Vi trenger en nullvisjon for avfall

KRONIKK: Det er et stykke igjen til vi har et samfunn med null søppel, skriver Paal Kloster.

Av: Paal Kloster, kommunestyrerepresentant for SV i Stavanger

Vi må lage samfunnet vårt slik at vi ikke produserer avfall. Med inspirasjon fra nullvisjonen i arbeidet med trafikksikkerhet må visjonen bli: Ingen ressurser på avveie.

En gåsenebbhval som strandet og ble avlivet på Sotra i Hordaland i 2017, har blitt kalt plasthvalen. Den fikk dette navnet fordi forskere fant store mengder plast i magen til dyret. Funnet skapte overskrifter i medier over hele verden, og mye oppmerksomhet rundt det globale problemet med marin forsøpling. 

Søppel er egentlig ressurser som blir behandlet på feil måte. I et naturlig økosystem inngår alle ressurser i et kretsløp, og menneskenes samfunn skulle ideelt sett også fungert på denne måten. Sirkulær økonomi er et begrep som har blitt allment kjent, og Norge kunne vært i forkant av omstillingen til et slikt samfunn hvis vi ville.

KOMMENTAR: Lærte vi egentlig noe som helst av Jens Bjørneboe?

På noen områder har vi blitt mye flinkere til å ta vare på ressurser og ombruke eller gjenbruke disse, enten det er metall, papir, glass og noen andre materialer. Men den totale avfallsmengden har likevel ikke gått særlig ned. Det kastes for eksempel store mengder mat som ikke kommer fram til forbrukerne i det hele tatt, og butikkene kaster også alt for mye mat som ikke blir solgt før de går ut på dato. 

I tillegg sløser vi med energi. Energibesparende tiltak alene kunne ha gjort det helt unødvendig å bygge mer vannkraft eller vindkraft, og vi kunne i stedet hatt glede av den uberørte naturen.

Tilbake til nullvisjonen: Etter at rasjoneringen av biler ble opphevet i 1960 økte trafikken dramatisk, og ulykkestallene steg i takt med trafikkøkningen. Det verste året var 1970, med 560 trafikkdrepte i Norge. Det har lenge blitt arbeidet målrettet og systematisk for å øke trafikksikkerheten. Fra 1975 ble bruk av bilbelte påbudt for fører og forsetepassasjer i alle biler under 3,5 tonn der bilbelter var montert. Fra 1984 ble det påbudt at nyregistrerte biler også skulle ha bilbelter i baksetet, og fra 1985 ble det innført bruksplikt. Bilene og veiene har blitt bedre, og det har også trafikkopplæringen. Stortinget vedtok nullvisjonen i 2002. Dette året døde 310 mennesker i trafikken. I 2017 omkom 106, i 2018 omkom 107 og i 2019 omkom 109 mennesker i trafikken. Selv om tallet på trafikkdrepte ikke har kommet ned mot null, så er resultatet av innsatsen svært vellykket. Det har vist seg at nullvisjonen har virket.

LEDER: Ap mumler om Greater Stavanger

Vi må arbeide oss bort fra bruk og kast til bruk og gjenbruk. Som samfunn må vi sammen sørge for alt det vi trenger er laget slik at det kan gjenbrukes, ombrukes eller at materialene kan bli gjenvunnet og resirkulert. For eksempel burde et kjøleskap vært laget slik at alle komponentene kunne byttes ut med reparerte deler etter hvert som de slites ut, og at alle materialene til slutt kunne gjenvinnes og være råstoff for nye produkter.

Det er et stykke igjen til vi har et samfunn med null søppel. Men hvis vi greier å bli enige om en slik visjon, har vi både kunnskap og ressurser til å komme ganske nær. Det har nullvisjonen fra 2002 vist oss.