Vår i sikte - tross alt!

DEBATT: I dag så jeg et lite og pjusket, men du verden så standhaftig vårtegn. I taus protest til alle dystre spådommer fra klimaforskere og meteorologer: inne ved uthusveggen stakk en liten hestehov hodet opp av sand og søle.

Av: Einar Ebbesen

Vitenskapsfolk, meteorologer og miljøvernere spår ille om verden og om fremtiden i sin alminnelighet. Vi kan få overoppheting, jordskjelv, ekstremvær og alskens miljøkatastrofer - det er ikke måte på ekspertenes dystre spådommer.

Ikke desto mindre er jeg optimist. For i dag så jeg et lite og pjusket, men du verden så standhaftig vårtegn. I taus protest til alle dystre spådommer fra klimaforskere og meteorologer: inne ved uthusveggen stakk en liten hestehov hodet opp av sand og søle. Vel var den pjusket og uryddig, men du verden så solgul og optimistisk!

Tør vi flytte blikket bort fra tv- eller pc-skjermen, kan vi få øye på flere oppløftende tegn i tiden.

Oppe i bakken står en seljebusk, grå og stormpisket - men full av gåsunger! I ren forakt for sørvestkuling og brutale haglbyger, demonstrerer den sin tro på lys, vår og nytt liv.

I lengre tid har vi hatt det grått, vått og hustrig. Men mellom bygene har jeg vært ute i hagen, og har kjent den vårlige lukten av regnvåt lyng og mose. Og i bedene begynner krokus, liljer og andre løkvekster å strekke hals. At det bare er tidlig mars, overser de elegant.

Mange med meg har sikkert også lagt merke til at sist det var klarvær, var det fin, lys himmel å se vest i havet langt utover ettermiddagen. Jo visst er dagene blitt lengre - ifølge almanakken om lag vel fem timer lengre enn ved vintersolverv.

Med lyset og våren kommer de første trekkfuglene. 

For mange med meg er det et like stort eventyr fra virkeligheten hver gang. Moderne mennesker har naturlig nok ikke det nære forholdet til trekkfuglene som vi som vokste opp for en mannsalder siden. Den gangen var det viktig at tjelden og grågåsa dukket opp når de skulle. I dag er man mer opptatt av Melodi Grand Prix og hvem som får Oscar. 

At det er nye tider, må vi bare godta, men det klarer ikke legge noen demper på oss med den ”gamle” tiden i blodet: Vi som får raskere puls når vi ser den første tjelden stå reisetrøtt og litt pjuskete på en stein i fjæra, slik forgjengerne har gjort tusenvis av tidlige vårdager før. Vi som teller dager og jubler når de første fiskemåkene lander nedenfor vinduet og kikker forventningsfullt etter noe spiselig. Mange er svært lite glad for å ha fiskemåkene rundt huset i vår- og sommerukene, og man diskuterer forskjellige måter å bli kvitt dem på. For egen del kan jeg bare gi min fulle tilslutning til Petter Dass’ hyllest til den lyse årstiden - inkludert fuglesang og måkeskrik - som er like om hjørnet:
”O  Sommer kjærkommen til alles Behag,
Paa hvilken at Natten den lyser som Dag
Og Fugler sin Skabermand love!”

God vår til alle vestlendinger.