Utsira og Stavanger

LEDER: FNB og Frp angriper det de mener er en systematisk skjevfordeling med utgangspunkt i krisemidlene, skriver Bjørn G. Sæbø.

Utsira og Stavanger utgjør ytterpunktene i Rogaland med henholdsvis 192 og 140.000 innbyggere. Arbeidsledighetsstatistikken for juni viser også to rake motsetninger. Den lille øykommunen vest for Haugesund har 0 arbeidsledige ifølge Navs juni-tall, mens Stavanger har 5,5 prosent av arbeidsstokken gående arbeidsledige – en oppgang på 117 prosent sammenlignet med samme måned i fjor. At det blir satt inn ekstraordinære tiltak for å avhjelpe en ekstraordinær koronasituasjon, skulle bare mangle. Forutsetningen er at tiltakene treffer sånn noenlunde.

Ifølge Aftenbladet har fylkeskommunens forsøk på å fordele statlige krisemidler ført til at Utsira får 3600 kroner pr innbygger, mens Stavanger har endt opp med 27 kroner pr innbygger. Med tanke på Utsiras 0 i statistikken over arbeidsledige mot Stavangers 4238 er skjevfordelingen så absurd at den mer ser ut som et arbeidsuhell enn et administrativt vedtak i fylkeskommunen. Ifølge samme avis kommer pengene fra Stortingets krisepakke til kommunale næringsfond, der Rogalands andel var 32,2 millioner kroner. Rogaland fylkeskommune har fordelt 700.000 på hver kommune – resten er fordelt etter innbyggertallet og antallet arbeidsledige.

FNB og Frp angriper det de mener er en systematisk skjevfordeling med utgangspunkt i krisemidlene. Krisepakkeløsningen er en dårlig sak for fylket, der man administrativt ser ut til å ha glemt at pengene skal gå til kommuner med høyest arbeidsløshet – og at disse kommunene ofte er de største. Mens den ordinære strømmen av penger fra staten til kommunene følger et omfordelingsprinsipp om at de store og rike skal gi til de små og fattige, er meningen med krisepakker at de skal rettes inn mot arbeidsløshet. Denne nyansen er glemt i fordelingen av krisepakken, noe som gjør fylkeskommunen enda mer utsatt for kritikk fra politikere som ikke ser poenget med dette forvaltningsnivået.