatt lærdom av det. Feilene har tatt meg dit jeg er nå.

– Hvem ville du stått fast i heis med?

– Donald Trump. Han gal! Jeg ville gjerne plukket litt i hjernen hans.