Volden på Vaulen

LEDER: Alvorsprat om konsekvenser av vold og foreldreengasjement i ungenes nærmiljø, er også forebyggende, skriver Bjørn G. Sæbø.

Den ekstreme volden som ble utøvd mot en 15 år gammel gutt på Vaulen i begynnelsen av mai, har ført til politisk debatt om hva som må gjøres for å unngå tilsvarende grusomheter. Kristoffer Sivertsen (Frp) krever strengere straffer og vekk med silkehanskene, mens Jone Andersen (FNB) vil satse forebyggende med mer bydelspoliti.
Det er interessant å lese Sivertsens innrømmelse av Frps dårlige uttelling på justissektoren – partiet satt med en håndfull justisministre fra 2013 til januar i år – tydeligvis uten at det ble tatt et oppgjør med silkehanskene. Som tidligere statssekretær i Justisdepartementet bør Sivertsen vite at vold i ungdomsmiljøer er et spørsmål der svaret ikke alltid er strengere straff.

LES OGSÅ: Politiet ber om foreldrehjelp

Sosiale medier som spesielt TikTok og Snapchat gjør det lett for ungdommer å avtale treffsteder i helgene. Å møte hverandre – selv med koronarestriksjoner – er en selvfølge, baksiden er derimot todelt. Sosiale medier med geolokalisering fører gjerne til en stor opphoping av personer, og de samme sosiale mediene kan misbrukes til å dele voldsepisoder. Å få «anerkjennelse» for å ha mishandlet andre og deretter dele videoer, kan virke oppmuntrende på voldsutøvere.


Tre personer er siktet for volden på Vaulen, og så sant de er over 15 år er de strafferettslig ansvarlige. Gjerningspersonene må ta sin straff, men forebygging av ungdomsvold er et komplisert samspill. Politiet må være til stede fysisk og via nettpatruljer, natteravnene må oppsøke steder der yngre ungdommer holder seg i sommerhalvåret, men ikke minst må foreldrene engasjere seg. Mange ungdommer lever parallelle liv på sosiale medier, der det er vanskelig for foreldre å følge med. Alvorsprat om konsekvenser av vold og foreldreengasjement i ungenes nærmiljø, er også forebyggende.