Urettferdigheten i det norske arbeidslivet

DEBATT: Vi som er barn av innvandrere ser det, opplever det og vet veldig godt hva det betydde for oss og foreldra våre.

Av: Seher Aydar, 1. vara for Rødt på Stortinget

Mens mediene er mest opptatt av metadebatter om rasisme og stortingsflertallet ser bort, strever folk i hverdagen. Men kan vi egentlig føre en antirasistisk debatt uten å snakke om arbeidsliv?

De av oss som blir kategorisert som «ikke-vestlige innvandrere» med utdanning fra norske lærersteder har fortsatt høyere arbeidsledighetsrisiko enn «ikke-innvandrere». Vi som er barn av innvandrere ser det, opplever det og vet veldig godt hva det betydde for oss og foreldra våre.
Vi vet at de økonomiske og sosiale forholda vi har vokst opp i henger tett sammen med hva slags arbeidsliv vi har, og vi vet at rasisme har forsterket dette. Vi vet det, fordi tall om arbeidsledighetsrisiko ikke bare er statistikk, det er livene våre.

Regjeringen vet det også. Det står om det i regjeringas handlingsplan mot rasisme. Likevel gjør de nesten ingenting. Men på samme måte som vi ikke kan bremse klimatiltak fordi det finnes klimafornektere, kan ikke vi utsette tiltak mot rasisme fordi noen på ytre høyre fornekter at det finnes.

DEBATT: Flere tog, ikke flere direktører

Tusenvis demonstrerte til støtte for Black Lives Matter fordi vi trenger forandring, fordi vi har fått nok av rasisme. Vi som har alt å tape på rasisme har ikke tid til en lang metadebatt før vi ser handling. Sånt er kanskje interessant for en akademisk middelklasse, men det er fjernt fra livene våre og de endringene vi ønsker oss.

Nå må det snart bli plass til å diskutere konkrete tiltak mot rasisme, og det bør starte med at vi prater om arbeidslivet.
Regjeringa anerkjenner selv at innvandrere blir diskriminert i arbeidsmarkedet. 9 av 10 mener at innvandrere skal ha like muligheter i arbeidslivet. Regjeringa er derfor i utakt med både seg selv og folk flest når de ikke gjør noe for å rette opp denne urettferdigheten.

Regjeringen har publisert sin handlingsplan mot rasisme. Det er noen gode intensjoner der, og arbeidsliv er nevnt, men det er behov for flere konkrete tiltak.

Regjeringa kan starte med tiltak mot diskriminering i ansettelsesprosesser, sørge for at arbeidsrettede tiltak gjennom NAV fører til fast jobb, og at ungdom får erfaring fra arbeidslivet.

Arbeidsrettede tiltak gjennom NAV er en praksisplass-ordning som innebærer at arbeidssøkere blir plassert på en arbeidsplass, men uten at de får ordinær lønn. Men ordningen fungerer dårlig og plasserer mange med minoritetsbakgrunn på et C-lag i arbeidslivet. Ifølge en FAFO-rapport mener flertallet av LOs tillitsvalgte at folk på arbeidsrettede tiltak i mange tilfeller utfører ordinært arbeid. De gjør altså samme jobben, men får dårligere betalt.
Rødt mener derfor at det må stilles krav til arbeidsgiver slik at arbeidsrettede tiltak sikrer folk en jobb, og at det ikke i praksis blir gratis eller billigere arbeidskraft. Ordninga må i stedet utformes for å gi kompetanse, arbeidserfaring og betalt arbeid.

DEBATT: Alle skal med, også i koronatider!

Rødt fikk gjennomslag for ekstra midler til den kommunale ordninga med sommerjobber for ungdom i Oslo. Vi vil forbedre og utvide ordninga med sommerjobber for ungdom slik at det fører til lønnet arbeid.
Da kan ungdommer som ikke har foreldre med stort nettverk også få mulighet til å skaffe seg jobb.